Takk for at du gikk inn på denne siden.  Utviklingen har gått fremover, og du vil trolig ha mer utbytte av å gå inn på
http://lende.no/sanering
http://lende.no/dritt
Det som står nedenunder her lar jeg likevel stå for "historiens" skyld.  Men for all del - den er absolutt leseverdig med vinklinger som bør kunne utvide horisonter?

---

 

 Mail gjerne linken til noen du tror kan være interessert.
 

 ET FORSØK TIL NYTENKNING  -PÅ VEI MOT ET LITE PARADIGMESKIFTE?
(forslag til justeringer, forandringer, andre løsninger mottas med takk)
10 FORSLAG TIL LØSNINGER

Til fremme av kreativitet, frigjørelse og utnyttelse av menneskelige ressurser, ansvarliggjøring og positiv verdiskapning i samfunnet

 bekjempelse av økonomisk segresjon/marginalisering ("fattigdom")  og destruktive livssituasjoner

 å gi begrepene om likhet og likeverd en skapende og frigjørende bærekraftig utviklingskraft

 for å gjøre mennesker til  aktører og ikke brikker (offer) i umulige, invalidiserende  og kriminaliserende omstendigheter - "en luksus" vi ikke har råd til

 å gjøre mennesker til hjelpere i stedet å være hjelpetrengende - givere og ikke mottakere

for å løfte medmennesker, som ikke kan klare seg, til et verdig nivå

 for å også forstå at at det kreves  mer enn penger og bevilgninger

  kanskje vi kan nærme oss en løsningsorientert verdifokusert samfunnsforståelse i stedet for et "regelstyrt tyranni" - og misbruk av markedsmakt

og et mindre og forenklet - mer myndiggjort, frigjort og ansvarliggjort, skapende kreativt og verdistyrt byråkrati?

På vei mot frihet, likhet og brorskap!

Kjære politikere og alle engasjerte mennesker!
Vårt samfunn står overfor store strukturelle omforminger. "Eldrebølgen" er en faktor.  Det er færre og færre til å gjøre arbeidet.  Arbeidsføre mennesker  trenger å frigjøres til verdiskapning og ansvarlighet. Antallet hjelpetrengende bør  reduseres maksimalt. I vår iver etter å skape "rettferdighet"  legger vi ofte grunnen for ny urettferdighet og ødeleggelse..  Vi skulle gjerne først finne løsninger som frigjør menneskelige ressurser og som løfter mennesker opp til å bli skapende og deltakende. Alt for mange dør en smertefull død på grunn av  systemisk (strukturell) undertrykkelse, vold  og urettferdighet - som koster milliarder..En grunn til at folk mister tillit til politikerne, kan være at politikernes vedtak settes ut i livet av et uoversiktlig og umyndiggjort, ansvarspulverisert byråkrati som ofte oppfattes å ha som styrende dyd å mistenke eller kontrollere "folket" - stikk i strid med politikernes hensikter da det laget lovene. Overvåkning og detaljstyring blir satt i system - de økonomisk segregerte og marginaliserte, de forsvarsløse kan tas og blir tatt av det som oppleves som klassejuss og lignende overgrep.   Det er ødeleggende dyrt for kommuner og samfunnet for øvrig at mennesker går til grunne, alkoholiseres, dør, blir syke og uføre,  kriminelle, eller rett og slett hjelpeløse "tiggere" med ødelagt selvrespekt i sin ofte ydmykende kamp om offentlige støtteordninger - kall det gjerne "demoraliserte" kyniske offentlige tiggere.  Forholdene legges ofte til rette for det.  Den som er best å tigge, får mest.  Det er vanskelig for meg å forstå klagene på kommuneøkonomier, når en samtidig lar folk og familier ødelegges helt unødvendig. DET er dyrt - forferdelig dyrt.

