Norge har i dag en gjeldsordning som bygger på tanken om soning, straff og lutring.  Straffen skal virke avkrekkende, almennpreventiv , skal styrke den alminnelige betalingsmoral og være oppdragende. Den skal også  tilfredsstille "kreditors" og folkets behov for hevn eller rettferdighet - ordninger som ikke skal virke støtende. Noen opplever samfunnets og byråkratiets holdninger av og til som rent inkvisitoriske. De senere år har mange likevel opplevd en bedring - det er større respekt og forståelse.
Det er gode grunner for å tro at loven virker mot sin hensikt og bygger på sviktende forutsetninger.  Nåværende ordning svekker den alminnelige betalingsmoral og den påfører samfunnet, kreditor og skyldnere store kostnader.

 

Mars 2003
GJELDSSANERING
 dialog- og samarbeidsmetoden
- løsninger til beste for alle i gjensidig tillit og respekt -

I England  og flere andre land behøver ingen være gjeldsoffer - det vil si leve i langvarig økonomisk gjeldssituasjon som er ute av kontroll. Deres modell vil jeg kalle den engelsk-amerikanske. Den kan også kalles en dialog- og samarbeidsmetode.  I Norge er det f.t. ca. 2000 som årlig får innvilget gjeldsordning. I tillegg er det er det  titusener av andre som lever under ødeleggende gjeldsforhold.  Det er 170 000 som står på inkassobyråenes lister.  13 milliarder kroner prøver   inkassobyårene å kreve inn.  Det er et enormt og ødeleggende samfunnsproblem på mange måter.

Også USA, Canada og Frankrike (fra august 2003) har ordninger med konkurs.  Konkurs er likevel ikke første alternativ.  Men muligheten legger et grunnlag, og er en forutsetning,  for at kreditorer og skyldnere kan komme til fornuftige løsninger som er til beste for både kreditor og skyldner - og ikke minst samfunnet. Mange vil  hevde at den norske ordningen med gjeldsordning har mer med straff og gjøre.  Den er ikke løsningsorientert og gir ikke det beste resultater for hverken for kreditorer eller skyldner. Derfor støtter også banker og kredittinstitusjoner helhjertet den engelsk-amerikanske løsningen.  I land med mulighet til personlig kurs synes ikke dette å være noe diskusjonstema.

ØDELEGGENDE OG HANDSLINGHAMMENDE KAOS.
Om ordningen  som beskrives er "den beste", vil jeg ikke påstå.  Det er likevel det mest interessante alternativet jeg har funnet - og det synes å være et svært godt alternativ til de kostbare og ødeleggende alternativet vi har i Norge.  En av de største fordelen er at det er lav terskel for å få hjelp. Folk vil søke profesjonell hjelp i tide - frivillig.  Slik som det fungerer i Norge går folk i årevis - noen ganger i årtier i ødeleggende kaos for hele seg selv og hele familien.   Det går ut over hele samfunnet. Se gjerne artikkelen om finansfobi  (www.lende.no/fobi)

Det er ingen ting i veien for å opprettholde den norske gjeldsordningsordningen - men det bør også finnes et alternativ.  USA, Canada, Frankrike og England bl.a. har vist veien.

Jeg har nettopp (30.12.02) snakket med Malcolm Hurlston i The Consumer Credit Counselling Service (CCCS).  Lignende profesjonelle rådgivere og hjelpere behøves nok sårt i vårt land - statlige eller non-profit-stiftelse.

Credit Action er et samarbeidende tiltak som kan være av største interesse.   I det minste viser det oss at vi har svært mye å lære fra våre venner over havet.

