SPINOZA, NÆSS OG JESUS
Arne Næss har skrevet en bemerkelsesverdig bok om Spinozas filosofi:
"De frie mennesket". Det er "evangelisten" Næss som
tolker han som av mange blir kalt "filosofen". Boken er tatt imot med
takk og ærbødighet. Hva har så duoen Næss/Spinoza
for oss etterfølgere
av Jesus? Næss kaller seg Spinozist! Spinoza har mange sett på
som en
rasjonalist, gudsfornekter og samfunnsfiende. Han ble også utstøtt
av
den jødiske synagogen for sine kjetterske tro.
Lesingen av denne boken utvidet min tro, og levendegjorde min
hengivenhet til den oppstandne Jesus. Den kom med glede. Jesus
forkynte om Guds rike, den evige Guds lover og prinsipper. Gudsriket
var kommet nær, ble tilgjengelig og synlig. I romerbrevet snakker
Paulus om hedningene som av naturen kjenner Guds lov i sitt hjerte
uten at noen
har lært dem.. Han snakket også om at hele skapningen som
er smerte og
fødselsveer i lengsel et Guds fulle virkeliggjørelse
i verden gjennom
sine barn.
Dette er den lengselen jeg tror Spinoza var grepet av, han utforsket
den
med en slags hellig glede og iver. Han snakker om at det største
er å
elske Gud av hele sitt hjerte og å elske og glede seg over sine
venner/menenskene.
Næss mener at Spinoza bekjenner seg til en personlig Gud, mens
Næss selv
ikke gjør det. Men Næss gleder seg over de Guds lover
som "filosofen"
beskriver. Frihet er å elske Gud og mennesker. Å leve ut
sin
egentlige natur og bestemmelse. De som drives av de "passive
affekter" (hat, misunnelse, pengekjærhet o.s.v.) er slaver, men
de
som elsker Gud og sine medmennesker er frie og glade- de drives av
de
"aktive affekter". Det var vel også det mesteren fra Nasaret
også
snakket om?
Veien til frihet er: "Conatus" - streben og lengselen etter kjærligheten
og Gud. Dette gir seg uttrykk i vennskap, vennskapssirkler, som igjen
er
et uttrykk av Gud. Det er ingen fiender, bare potensielle venner. Boken
er et kall til vennskap og fred, til respekt og tillit.
Slik Næss forstår Spinoza, var han ingen (total) fatalist
(determinist),
men veien til frihet var universets lover. Mennesket var skapende i
seg selv, og kunne bli opphav til nye årsakskjeder. Denne skapende
frihet måtte vinnes - ved oppøvelse av "ratio". Spinoza
snakket om 3
typer erkjennelse. Den ypperste var ratio - som innbefattet hele vårt
vesen og føleser - intuisjon. Tankene går til Jesus som
snakket om sannheten skulle sette
oss fri. Sannheten var ikke sett dogmer og lover. Sannheten var en
dyp
erkjennelse (hele vårt hjerte) av en person - Gud inkarnert.
Næss nevner fellestrekk mellom Gandhi og Spinoza. Indiamisjonæren
og
evangelisten Stanley E Jones var en nær venn og beundrer av Gandhi.
Han
uttrykte at Gandhi i hans oppfatning var det "største" mennesket
som
hadde levd. Jones forsøkte å overbevise Gandhi om oppstandelsens
realitetet, uten at han noen gang lyktes med det. Gandhi ba om at 100
misjonærer lik Jones måtte bli sendt til India fra USA!
Det finnes fellestrekk, så langt jeg kan se, med Stanley Jones's
tanker
og Spinoza/Gandhi. Tankene hans finnes blant annet i boken: "The
Unshakeable Kingdom and the Unchanging Person".
Jeg tror at hvis Stanley E. Jones kunne snakke til Næss/Spinoza,
ville han si: "Jeg gledes og imponeres. Dere har sett inn i livets
mysterier og hemmeligheter. Se enda et trinn høyere opp og dere
vil se
Jesus Kristus, som den inkarnerte og oppstandne, som gjorde disse
lengsler tigjengelige og nær for mennesket - de passive affekters
slaver". Paralleller kan også trekkes til den japanske evangelisten
Kagawa. Jeg finner underlige fellesnevnere!
Det gleder meg også at Spinoza i stor grad levde det han "prediket".
Jeg ser også på Arne Næss som et eksempel til etterfølgelse.
Tusen
takk!
Tore Lende
Tilbake
til hovedsiden
Mail
meg
GJESTEBOK
Les også min artikkel om indre
motivasjon - homo ludens
Min kronikk i Næringsliv om fremtidens
næringsliv og ledere
En artikkel om kristent fellesskap jeg skrev
for 30 år siden:
Gitt til hverandre
En artikkel om "lederskap generelt
- kristen lederskap spesielt"
Workshop,
seminar om ikke-vold, konfliktløsing, forsoning, Transcend-metoden