De marginaliserte faller også utenfor i det digitale "elitesamfunnet" som vokser frem. Aftenposten skriver 26.3.02: "Eldre, fremmedspråklige og folk med lav inntekt og lav utdanning vil i større grad falle utenfor. Dette er de digitale taperne: -Demokratisk sett er utviklingen uheldig fordi det handler om ulik adgang til informasjon og kunnskap, sier Frønes"  Dette er ett segresjonsområde. Folk med gjeldsproblemer blir fortalt at det vil virke "støtende" på kreditorer om de tar seg råd til datamaskin og internet. Hvordan skal disse familiene kunne leve normale liv?

Ofte, har jeg inntrykk av, diskuteres økonomiske segresjonsproblemer av utvalg og komiteer uten at noen "fattige" og "gjeldsoffer" er deltakende med sine erfaringer og tanker. De "oppegående"  har sterke lobbyister og sterke informasjonskanaler.Pengemakt vinner. (Ta kontakt med Gjeldsoffer-allieansen for eksempel)   Samtidig ser vi at de utenforsatte  ("fattige") er så knust, at de er med på logikker som leder til sin egen død - drillet og blindet av plikt- og lydighetsetikk - på samme måte som som fariseerne -  noen av oss  husker dette fra  2000 år gamle fortellinger. Vi husker også fra nazi-tyskland at jøder i et byråkratisk system lovlydig og pliktoppfylltende medvirket til egen utslettelse..  Og vi drukner i objektive og byråkratiske/akademiske analyser og lineær skylapptenkning som tåkelegger den moralske kjerne og menneskelige lidelse.

Nå går NHO inn for at innvandringen må dobles de neste 10 år.   Vel og bra!  Men hva med å frigjøre arbeidskraften til titusener av nordmenn som burde vært i skapende arbeid?

 Du vil kanskje synes at nedenstående forslag er utopiske?  Noen er kanskje? Kanskje noen forslag må korrigeres og presiseres. For 10 år siden kjempet  sosialdemokratiet og mange politikere med statsråd Grete Berget i spissen mot gjeldsordningsloven - det trodde den ville ødelegge ansvarlighet og betalingsmoral. (Blant politikerne i AP fantes det unntak)  Det begrunnet hun  også  med  at det var en lov som kunne virke støtende på folk flest. I dag ser alle den som et fremskritt - den er likevel langt fra god nok til å hindre store menneskelige lidelser og samfunnsmessige kostnader og tap. Den frigjør ikke menneskelig skaperevne, ansvarlighet og kreativitet.  Den skaper klienter, og de svakeste når heller ikke frem. Dessuten er de med store skattekrav utelukket.  Klientsamfunnet øker. Mennesker pines langsomt til døde av smertefull  forfølgelse, utelukkelse og mangel på sosial tilhørighet og aksept. Ingen tvil om det. "Forfølgelsene" i et teknokratisk samfunn oppleves av mange å være satt inn i et følelsesløst, upersonlig og "ikke-involverende" drepende og totalitært system - som gjør at ofrene opplever det som statsterrorisme.  Ingen politikere har neppe noen gang ment at det skulle fungere slik. I forlengelsen av dette: Et voldsomt misbruk av markedsmakt til å kunne undertrykke, fange, og slavebinde de svakere eller uheldige. Undertrykkende og diffus, usynlig. "udefinarbar" umoral og overmaktspsykolgi er satt i system.

Skal vi komme noen vei, må vi ikke tenke fattigdom i absolutt forstand, eller disponible midler. Når jeg snakker om de fattige er snakker om jeg dom som p.g.a av sin situasjon er utelukket fra å delta med sine familier i et noenlunde normalt liv, kunne se fremover og bli inspirert til å skape noe.  Det går an i Norge å leve for nesten ingen ting. Mange har bevist det - uten telefon, aviser, TV, etc - gjerne utenfor byene.  Men forskning viser at marginalisering i rike land ofte er verre enn i fattige land. Det er heller ingen eller liten (klasse)tilhørighet for de fattige. De kasteløse i India har sine vennekretser av samme slag. De økonomisk segregerte hos oss lever et liv i sosiale og byråkratiske ydmykelser - uten stolthet og uten sosial tilhørighet.