CCCS er en non-profit-stiftelse som hjelper mennesker som mister kontrollen over økonomien.. De hjelper ikke med konkurser - men med strukturerte tilbakebetalingsplaner - som oftest inkluderer  reduksjon i større og mindre grad av gjelden.  I løpet av siste året hadde de hjulpet 100 000 i England. 11 000 av disse resulterte i det de kalte "debt management plan".  Det vil si  at CCCS tok over styringen og kontakten med kreditorene.   (Personlige konkurser er det andre som tar seg av)

Det finnes også andre lignende foretak som har hjulpet millioner. Se: http://www.nfcc.org/ - de fleste av disse tar betaling av skyldnerne for tjenestene.  CCCS er en konkurrent til majoriteten av andre "kreditrådivere" som tar seg betalt.  Hurlston sier: "Ingen burde betale for gjeldsrådgivning uten å vite at det finnes et gratis og kanskje bedre alternativ." CCCS tar seg av alt det praktiske, inklusiv kontakt med kreditorer så lenge dette er ønskelig.

CCCS  satte i gang virksomheten for 10 år siden etter mønster fra USA - og lignende opplegg finnes nå i flere land.  "Forbildet" i USA har mer en 60 års erfaring i USA og Canada.

CCCS har 170 fast ansatte.

BETALT AV KREDITORENE
CCCS blir hovedsaklig betalt av kreditorene som normalt betaler 10% av innkommet gjeld til CCCS.   Ingen statlige tilskudd. (CCCS hadde ikke som mål å drive med fortjeneste.  Men de ansatte ble skikkelig lønnet)
(Dette med kreditor-betaling av forskjellige "usunne" forhold i bransjen blitt litt mer problematisk i USA. Mange av dem som tar seg betalt har ødelagt. En større regulering av rådgiverbransjen vil skje i USA.  England har ikke merket disse problemene ennå  - høsten 2003ffg)
 

  • Først snakket de med skyldnerne som hadde mistet kontrollen, og fikk en oversikt over situasjonen.
  • De ble så  enige om hva som skyldneren realistisk sett kunne betale av sin totale gjeld
  • uten å ødelegge liv, livskvalitet og helse.
  • Deretter gikk de inn i forhandlinger med kreditorene og la frem en samlet oversikt over situasjonen.
  • Blir enige om den totale sluttsum  (%) som skal betales.
    • Skyldneren betaler CCCS et månedlig beløp som blir videre betalt etter en avtalt fordelingsnøkkel  med kreditorene.
    Skyldneren får etter dette ikke noen kravbrev eller annen inkasso.  De beholder også sin kredittverdighet.

    Argumentene overfor kreditorene er::

  • Vi  (gjeldsrådgiveren)  har oversikt over skyldners situasjon.
  • Hvis skyldneren ikke får orden på dette, kan han i verste fall gå helt nedenom - og konkurs.  Da vil ikke du som kreditor få noen ting, eller i alle fall mindre. Det å leve langvarig i en ukontrollerbar økonomisk situasjon ødelegger ikke bare skyldnerne, men også deres familier.  Ingen er tjent med det.
  • Du som kreditor vil tjene maksimalt på å gå inn i et samarbeid her.    (Dette er jo også noe kreditorene vet av erfaring - store firma har faste avtaler og sender gjerne kunder med betalingsproblemer til CCCS i stedet for til inkasso.
    • Det betyr at CCCS ikke bare "tjener" "gjeldsofrene".  De er også kreditorenes hjelper. I England kan vanlige folk gå konkurs, selv om det er sjelden  - og da vil gjerne ikke kreditorene få noe.

    Alle parter tjener på dette, ifølge Malcolm Hurlston

  • Kreditorene får maksimalt
  • Debitorene, skyldnerne, vil gjenvinne kontrollen - og beholde liv og helse
  • Samfunnet vil tjene på at dets borgere er ved helse oppegående og arbeidsføre.
  • Næringslivet, inklusiv kredittinstitusjoner, vil tjene på det. I USA og England og andre land  ser de på de konkurslovene som en nødvendig forutsetning for et fritt og sunt kredittmarked.
  • Nyskaping - nye arbeidsplasser - vil skapes da risikoen for å satse minsker  - en risikerer ikke store ydmykelser og vanskeligheter under offentlig administrasjon og "straff".
  • Ikke byråkratisk admininistrasjon av gjeldsordningsavtaler.  Sparer samfunnet for store ressurser
  • Ingen offentlige, eller små,  bevilgninger eller utgifter
    • Eneste taper på dette måtte være inkasso-byråer og dem som kjøper "råtten" gjeld?  Inkassobyråene kan trolig benytte seg av sin kompetanse å bli gode gjeldsrådgivere - og på den måten få nye forretningsområder?

