ØKT
SATSING I PSYKIATRI
"Vi hadde håpet på at den store tilstrømningen av psykiatriske pasienter skulle flate ut i takt med den økte satsingen innen psykiatrien". Men det gjorde den altså ikke. Kanskje den kjente amerikanske psykiateren Peter R Breggin har noe av svaret når han sier: "Vi har erstattet kjærlighet og omsorg med piller" Mange psykiatere og helsearbeidere over hele verden kommer i dag til den erkjennelse at det kan være noe fundamentalt mangefullt med hele vårt mentale helsevesen. Det er ikke sikkert at større økonomisk satsing og flere eksperter fører til bedring? Mange vil nok kanskje fundere over om det ikke fører til en forverring? American Journal of Psychiatry (1999; 156:1397-1402 ) hevder at antall leger som søker seg inn i psykiatrien har gått ned med 42% siste tiår. Grunnen til dette oppgis å være en økende frustrasjon over hva en kan få utrettet og tvil om profesjonens relevans. For å forstå problematikken kan det være oppklarende å lese vår egen professor Einar Kringlens kronikk i Dagbladet 16.10.97. Der reflekterer han spesielt over psykoanalysens "kollaps" eller krise og snakker om at krisen er teoretisk, terapeutisk og rent yrkes/fagmessig som bevegelse. Freud er død. Flere er i ferd med å gi opp "mainstream" psykiatri og søker alternative veier. En av dem var psykiateren Douglas C. Smithllllkkjjdjdjd fra Alaska. Han skriver at i frustrasjon holdt han på å gi opp sin praksis. Men hørte om flere i samme båt, og fikk se saker og ting fra en annen side, og fortsatte med å hjelpe psykisk lidende på en ny måte - med større suksess. I 1971 skrev Jay E. Adams i boken "The Big Umbrella" at om 50 år ville dagens psykiatri bli sett på med undring - på linje med blodtapping etc.. Fra fagmiljøer kommer det et stadig flere frustrasjoner og tvil om dagens innsikt og praksis. Fra USA og Canada meldes det om nevroleptika-offer som vinner rettsaker mot helsevesenet for å ha bli påført tardiv dyskinesi (bivirkning av nevroleptika) Psykiateren William Glasser og flere med han hevder at vanskelige relasjoner er hovedårsaken til psykiske lidelser av alle slag. Hvis det er slik at samfunnet oppstykkes, fragmenteres, hardner til, blir kaldere og mer hjerteløst, vil antallet psykiske lidelser øke i årene som kommer, og da vil eksperter eller piller hjelpe lite, ifølge Glasser. Det tror jeg helsedirektøren og politikere bør merke seg. Det vil koste penger, og kanskje enda mer kreativ nytenkning. De som får problemer vil behøve hjelp og støtte - og gjerne komme bort fra sin vanskelige virkelighet, samt stø, vennlig og ansvarlig støtte - ofte over lang tid. Her kan vi kanskje alle bety mye mer enn vi tror blant familie, venner, kirke og organisasjonsliv og på arbeidsplassen. Vi bør ta ansvaret. Det gjelder deg og meg. Piller og kjemikaler har aldri vært en erstatning for gode relasjoner, er det ikke, og kan trolig aldri bli det. Men kan de hjelpe oss til å leve et mer fullverdig liv - negative bevirkninger tatt i bettrakning? Tore
Lende
PS.
Ola Soldat sliter med helsa Norsk ungdom blir verre og verre. Skal vi tro Forsvaret har det de siste åra gått i nedoverbakke med den fysiske og psykiske helsa til de vernepliktige. Nå står det så dårlig til at Marinen kan få bemanningsproblemer. Av LARS EIRIK EIDE Dagbladeet, Mandag 2. oktober 2000 11:50 De sykeste ryker på sesjonen, og rekruttskolen siler ut nye 20 prosent av de innkalte soldatene. Rekruttenes helseproblemer gjør at Marinen sliter med å få folk til å bemanne fartøyene Det som alarmerende med denne utviklingen er økningen av vernepliktige med psykiske problemer. - Det er viktig å huske at Forsvaret
er et speilbilde av det norske samfunnet. Økningen av antall nordmenn
med psykiske plager rammer også oss. Stadig flere kan ikke brukes
i Forsvaret og dimitteres, sier kommandørkaptein Svein Ivar Kristoffersen
ved rekruttskolen Harald Hårfagre til BA.