Noen har kommentert at enkelte av nedenstående  forslag er urealistiske - ja, kanskje det?  Jeg lar tankene løpe for at det som måtte være urealistisk, kan bli gjort til noe realistisk. Partiene overbyr hverandre i  avgiftslettelser som først og fremst kommer den økonomiske mellomklasse og de rike til gode.  Her finnes en rekke forslag som trolig frigjør penger og som ikke koster noe av betydning. Forslagene er skrevet ut fra en sterk overbevisning om at vi ikke kan bevilge oss ut av fattigdom. Men at likhet, rettferdighet og moralsk ansvar kan bli en samfunnsbyggende kraft. Dette vil også styrke Norges troverdighet og tillit til å være en fredsskapende nasjon globalt  - om vi ønsker det. Det har med moral og etikk å gjøre - en lidenskap for rettferdighet.

Hilsen
Tore Lende
PS. Send meg gjerne dine refleksjoner: tore@lende.no

1. Rett til konkurs for privatpersoner på like linje med aksjeselskaper o.l. Akkord. Frivillig avtale
Konkurser i næringslivet er en forutsetning for nyskapning og fornyelse.  Det samme gjelder for enkeltindivider. Se også om gjeldsanering og  konkurs i England: http//lende.no/england   (Og intevju med gründer Terje Mikalsen)

Dette kan kanskje også i seg selv  bremse ødeleggende kredittgivning - og salg. Konkurs kan bare bare innvilges når det er umulig å betjene gjeld. Alle verdier går selvsagt med i konkursen. Mulighet til konkurs ville hjelpe av med mange av de aller verste og mest ødeleggende livssituasjoner.  Det vil heller ikke koste samfunnet noe - samtidig som at store verdier kan skapes.   Det vil også bli store besparelser på helse- og sosialbudsjettene i generasjoner. Tenk hvilket tap  og sløseri av ressurser det ville være for samfunnet om alle eierne ble gjort personlige ansvarlige og gjerne mistet muligheten til å begynne på nytt.  De samme prinsipper gjelder for enkeltmennesker.
Hvis noen har  argumenter for skadevirkninger- andre en de negative bivirkninger vi kan finne hos konkurser i aksjeselskaper - av en slik lov,  send meg gjerne en mail!
Vi har hatt en diskusjon på dette punktet. Mange tror ikke at det er realistisk at politikerne vil godta det.  De vil argumentere med at det er for lettvint. I det fleste tilfeller vil det ikke bli snakk om konkurs - men en frvillig avtale som er til å leve med.  Og det er trolig til beste for alle parter.  Nåværende ordning invalidiserer mange, mer eller mindre. Og dette er ingen tjent med.  De forstår ikke alvoret osv. Her er mitt svar på disse tankene: http://lende.no/konkurs2. En sa::" Vi vet at vi alle går mot døden, men vi i vår situasjon blir vi jaget av et samfunn med pisk mot en raskere død - vi kan klare det en tid - men når det blir kronisk, har vi ikke flere krefter igjen - vi går alene - veldig alene, og dør alene.."  Har snakket med gjeldsrådgivere i USA.  De undrer seg hvordan samfunnet vårt kan fungere uten mulighet til konkurs for privatpersoner.

2.  Ingen eller sterkt redusert  inntektsskatt for lave inntekter
Vil stimulere til egeninnsats, gi selvrespekt og øket ansvarlighet og muligheter å komme ut av situasjoner med egen hjelp. Det må være gode realistiske muligheter for å oppnå et alminnelig godt liv og at egeninnsats betyr noe vesentlig og mulighet til å eie noe - en menneskerett mange norske borgere i praksis er blitt fratatt.  Det argumenteres med at de høye marginalskattene fører til tapt verdiskapning i samfunnet.  Logikken er at de høytlønnede og rikere  ikke stimulert nok og det fører til diverse uheldig skattetilpasning. Hvilken virkning har det på verdiskapningen at mange marginaliserte gir opp? På det lille de tjener må de betale høy skatt og gjerne divers påleggstrekk.  - De klarer ikke mer - de tilpasser seg også. Men tilpasning skjer mot trygdesystemet.  I tillegg til den humanitære lidelse, demoralisering  og familieødeleggelse, går samfunnet glipp av viktig arbeidskraft - og må trolig i årene fremover importere arbeidskraft.