    I England kan en privatperson gå konkurs - men det vil i større grad skade deres kreditverdighet?  Konkurs var siste utvei. Nå arbeider de med å gjøre personlig konkurs enda lettere, for å oppmuntre til fornyelse og nyskaping - de er en forutsetning for å skape fortsatt vekst. Bl.a. skal ikke skattekrav ha prioritet.

    Den engelske regjeringens hjemmeside - Insolvency Reform and the Enterprise Act: (http://www.insolvency.gov.uk/reform.htm)   De sier her

    "Å tilby en moderne konkursordning om oppmuntrer til nyskaping og ny start for dem som har mislykkes".
     Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper o.l, også privatpersoner og personlige firma.. De ser det også som en betingelse for et fritt og velfungerende kredittmarked som er selvregulerende.  Dette var noe de også forsto i den mørkeste middelalder.  Etter Svartedauden trengtes arbeidskraft. Derfor etterga fyrstene og kongene skattegjeld alle som var tynget og knuget av den, slik at de kunne bli produktive samfunnsborgere.  (NRK TV - program om Svartedauden 15.7.03)  Og de gamle jødene hadde allerede for 3000 år siden et høyt utviklet system for å ettergi gjeld.  Kan det være en grunn til at de har klart seg så godt økonomisk?
    Fra Norge:
    "Regjeringens visjon: Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der
    bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevene har gode muligheter til
    å utvikle lønnsom virksomhet"

    De burde også hatt med en pasus:

    "Og mot den som mislykkes er vi ikke nådige. Den skal forfølges, plages og
    jages som en fredløs resten av sitt liv.  Hvis han har krefter nok til å få til en gjeldsordning,
    skal straffen reduseres til 5 år hvor denne på leve på et minimum - 75% av minstepensjon
    uansett hva han måtte tjene + 5 års ettertid."

    Begrunnelsen er at noe annet ville være støtende og det vil ikke være aksept i folket for noe bedre.

    OPPMUNTRER TIL NYSKAPING
    En slik lov som i England  vil oppmuntre til gründere og nyskapere til å sette sine ideer ut i livet. Og de som mislykkes, kan komme raskere i gang igjen.  Det viser seg bare 2 av 10 gründere er kvinner. Kanskje flere "forsiktige" kvinner få sine ideer ut i livet?

    I England er det ikke noe offentlig gjeldsordningsystem som i Norge .(Slik jeg forsto det....  når jeg nevnte norsk system - var det helt "gresk"...De kunne ikke forstå hvordan et statlig byråkrati kunne håndtere slike ting, og det måtte være ødeleggende for samfunnet og involverte parter.?.)  I Norge er det en aktivistgrupper for gjeldsofre,  Fattignorge  og GOA - Gjeldsoffer-alliansen.  I England er det ikke noe behov for en slik forening. Ingen behøver leve i en umulig gjeldssituasjon.

    IKKE STATLIG OPPGAVE. - KANSKJE EN GOD STATLIG ORDNING KAN FUNGERE BEDRE?
    I England er det heller ikke noen statlig eller offentlig oppgave å administrere slike forhold.  I Norge har vi en byråkratisk og tidsødende og svært dyr gjeldsordning.   Ikke nok med at den belaster det offentlige. Den gir også gjerne lite til kreditorene. Og den er et hinder for å gripe inn tidlig nok, da folk i det lengste vil unngå en slik dramatisk prosess.  Mange er også "ødelagt" før de kommer så langt.  Gjeldsofrene går inn i svært nedbrytende og ydmykende prosesser som koster samfunnet milliarder. Dette er en skremmende ordning, som kanskje knuser tusene av mennesker årlig,  og som hindrer fornuftige og selvregulerende løsninger og som ødelegger og setter tusener av mennesker ut av funksjon. Noen utvikler mer samfunnsfientlige og mer kriminelle holdninger.

