Ingeborg Eliassen 

Hadde de internasjonale militære troppene blitt trukket ut av Balkan i dag, ville det blitt krig i morgen. I Kosovo kan vi overhodet ikke begynne å tenke på å avslutte engasjementet på svært lenge, sier Carl Bildt, den tidligere svenske statsministeren og høyreparti-lederen som siden i fjor har vært Kofi Annans fremste representant på Balkan. 

I går var han hentet til ONS i Stavanger for å snakke til næringslivsledere om internasjonal konfliktløsning. Det har han god greie på, på godt og vondt: Bildt var tidligere med på de mislykkete diplomatiske forsøkene på å få slutt på Bosnia-krigen, sammen med norske Thorvald Stoltenberg. 

Konfliktene på Balkan er dype og blodige. Men Bildt har ikke rare armslaget der han skal gi råd om hvordan for eksempel Kosovo skal bli et fredelig, flerkulturelt demokrati, slik verdenssamfunnet har bestemt at det skal. 

Uten armslag
Vi kommer ikke videre før det blir et regimeskifte i Serbia. Dermed vil mye avhenge av valget der 24. september. Så lenge den serbiske ledelsen består av folk som er ettersøkt av krigsforbryter-tribunalet i Haag, kan vi ikke ha noe med den å gjøre, ifølge sanksjonene i FNs sikkerhetsråd. Og det er ikke lett å løse en konflikt mellom to parter der man bare har kontakt med den ene siden, sier Bildt til Aftenbladet. 

«Før eller siden» vil det bli et regimeskifte i Serbia, mener han. Men ikke nødvendigvis i de forestående valgene, som Bildt mener ikke vil bli frie, og der han tror president Slobodan Milosevic vil bruke alle sine muligheter til å manipulere til sin fordel. 

Ikke snille av boikott
Greier han dessuten å få velgerne til å se valget med sine øyne altså som et valg om Nato kan han vinne, tror Bildt. Dermed kan FN, Bildt og verdenssamfunnet stå overfor nye år uten handlingsfrihet overfor det isolerte Serbia. 

Ja, men vi har i så fall ikke noe valg. Når stater ledes av personer som er anklaget av FNs krigsforbryter-tribunal, kan vi ikke ha kontakt med dem. Det er en ulykkelig situasjon, men alternativet er å undergrave vedtak i FNs sikkerhetsråd. 

Carl Bildt tror ikke at isolasjonen av Serbia gjør serberne snille: 

Hvis målet var å få et annet regime, har den ikke lykkes hittil. Stemningen blant serbere er skeptisk og sterkt anti-vestlig. Og det kan jeg delvis forstå. Men den er svakere hos unge enn hos eldre og det må være vårt håp, sier Bildt. 

Nato i et hjørne
Han ble utnevnt til jobben på Balkan på tross av amerikanske motforestillinger de likte ikke Bildts kritikk av Natos bombekampanje i fjor vår. Bildt mente Nato måtte være innstilt på å sette inn bakkestyrker, og at bombingen forverret flyktningekrisen. 

Halvannet år etter: Var det smart å bombe Jugoslavia? 

Det var ikke smart å male seg inn i et hjørne som gjorde at man måtte bombe. Og man trodde at litt enkel bombing kunne løse en komplisert situasjon. Det skjedde ikke. 

Løste bombingen noen av problemene?
Snakk med det albanske flertallet i Kosovo, og de vil si ja. Men hvis man tror at kvaliteten på et samfunn vises i hvordan det behandler minoritetene sine, er svaret nei. Over 800.000 mennesker er kommet tilbake til Kosovo. Men 200.000 andre har reist. 

Kolonien Kosovo
28. oktober skal det holdes lokalvalg i Kosovo, som et første lille skritt for å unngå at Kosovo blir en permanent Nato-koloni. I dag heter kongen av Kosovo Bernard Kouchner og er fransk leder av FN-operasjonen. Men på papiret skal makten gradvis overføres til sivile, lokale strukturer. 

Bildt er bekymret for hvordan valget skal gå: Det er blitt farlig å være politisk moderat. Den økende volden fra ekstreme krefter rammer blant andre tilhengere av LDK, partiet til poeten Ibrahim Rugova. 

FN og Nato må ta veldig bestemte skritt mot den økende volden. Vi må gripe inn mot de ansvarlige, selv om det skjer med risiko for FN og Nato. 

Ikke alle hjem på likt
Volden og den materielle elendigheten er to åpenbare grunner til at 6.000 kosovo-albanere i Norge ikke har lyst til å reise hjem. Regjeringen er imidlertid fast bestemt på å få dem tilbake, om nødvendig med tvang. Bildt støtter prinsippet albanerne fra Kosovo trenger ikke lenger vern utenlands. 

Men det er viktig at ikke alle blir sendt tilbake på en gang. Dette må koordineres for at infrastrukturen i Kosovo skal tåle det, sier Bildt. 

I år bruker Norge rundt to milliarder kroner i Kosovo. 1,8 av disse går til den militære KFOR-styrken, der over 1.000 norske soldater deltar. KFOR blir nødt til å ta seg mer av ikke-militære, men helt nødvendige oppgaver framover, mener Bildt. De er nødt til å være innstilt på å opprettholde ro og orden, for så lenge det ikke fins, vil det være utrygghet i Kosovo, sier Carl Bildt. 

ingeborg.eliassen@stavanger-aftenblad.no

Les om møte med serbisk major
En serbisk/verdens-tragedie

Tilbake til Tore Lende's hjemmeside