• 8 av 10 personkonflikter skyldes av en persons omgivelser er på kollisjonskurs med personens såkalte "indre behov"
• Under sterk konkurranse tapes de aller fleste salg på grunn av at selger er for dårlig opplært i hvordan han/hun kan relatere til persontyper ulik seg selv.
• 65% av årsaken til at kunder skifter leverandører, skyldes for dårlig relasjonsservice.
• Undersøkelser av de mest suksessrike organisasjoner viser at her bidrar SAMTLIGE ansatte til å opprettholde gode relasjoner både internt og eksternt.
• Kun 30% av igangsatte nyskapningsprosesser når de mål som disse er tilsiktet å nå. 32% når kun endel av målene, men hele 38% når ikke noen av de tilsiktede mål.
• De fleste ansatte bruker sin tid for lite effektivt og arbeider med for mye "stress".  En besparelse på kun 5 min. pr. time øker en organisasjons produktivitet med hele 8,3%..
• Sykefravær koster bedriften i snitt kr. 1700 pr. dag.  60% av sykefraværet skyldes arbeidets art eller arbeidsmiljøet.
• Mobbing i skolen kan skyldes at elevene mistrives, ikke får brukt sine evner eller ikke blir forstått slik de er  (www.lende.no/mobbing)
• 60% av sykefravær hos ungdom under 34 skyldes psykiske lidelser som har mellommeneneskelige årsaker.  Se her.

Ingebrigt Steen Jensen sier  sier blant annet:

"Lojale og motiverte medarbeidere
kan ikke kjøpes for penger. Men gi folk ansvar og fellesskap, meningsfylt arbeid og en kultur preget av begeistring. Det er medisin som virker, mener Ingebrigt Steen Jensen. Han tar sine egne prestasjoner i fotball og reklame som bevis på at han har rett.

Alt for motivasjonen.  Hvorfor dreper ledere motivasjonen til sine medarbeidere med foiler og fusjonspreik, synergieffekter og dørgende kjedelige arbeidsoppgaver? Hvorfor byr de ikke på seg selv, skaper begeistring og gir folk en følelse av tilhørighet og ekte lojalitet, fremfor å stramme slipsknuten og kjøpe seg falsk lojalitet med bonuser og trynetillegg?

Ingebrigt Steen Jensen nøyer seg ikke med å stikke utfordrende spørsmål i slike ømme problemstillinger. I den første boken som nå foreligger fra mannen bak de skarpeste tekstene i norsk reklame, peker fotballgründeren fra Stabæk også på veier ut av uføret. Målgruppen er folk som vil oppleve mening og moro, sammen med andre, i betalt jobb eller frivillig arbeid.
 

Vil høre til
 Mennesker ønsker mer enn noen gang steder å høre til og kulturer å være en del av. Men tilbudet er sørgelig, på alle fronter.
"Vi har mistet mye av tilhørigheten, men ikke behovet for å høre til"

Det betyr at potensialet for forbedring er enormt, hveser Ingebrigt, med en røst så ru at den kan brukes til å tenne en fyrstikk.

Her, hvor norsk shipping-aristokrati for to generasjoner siden hevet seg høyt over almuen, snakker vi om hvorfor så mange norske bedrifter ikke tar skikkelig av. Og ikke minst: Hva kan høy og lav - du og jeg - gjøre for å komme ut av uføret og utvikle spennende og lønnsomme arbeidsplasser.
 

Gitt opp
-Mange ledere later til å ha gitt opp troen på at det går an å skape ekte lojalitet hos sine medarbeidere. De ser heller på dette som noe de kan kjøpe for penger, i en begrenset periode, sier han og fortsetter:

-Mange ser også ut til å mene at ikke minst yngre arbeidstagere er enda mer illojale, ensidig opptatt av egne fordeler, privat økonomi og personlig karrière.

Min teori, og alle mine praktiske opplevelser, peker i motsatt retning: Utallige mennesker opplever altfor lite emosjonell tilknytning til det stedet de jobber. De ønsker seg en stamme; et sted hvor de kan ta ansvar, yte en innsats, utføre meningsfylte oppgaver og la seg begeistre. Da blir de lojale. Og da, ved å dele med andre, opplever de også at de blir rikere.

