MØRKE SKYER. - Jeg opplever en dramatisk økning i antall personer som søker om gjeldsordning, men vi har også sett en stor økning i de øvrige tvangssakene, sier lensmann Erik Liaklev i Svelvik 
Antall søknader om gjeldsordning vil i år dobles fra 100 til 200 i Søndre Buskerud politidistrikt. Det betyr mindre politi for publikum. 

- Vi ser en voldsom økning. Vi har problemer med å holde saksbehandlingstiden på et forsvarlig nivå. Nå bruker vi i større grad politifolk på sivile gjøremål, og det betyr færre politifolk, sier lensmann Erik Liaklev til Drammens Tidende. 

DOBLES. I 2003 var det 100 søknader om gjeldsordning fra folk som bor i Søndre Buskerud politidistrikt. Dette tallet vil dobles i løpet av 2004. Dermed blir det 200 som vil ut av gjeldsmyra. Det tror Liaklev, etter å ha snakket med sine kolleger - Tendensen er klar. Langt flere har problemer med å betjene gjelden sin, og ber oss om hjelp. Men det tar tid på en avtale om gjeldsordning. I mellomtiden løper rentene på. Jeg opplever en dramatisk økning i antall personer som søker om gjeldsordning, men vi har også sett en stor økning i de øvrige tvangssakene, sier Liaklev. 

- Den personlige gjelden blant befolkningen har ikke på mange år vært så stor som nå. Jeg vil rette en advarsel til publikum. Systemet som møter folk med gjeldsproblemer har ikke til hensikt å hjelpe folk ut av problemene, snarere tvert imot fører den ofte til at folk får ytterligere problemer som de kanskje ikke kommer ut av på egen hånd, sier Liaklev. 

ENORMT PRESS. -- Jeg tror det blir for enkelt å si at låntakeren, som ikke klarer å betjene sine utgifter, har alt ansvar. Det kjøpe- og lånepresset som vi er vitne til i dag, må påta seg mye av skylden for utviklingen. Vi som arbeider i dette systemet ser at både lovverket og holdningene til de forskjellige låne-/kredittinstitusjonene ikke tar hensyn til de menneskelige tragediene som ofte ligger i bunn av sakene, sier Liaklev. 

OND SIRKEL. - Hver kommune har såkalte «gjengangere» som strir med økonomiske problemer. Disse er kommet i en økonomisk særdeles ond sirkel som de selv ikke kommer ut av. De blir en kasteball mellom kredittinstitusjonene, økonomisk rådgiver i kommunen og namsmannen, fremholder Liaklev. 
- Problemet er at både lovverket og de involverte instansene ikke ser sammenhengen i de enkeltes situasjon og således bidrar til å opprettholde denne vonde sirkelen. Det arbeides nå sentralt med at denne kommunikasjonen mellom etatene skal bli bedre, sier Liaklev. 
- Kredittinstitusjonene har som mål å få inn mest mulig av det utestående beløpet uten å se på hva slags andre krav som er utestående for skyldneren. Disse institusjonene styrer fra et kontor ett annet sted i landet og ser ikke de personlige tragediene som utspeiler seg hos skyldnerne. Dekningsloven er ment til å regulere hvilke krav som skal prioriteres, men i mange av tilfellene ser via at det er «første mann til kaka»- prinsippet som gjelder i praksis, sier lensmann og namsmann Erik Liaklev.