3. Utvalg for menneskerettigheter i hver by. http://lende.no/utvalg
Mens samfunnet hyller begrepet LIKHET, opplever mange en drepende og desillusjonerende, og destruktiv og maktstjelende ulikhet.  Muligheter til lik tilgang på utdannelse - (i dagens samfunn er det også andre enn unge som må utdanne seg)  , likhet for loven og mulighet til juridisk hjelp er en illusjon av voldsomme dimensjoner. Det er både graverende og skremmende  - en dobbeltmoral og dobbelkommunikasjon som er demoraliserende. Samfunnets løgner blir så groteske at vi bør kanskje ikke undres over at sa at folkets moral oppløses..  Advokaten Leon Bodd kjempet som en desperat  livstruet løve, før døve ører, for like rettigheter.  Han beskrev situasjonen som en regelrett rettsfornektelse. Dette ødelegger folks ansvarsbevissthet først. Og til slutt vil det være en kreft som spiser oss økonomisk.  Samfunnet må oppleves rettferdig av dets borgere!  I dette ligger også en stor kime til politikerforakt - det finnes ikke noe samsvar mellom liv og lære.  Menneskerettighetene , som er en del av Norges lover, burde vært obligatorisk studium for byråkrater og politikere. Statsråd Hilde Frafjord Johnson sa: "De er dine, bruk dem!"
Det finnes en stor gruppe mennesker som lever i økonomisk og juridisk segresjon - satt utenfor den legitime sosiale orden, jaget og knust og uten mulighet til å si fra.
Kjære Leon Bodd - takk for din utrettelige kamp! :-)  Veldig få hørte hva du sa.  Håper du en gang blir hørt og æret - du fortjener det!.  Ellers forgår  vi i strukturell vold og  umoral - samfunnets urettferdighet og klassejuss.

Vi  vet om fattige mennesker som har forsøkt å henvise til menneskerettighetene. De har fått det råd av det kommunale juridiske byråkrati: "Hold kjeft om det, hvis du vil nå frem, du blir bare latterliggjort og oppfattet som merkverdig, det er rike kverulanter som finner  spissfindigheter  der og har råd til å kjempe.." Nå trenges det politikere med profetisk lidenskap, glød, klarsyn og formuleringsevne som kan avsløre den systemiske og strukturelle vold som gode norske borgere blir offer for. Men som også kan male de nytteverdier, menneskelig og økonomisk, det er i å løfte mennesker opp av vanskelige situasjoner

4. Fradrag for utgifter til utdannelse. "Utgifter til inntekts ervervelse" - på like linje med firmaer og aksjeselskaper. Lik tilgang på samfunnsgoder.
Folk som er ansatt i store og rike firmaer får etterutdannelse dekket av sine arbeidsgivere, som igjen får skattefradrag. De har forstått at vi lever i et forandringssamfunn.  Mens fattige er fratatt denne muligheten -de som kanskje trengte den mest. . De blir endog fortalt av byråkratiet at de vil virke støtende på folk flest hvis de bruker på penger og tid på utdannelse. Hvordan skal de klare å reise seg igjen?

5. Forbud (eventuelt begrensninger)  mot å oppta forbrukslån og kreditter som ikke har solid pantesikkerhet.
Vi må forstå at det finnes mange både unge og eldre som ikke klarer å forholde seg til all den glitrende og fristende reklame om kjøp i dag, betal i morgen. Det er oppfordring til umoral. Det skaper livsødeleggende og samfunnsødeleggende forhold til penger. Det som burde være en relasjonsmessig tillitssak - blir gjort til en ødeleggende teknokratisk robotisme.  Mange mestrer ikke dette.
Har vi konkurs- og gjeldssaneringsordninger som i England vil kanskje det regulere seg selv i stor grad?