Min egen refleksjon til sykere rekrutter Psykiaterne Glasser og Breggin hevder at bruk av nevroleptika, lykkepiller etc gjør folk sykere i det store og hele. Selv om det kan hjelpe noe en tid. Følelseslivet blir avstumpet og farene for tilbakefall økes da vi ikke lærer å ta ansvar for og håndtere våre egne følelser og relasjoner. Vi blir med andre ord mer livsudugelige, ansvarløse - psykiske krøplinger. Kan det være noe i en slik vurdering? Hvis det er riktig, vil også behovet for psykisk behandling øke og øke, og desto mer behandling vi gir i form av medisner, desto verre kan det bli? Tore Lende Sitat fra professor Bjørn Rishovd Lund, leder for Psykologisk Institutt i AFTENPOSTEN Oppdatert 31.08.00 kl. 18:40 Hele artikkelen "Når vi ikke kjenner årsakene til en sykdom, er det vanskelig å finne effektive behandlingstilbud. Det er således ikke flere som blir (tilnærmet) friske av en schizofreni i dag enn for 50 år siden. Det er også tilnærmet like mange som får tilbakefall. Det er fortsatt bare 10-20 prosent av disse pasientene som kan klare seg i ordinært arbeid, og da gjerne for begrensede perioder. De psykotiske symptomene, vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, kan ikke avhjelpes særlig mer effektivt i dag enn da de første nevroleptika kom på midten av 50-tallet. Det som har skjedd i de siste årene, er at den nye generasjon av antipsykotiske medisiner har mindre bivirkninger enn de gamle. De har også noe bedre virkning på konsentrasjonsevne og hukommelse"
Du kan lese mer BØKER
OM MODERNE PSYKIATRI OG TERAPI
Denne lille oversikten er egentlig et tillegg til et avisinnlegg om dagens psykiatri jeg skrev i august 2000 - for videre lesning. Paula J. Caplan, Ph.D: The
say you are crazy
Peter R. Breggin, M.D: Toxic
Psychiatry
Thomas Szasz Ph.D.: The
Myth of Mental Illness
David Cohen Ph.D and Peter R Breggin
MD: Your
Drug May be your Problem
Professor i klinisk psykologi, Bertram
P Karon, ved Michigan State University skriver:
William Glasser MD: Choice
Theory
Tore Lende: Mental
helse og relasjoner.
Mail meg
Les også intervju, FLERE VIL BLI UFØRETRYGETDET, med lege Oddvar Anda (SAMKO) i Stavanger Aftenblad 31.8.2000 I samme intervju sier professor Per Magnus i Folkehelsa at uføretrygd ikke nødvendigvis sier så mye som sykeligheten i befolkningen, men mer om tilstanden på arbeidsmarkedet og i den enkelte bedrift. Dette stemmer helt med mangagementguruen W. Edwards Deming Boken av bedriftslege Oddvar Anda
RETT
TIL LIV
Her er noen linker som kanskje kan kaste
litt lys over disse spørsmålene?
Denne artikkelen om Siemens, Stavanger, har noe å si. og den om CWO Norstell, Ålgård har noe mer å si En
oppgave Tore Lende har skrevet om
Tardiv Dyskinesi -alvorlig bivirkning av nevroleptika Piller og psykiatrisk behandling, psykiater Peter Holmesand Schizofreni - Anne-Kari Torgalsbøen Når psykiatere bedrar verden. Professor Aslak Syse. Kronikk i Aftenposten om dagens psykiatripraksis Einar Kringlen kronikk i Dagbladet om psykoanalytisk frustrasjon (norsk) Krisen i psykiatrien. Svar til Kringlen på ovenstående artikkel Mer Kringlen Katastrofepsykiatri.Kringlen En psykiater forlater "mainstream" psykiatri Professor Bjørn Rishoved Rund: Mer krise og frustrasjon i psykiatrien Website
of Dr Peter R Breggins
Carl
Gustav Jung - a page dedicated to him
Biopsychiatry
DSM-IV
- Diagnostic and Statiscal Manual of Mental Disorders
|