    I Sverige har de lignende lover som i Norge.Men først skal en søke å komme frem til frivillige ordninger.  (Det er jo det de egentlig har i England). Men det hadde ikke blitt så mange frivillige ordninger som de ønsket. Gjeldsordning skulle være siste utvei.  Derfor arbeider de svenske justisdepartementet med nye løsninger som ikke så byråkratiske, arbeidskrevende og demotiverende for alle parter. (Opplysninger fra Kronofogden 7.1.03)

    300-400 000 I GEVINST PR PERSON PR ÅR SOM KOMMER I ARBEID
    Den 21.01.03 sa statsråd Victor Normann at de regnet at for hver person en kan få ut i arbeid, vil bety en samfunnsøkonomisk gevinst på 3-400 000 kroner pr. år. Vi vet at mennesker som har en følelse av å miste kontrollen over eget liv, er blir satt under "formynderskap", så gir det grobunn for fysisk og psykisk sykdom samt asosial atferd av forskjellig slag. I tillegg til de 3-400 000 kroner kommer også utgifter til sykehus, behandling etc.   På denne bakgrunn er det lett å forstå at de samfunnsmessige besparelser raskt kan komme opp i svært mange milliarder om folk får hjelp og gjenvinner kontrollen på et tidligst mulig tidspunkt.  (Vi vet at i 2002 var 170 000 nordmenn registrert som dårlige betalere ).  Vi vet også at problem for et familiemedlem, gjerne blir til problemer for flere. I følge Kredittilsynet ble det i 1992 sendt 900 000 saker til inkasso.  I 2002 var det økt til over 3 millioner. Økningen var spesielt stor siste halvåret og bransjen forventer en enda sterkere økning.

    Finansministeren opplyser 9.10.03 av hver 5.de nordmann er på trygd - det koster 90 milliarder. Samfunnet kunne umulig tåle mer. I samme program var det intervju med en som var blitt uføretrygdet p.g.a. at huset deres brant ned.  For han og kona var dette så dramatisk at de er blitt uføretrygdet. Intervju med IF Gjensidige forteller at nå tilbyr forsikringsselskapet psykolog-hjelp til folk i slike situasjoner.  At huset brenner er normalt småting i forhold til de vedvarende traumer et gjeldsoffer opplever. Han har gjerne mistet hus og hjem. Og stadig føler han seg ydmyket og forfulgt, satt utenfor. Er det rart at mange gjeldsofre blir uføretrygdet.  Det er vanskelig å forstå at samfunnet ennå ikke har gjort noe med dette. Løsningene ligger i dagen.  Og andre har praktisert dem før oss. Og de koster "ingen ting".dddfffggd

    Det kan også være interessant å vite at i USA (1999) var det mer enn 10 ganger så mange (0,7% prosent) som får innvilget personlig konkurs som de som fikk innviliget gjeldsordning i Norge , (0,05%). Dette viser  kanskje at det er en himmelvid forskjell i holdning og praksis?

    Og ikke bare dette.  Mange av disse uheldige vil kunne skape sin egen arbeidsplass - som i mange tilfeller blir til flere.  I en situasjon med truende økonende arbeidsløshet blir dette dobbelt interessant og lønnsomt for samfunnet.

    LØSNINGER SOM LØFTER FOLK OG SAMFUNN
    Det finnes altså løsninger som er setter folk fri, mindre byråkratiske og som tjener både næringslivet og forbrukere.
    Samfunnet vil spares for mye stress og langvarige unødvendige diskusjoner om detaljer - og milliarder av kroner.  Ressursene kan brukes for det er virkelig bruk for dem.

    NYE SPILLEREGLER - NY RAMMEBETINGELSER - NYE LOVER
    Slik lovene er i dag i dag tjener kreditorene på å kjeppjage skyldnere til siste dråpe.  Vi må få lover som oppmuntrer til raske og enkle saneringer.
    Det vil samfunnet, kreditorer og skyldnere tjene på.
     