6. Forbud, begrensinger, mot fordyrende og ødeleggende  inkassobyråer. Og følgelig ingen inkassosalær. Forbud mot å ta inkassosalær?  De som gir lån, eller selger på kreditt, har selv ansvar for inkasso.  Nå videreselges gjerne fordringer for en slikk og ingen ting til andre inndrivere - til byråer som har kapasitet til å forfølge skyldnerne resten av livet og tjene penger på det -  medvirkende årsak til sakte død og sosial elendighet som koster samfunnet milliarder.
Eller bedre kredittvurderinger? Nå kan en få kjøpekort "og greier" for hundretusener på noen timer.

(det er en stor del av folket som har ikke har  vurderingsevne nok eller personlige egenskaper.  til å manøvrere seg i dagens konsumorientere samfunn.  (Professor Ofstad skiller mellom verdiorienterte og systemorienterte mennesker. I dette samfunnet er det de systemorienterte som vinner)   Det har norske statsråder opplevd - og ikke minst har den svenske statsråd Mona Salin rotet det til de grader, selv hun med sin lønn burde kunne hatt en egen administrator.  Statsministeren beskytter henne tross alt med sine "vinger" og kaller det en "sosial tragedie" - og lar fornuft og moral styre fremfor lover og regler. Hun er en fantastisk statsråd, og ikke noe gjeldsoffer i vanlig forstand. Hun har ganske enkelt problemer med papirarbeid? Trolig hva Grete Berget kalte et "rotehue"? Hun antydet at disse burde "steke i eget fett". Det er verken moralsk eller økonomisk forsvarlig., etter min mening )
Redaktør Helge Simonæs stiller spørsmålet i Vårt Land: "Men vi får håpe at vi ikke glemmer å stille spørsmål ved selve virksomhetsområdet. Bør det være tillatt å drive med kjøp og salg av råtten gjeld, og burde det være bedre regulert fra myndighetenes side? Vi skal i hvert fall være klar over at samfunnet med nåværende manglende lovgivning legger godt til rette for svake sjeler som ønsker å gjøre kjappe gevinster. Når gevinstene er store, sitter det som regel igjen noen som også må bokføre tapene." Har vi konkurs- og gjeldssaneringsordninger som i England vil kanskje det regulere seg selv i stor grad?
 

7. Arbeidsledighetstrygd, sykepenger og barselpenger? o.m. f.eks. regnes i  dag ut i forhold til lønn de siste årene. Prinsippene synes å være desto mindre du har, desto mindre skal du få. Det virker absurd.  Dette problemet kan løses! Og hvorfor skal mellomklasse og rike ha gratis eller billige barnehager?  Mens fattige ligger døende i psykisk press.
 

8. Sosial boligbygging - rimelige lån?
(Det tenkes mye på ungdom som skal etablere seg for første gang. Folk som p.g.a sykdom, arbeidsledighet,. skilsmisser og andre ting må begynne livet på nytt i 40-50-60 årene, har det ofte mye vanskeligere).  Alle folk bør ha en mulighet til å bo noenlunde respektabelt til en pris som ikke ødelegger resten av livsutfoldelsen.
Punkt 8 og 9 vurderer jeg å ta ut - slå sammen - og kanskje erstatte av et par andre. Ikke at det er noe galt, men kanskje andre prioriteringer er bedre? Kanskje noe i retning av en utvidelse og styrkelse av det arbeidet Frivillighetssentralene driver - Aetat og andre...?? (Se: www.lende.no/anse og Clubhouse)

9. Utgifter til tannlege dekkes av det offentlige, eller gir rett til skattefradrag. Behovsprøving?
(det er mange som ikke har råd til å gå til tannlege og mister tenner - om ikke så ofte framtenner, så jeksler, dette er et sosialt og helsemessig stort problem, ifølge tannlegene.)
 