Slik lyder budskapet fra en bedriftsleder som selv har skrapt sammen en formue på 20 millioner kroner ved å pushe svenske knekkebrød, norsk kylling og elskovsturer til Mallorca på nordmenn. Hører vi et klisjéfylt evangelium for kapitalistiske sosialdemokrater, utformet i omgivelser som arbeidstagere flest bare kan drømme om å oppleve?

"De 85 prosentene med menneskelig intelligens og skaperkraft som aldri blir brukt i en gjennomsnitts norsk bedrift, kan bare forløses på en måte: Med glede, fantasi og jublende fellesskap"

"Mange ledere later til å ha gitt opp troen på at det går an å skape ekte lojalitet hos sine medarbeidere"

Fra Aftenposten 26.6.02  http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=353326

Sykefraværet økte fra 6,5 prosent i første kvartal i fjor til 7 prosent i samme periode i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket.

Se artikkel i Dagbladet. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at 60% av sykefraværet blant unge under 34 år skyldes psykiske lidelser.
http://www.dagbladet.no/dinside/2002/09/03/347702.html

GUNHILD M. HAUGNES

 Dette er andelen arbeidstagere som har legemeldt sykemelding i perioden - i prosent av avtalte dagsverk.

Økningen er størst blant de eldste arbeidstagerne og blant unge kvinner i alderen 25-39 år.

Statistikken fra Rikstrygdeverket viser at antall sykepengedager per ansatt, som Folketrygden dekker, har økt markert de siste syv årene. Fra 1984 til 1994 har det bare vært småsvingninger i sykefraværet.

Men til tross for at arbeidsgivers dager økte fra 14 til 16 dager, så har sykefraværet hatt en bratt kurve oppover de siste årene. Heller ikke den femte ferieuken har bremset sykefraværet.

Helse- og sosialsektoren har høyest sykefravær med 9,4 prosent. Rengjøring, bygg/anlegg, detaljhandel, hotell/restaurant er andre utsatte næringer.

Rundt 65 prosent av de langtidssykmeldte mener fraværet skyldes jobben. Det viser undersøkelser av 3500 arbeidstagere i bygg og anlegg, tjenesteytelse og industri.

Feil og forsinkelser på arbeidet gjør oss syke, mer enn høyt tempo. Lederne hører ikke nok på ekspertene på gulvet. Helseproblemene kommer når arbeidet går i stå, når du mister kontrollen og føler at du ikke mestrer jobben - ifølge SINTEF

Men når en betongvegg må rives for andre eller tredje gang, sliter det på de ansatte. Når maskinene streiker og folk ikke vet når de kommer videre. Etterpå er det kanskje full fart når akkorder skal holdes etter forsinkelsen. Et klassisk problem er at ledelsen har kjøpt inn for lite verktøy. Noen har lånt det, og håndverkere blir gående rundt og lete. Det irriterer, og kan utvikle seg til krangel og mobbing.

-Byggeplassen er et godt eksempel, fordi den aldri er statisk. Men vi ser det samme i alle bransjer. I hotellene skaper venting på reparasjoner og dårlig informasjon vanskeligheter for dem som jobber mot gjestene. I industrien kan små defekter, maskinhavarier og svikt i vedlikeholdet føre til liten forutsigbarhet i arbeidet, sier Andersen. –
:
Ingeniørene kan være aldri så flinke. Men hvis ikke den enkelte bygningsarbeider også har oversikt over prosessen, går arbeidet fort i stå. For å få god fremdrift i arbeidet er det nødvendig å involvere dem som utfører operasjonene i planleggingen, de som lever et liv i produksjonen, har praktisk kompetanse og virkelig kjenner problemene på kroppen. Slik kan en forebygge risikosituasjoner og sykdomsskapende stress-situasjoner, sier Andersen.
Enkelt er det ikke å få til ekte medvirkning. Til det trengs en dyptgående kulturendring.

Jo mer kontroll og oversikt de ansatte har over prosessen, desto lettere kan de ta beslutninger og finne bedre løsninger, sier Andersen.
Aftenposten 21.10.02