     

    Sandnes, 1. juli 2003

    Med hilsen
    Tore Lende
    51667811
    lende@lende.no
    (Send meg gjerne en mail med din reaksjon på denne ordningen!)

    Skriv gjerne en kommentar i min GJESTEBOK


    Justice Minister, Odd Einar Dørum, is visiting Consumer Credit Counselling Services (CCCS) headquarters on Monday, July 25.05
    Jeg møtte arbeidsog sosialminister Dagfinn Høybråten den 13.8.2005
    Kronikk som "Nye løsninger"  : www.lende.no/sanering
    Artikkel i Stavanger Aftenblad om gjeldsanering og akkort: www.lende.no/akkord
    Om forgjeldethet og sykdom: www.lende.no/sykdom
    En interessant artikker om FINANSFOBI: www.lende.no/fobi
    En refleksjon om verdi i forhold til Justisdepartementet uttalelser. www.lende.no/dritt
    VG    (13.05.05) Mener Bondevik skaper gjeldsslaver
    Les her om problemene til den amerikanskje middelklasse: www.lende.no/warren
    Se: Gjeldsorning - straff eller rehabilitering www.lende.no/argumentasjon
    Rapport fra internasjonalt symposium om gjelsproblemer september 2003 www.lende.no/symposium

    I mitt 10 årige arbeid for bedring av livsvilkårene for gjeldsofre og ordninger som er mer konstruktive for samfunnet, er jeg blitt oppmerksom på at fundamentale menneskeretter brytes i Norge (http://lende.no/menneskerett) uten av samfunnet synes å bry seg det minste.  Bruddene forsvareres av byråkratiet og politikere.  Nå kjenner jeg best til bruddene for den gruppe vi kan kalle gjeldsofre.  Men jeg har begynt å undre meg over hvilke andre områder finnes det hvor folk overkjøres og knuses på samme måte.  Derfor har jeg tatt til orde for at det opprettes utvalg for menneskerretter i alle byer.  Et sted hvor folk kan komme med byråkratiske overgrep av alle slag.  http://lende.no/utvalg   (Det hele er paradoksalt og uforståelig)   Du kan også ha interesse av å lese en interessant artikkel i Aftenposten om "Finansfobi"  - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=482928

    En tidligere gjeldsrådgiver kom med bl.a. følgende kommenatar:
     

    "Jeg fant ut i jobben som gjeldsrådgiver at det er ting som "skurrer".  Det bør finnes andre måter å gjøre ting på en det som gjøres her i landet.
    Problemet er vel kanskje litt det at de som sitter som politikere, byråkrater og i komiteer ikke noen gang har følt hva gjeldsproblemer er. Vi har jo en lovgivning som ofte ikke helt virker slik som den er tenkt. Er da de ansvarlige voksne nok til å innrømme dette? Nei, det er de neppe?.

    Den organisasjonen som du beskriver jobber jo etter det formål å hjelpe mennesker, ikke som i Norge knekke endel av dem.
    Modellen kunne etter min mening fint latt seg bruke i Norge.

    Dette kan gjennomføres enkelt her i landet ved at gjeldsrådgivningstejenensten flyttes fra kommunene og over på et privat selskap. Desverre tror jeg at det mange steder er slik at den kommunale rådgiver tar noe av dette som venstrehåndsarbeid, mange er nok ikke utdannet til å kunne se hvordan man kan finne løsninger. Etter min mening bør de som sitter i slike stillinger være økonomiutdannet og ikke sosionomer, barnvernspedagoger o.l."
     

    Min personlig kommentar.  Det hjelper vel ikke særlig å bare være økonomiutdannet heller. I USA, i flere rådgivningsfirma  får rådgivere nesten ett års teori i en praksisperiode på minst 2 år, før de blir godkjent.  Men nå har det vært mye svært kritikkverdige forhold også i USA - noe som har brakt hele bransjen i vanry.  Det må en ny orden og ny lovgivning til for å rydde opp.  Det er på vei.