10. Sammenslåing av trygde- og sosialkontor, "gjeldsordningskontor" og gjerne andre hjelpeinstitusjoner.
(Dagens tilstand og praksis er trolig byråkratiserende, fordyrende - kort sagt ødeleggende forvirrende?) Kanskje også ligningskontor, kemner, gjeldsrådgivning og fylkesskattekontor bør slås sammen?
Har vi konkurs- og gjeldssaneringsordninger som i England vil kanskje det regulere seg selv i stor grad?
(Det virker som f.eks. innad i Stavanger Kommune, hvor jeg arbeider, er det skjedd store interne strukturelle forandringer og forenklinger  til det bedre - at ting er på gang?
Det går mot en løsningsorientert måte å tenke på  i motsetning til rigid regeltenkning - og denne tenkning bør ut i forhold til folk flest gjennom byråkratiet.  Det som moralsk og etisk tenkning ikke kunne oppnå, vil bli tvingende nødvendig av samfunns-økonomiske årsaker. Dette er et paradoks - men slik er det visst?  For å utnytte de menneskelige ressurser, bør fokus i større og større grad settes på realkompetanse, fremfor formalkompetanse. Ressursene må kort og godt utnyttes. Og husk: Politikere bedømmes i stor grad ut fra byråkratiets handle- og væremåte.  Her finnes trolig mye av grunnen til politikerforakt. Det må jo også lages lover og forordninger som frigjør mennesker.  Det er en politisk oppgave å gi folket et menneskelig byråkrati. Noen partier blir gjerne tillagt mer skyld enn andre? Den 23.03.02 skriver Stavanger Aftenblad at Sola kommune vil håndplukke flyktninger og asylsøkere for å få gjort nødvendig arbeid.

Det finnes grupper som ikke vil få hjelp av dette. De må få andre ordninger.
Det finnes psykisk syke, rusmisbrukere og kriminelle som også aldri kan reise seg - fordi de har en håpløs økonomisk livssituasjon. Imens koster gjerne enkeltindivider samfunnet hundretusener og millioner per år.  Men de blir ydmykede offer og kasteballer i det sosiale hjelpeapparat - og får aldri selvfølelse nok til å greie ting selv.

Ovenstående løsningsideer gjelder for folk som er arbeidsføre, og med mer eller mindre støtte kan skape nødvendige verdier i det samfunnet de lever. Alt for mange er blitt tiggende sosialklienter og uføretrygdede- ikke sjelden store familietragedier hvor hele familier skades. Dette koster  trolig samfunnet titalls av unødvendige milliarder.

Disse punktene vil kanskje for noen synes utopiske? Men ved nærmere analyse er det godt mulig at de ikke vil koste noe, men kanskje frigjøre en masse ressurser?

BAKGRUNN
for disse forslag finner du på nedenstående linker. Du vil neppe angre at du gav deg tid til å lese  - og jeg er veldig takknemlig for tilbakemeldinger.

http://lende.no/menneskerett    (Hvis du har lest det ovenstående, bør du lese denne!)
(et brev på 3 sider - en refleksjon over menneskerettigheter i dagens Norge - for dem som vil forstå og vil forandring.)
http://lende.no/etikk
En refleksjon i forhold til nyskaping i næringslivet - i forhold til personlighet
http://lende.no/gjeld
(et brev til gjeldsoffer på 2-3 sider)
http://lende.no/ansikt
- 2 sider - utdrag av mailer til meg fra gjeldsoffer -
http://lende.no/utvalg
En halv side til skisse av menneskerettsutvalg i hver by som vil gi trygghet, løfte mennesker opp, gi muligheter til livsutfoldelse og skaperglede
helsefarlig fattigdom
av forsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) . Viser hvordan det gjerne ikke er fattigdommen i seg selv som dreper, kriminaliserer og invalidiserer, men utenforheten, annerledesheten og opplevelsen av å være utstøtt og ikke være en del av den legitime sosiale orden.
http://lende.no/loft
For spesielt interesserte: Jeg refererte til løsningsorientert tenkning i Stavanger Komunne. Her er noen av tankene som vinner innpass.  Disse tankene er beslektet med
William Glassers terapi, pedagogikk og managementteori: http://lende.no/choice   En litt samlet forståelse av denne motivasjons- og atferdstenkning kan du finne på: http://lende.no/homo
Personlig ansvarliggjøring, indre motivasjon, arbeids- og skaperglede, valgmuligheter  og løsningsorientering er sentrale begreper - i motsetning til formynderi og kontroll.
http://lende.no/barbari
Det opplyste barbari, en rystende refleksjon over dagens samfunn - på et par sider. Burde, etter forfatterens mening!,  være obligatorisk lesning for byråkrater og politikere.
http://lende.no/herskende
Tidligere konkurransedirektør, Egil Bakke, AP, har en sterk artikkel om den herskende klasse - hvis vårt førende politiske parti i mange år hadde forstått dette, ville de kanskje fremdeles vært størst?
http://lende.no/livsrett
RETT TIL LIV --en større oppgave på 30 sider - som leses av tusener? - og som trolig har reddet mange gjeldsoffer fra død, rusavhengighet, familieoppløsning  og undergang - iflg. tilbakemeldinger
http://lende.no/elite
En artikkel om dagens samfunn - for de mer  politisk/filosofisk  interesserte. En tankevekker!
http://lende.no/fallskjerm
En refleksjon over urimelige pensjoner, fallskjermer etc. for ledere.  For spesielt interesserte og som har lite med denne saken å gjøre - bortsett fra selve groteskheten.
http://aftenbladet.no/nyheter/leder/article.jhtml?articleID=119291
Ypperlig lederartikkel (16.03.02) i Stavanger Aftenblad som understreker hovedbudskapet i mine 10 forslag
http://odin2.dep.no/archive/shdvedlegg/01/09/fatti017.pdf
Notat 83.01  Ut av fattigomsfella  -  rapport utarbeid for Sosialdepartementet av Rapport utarbeidet av ECON (Senter for økonomisk analyse). MEGET LESEVERDIG.
Men er den likevel en objektiv akademisk analyse som er med å tåkelegge sakens moralske kjerne og grusomme virkelighet?
http://www.gjeldsoffer-alliansen.no/"
Websiden til en organisasjon som gir stemme til de svakeste.
Fattigdom angår oss alle
Referat fra Sørmarka dagene . Innlegg av FAFO-forsker Tone Fløtten som arbeider med doktorgrad på "fattigdom"  Tjenestemannsbladet
DEN NORSKE FATTIGDOM
Jeg vil også oppfordre alle som seriøst er opptatt av forståelse og  løsninger til å sette seg inn i den omfattende FAFO rapporten av Tone Fløtten, Espen Dahl, Arne Grønningseter. 70 SIDER
NORDSJØDYKKERNE -http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/11/21/296282.html
Dette er bare et eksempel - mange av disse er i dag i en helt håpløs økonomisk situasjon.
http://lende.no/revolusjon
En mail fra Tore Lende om oppfordring til "revolusjon"  + kommentarer
http://www.nopef.no/art.asp?art=942Nordsjødykkeralliansen
Dykkere går til menneskerettighetsdomstolen. Dagbladet melder 23. mars et flertall av de 80 dykkerne som har fått en kompensasjon av Statoil er gjeldsoffer.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/03/25/321268.html
Økt arbeidsinnvandring kan bli nødvendig, sier John Alvheim
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article.jhtml?articleID=268851
Refleksjoner over arbeidsledighet og Aetat. Kronikk i Aftenposten
Informasjon fra Goa - Gjeldofferalliansen: http://www.gjeldsoffer-alliansen.no/nyheter.htm
Ved min side!

Gå ikke foran meg,
for kanskje jeg ikke
følger etter deg.

Gå ikke bak meg,
for kanskje jeg ikke
viser deg riktig vei.

Gå ved min side
og vær min venn

Albert Camus
 
 
 

Jeg kan aldri bli den samme igjen!"
Alle disse linkene er relevante for en politikk som søker en justert kurs. Etter å ha lest disse linkene, vil du neppe være den samme. "Jeg kan aldri bli den samme igjen!" har reaksjonen vært hos mange som f.eks. har lest "RETT TIL LIV"  -(30 sider)  men er tiden for knapp - les de kortere sakene først.
 

Tore Lende 10.3.2002   (revidert 17.3.02)

Tore Lende
Rishagen 12
4321 Sandnes
51667811
www.lende.no
lende@lende.no

Interessante linker:
Norsk selvhjelpforum: http://www.selvhjelp.no/index.html