26.november 2000 var Håvald Slåtten og jeg på vei til Serbia med hjelp til fattige og lidende der.. På flyet fra Køkøbenhavn ble vi sittende med en livsinspirerende hyggelig dame.  Det viste seg at hun var sjef for Københavns sosialpsykiatriske tjenester.  Navnet hennes var Anse Leroy.  Psykiater.  Vi spøkte med noen ting - våre egne små tvangshandlinger når vi var ute på reis - nevrotisk sjekking om vi har penger, pass og billetter etc..   Da sa jeg til henne: 

"Du som er psykiater har vel en diagnose på dette - du har 400 å velge mellom?"

Anse så  lystig bestemt på meg - med et overbevisende selvsikkert smil:

"Unge mann, jeg skal forsikre deg, jeg har aldri brukt en eneste en av dem.  De hjelper ikke"
(Nå tror jeg at hverken  Anse ikke mener at diagnoser bare et tull -  men ofte hjelper de oss lite ......")

Vi ble meget gode flyvenner.  Hun var på vei for å hjelpe fattige i Romania - og vi møttes igjen i Wien på vei hjem 3 dager senere. Siden har vi holdt kontakten pr. e-mail.   Hun var vært innom min hjemmeside, og sier at hun gledet seg over den. Vi deler de samme lengsler for fred, rettferdighet, frihet, vennskap....  Og har forhåpentligvis  møttes vi ikke for siste gang!

Anse var i seg selv en kilde til psykisk helbredelse med sin vennlige, aksepterende og kjærlige  væremåte.  Ganske raskt måttte folk få håp, se muligheter, og føle seg bedre? 

Jeg vil aldri glemme flyturen vil Wien/Beograd og Anse  - hun skal være et forbilde og inspirasjon for meg.
 

Hun er også engasjert i noe som heter kalles Clubhouse. På hjemmesiden til Clubhouse står det:
 
 

Se også: http://www.iccd.org/iccd_library/articles/ANDERSON.html
http://www.fountainhouse.org/history.html
 

Psykiatriens livstidsdom.  Av spesialist i klinisk psykologi  Reidun Ueland  NY  16.10.03

Tilbake til hovedside
Tore lende