    Nå vet jeg ikke heller sikkert om "privatisering" er eneste løsningen.   Vi kan også vurdere offentlige ordninger.  Spørsmålene som må stilles er:

  • Hva tjener skyldnerne best?
  • Hva tjener kreditorene best?
  • Hva tjener samfunnet best?


    • På ordninger lignende USA og England, mener jeg å ha svært gode grunner for å påstå at de samfunnet kan raskt tjene milliarder. Færre syke og  uføre, flere skattekroner,  færre kriminelle, flere lovlydige og ansvarsbevisste mennesker.


    Jeg stilte  noen spørsmål til Malcolm Hurlston i CCCS med 10 års erfaring og hundretusener av "cases".  (Litt forkortet)  (2.1.03)

    1. Vil ikke det systemet dere har i England, med mulighet for konkurs,  forårsake at folk setter seg i gjeld på en uansvarlig måte - det er jo så enkelt å komme bort fra det?

    Malcholm: Vi finner at de fleste av alle som havner i vanskeligheter er "uskyldige"  - de er kommet inn i situasjoner p.g.a. brutte relasjoner, arbeidsløshet, sykdom o.m.   Dette er våre viktigste kunder. Det burde heller ikke påvirke deres muligheter å få låne penger igjen.  Alle bør få en mulighet til realistisk kontroll over sin økonomi. Vi fordeler ikke skyld og uskyld. Det er et lite mindretall av alle som søker gjeldsordning, hvor konkurs er aktuelt. Mitt personlig syn er at kreditt er en viktig del av et moderne samfunn og at folk må ha frihet til å gjøre feil, uten å bli sittende fast der.  Et godt sikkerhetsnett er en nødvendig forutsetning for en fri økonomi og dette legitimerer også en friere kredittøkonomi.
    2. Det samme spørsmålet kan reises i forbindelse med mennesker som får redusert gjelden?
    Malcholm: Det er det ikke noe som tyder på.  Jeg vil bli svært overrasket om dette var en faktor i begynnelsen for å komme i alvorlige gjeldsproblemer. Vår oppgave er å gi et sikkerhetsnett, å ikke å fordele skyld mellom utlånere og låntakere. Mitt personlige syn er at økonomien er tjent med et dynamisk og fritt kredittmarked.. Derfor må det være en utvei, hjelp, for ofrene.  Markedet bør ikke overreguleres.

    De fleste av kundene vi har er blitt anbefalt av sine kreditorer å ta kontakt med oss.  90% er svært tilfreds.

    Vi kan også viser til at bare 2% av dem som har gått gjennom en gjeldsanering og rådgiving, på nytt får problemer.

    (Det er interessant å merke argumentasjon at denne ordningen er en konsekvens av et fritt og dynamisk kredittmarked - og at i det ligger en nødvendig selvregulering for at ikke for store skjevheter skal oppstå)

    3.Har ikke den som får gjeldsreduksjon eller går konkurs en juridisk eller moralsk plikt til å betale tilbake den dag denne har kommet over problemene?

    Malcholm. Vi har en ordning som våre kunder, kreditorene, finner er svært tilfredsstillende. De finner glede og tilfredsstillelse i at de som hadde vanskeligheter kommer over problemene sine. Det er ikke noe statlige forordninger i England eller Skotland for folk i gjeldsproblemer.  Men vi har et frivillig system som er mer effektivit og billigere  - unntatt for den lille minoritet som ser etter en enkel måte å lure seg unna på. Faktum er at vi har funnet at majorieten av folk i problemer ikke er ute etter "an easy way out", men etter hjelp til igjen å kunne kontrollere sitt liv.


    Artikkelserie i Aftenposten februar 2005.
    Skrøt av fattig hjelp, doblet gebyrene
    Først skrøt justisminister Odd Einar Dørum av å ha kuttet inkassoselskapenes salærer i sin "kamp mot fattigdom". Siden doblet han statens egne inkassoinntekter.
    http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962452.ece
    http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962451.ece
    http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article963122.ece
    "Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

    "For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "