1.6.2003
Vi er kommet hjem etter en inspirerende week-end på Jeløya i regi av "Nettverkskirken"   Venner fra Brasil skulle dele sine erfaringer fra cellemenighetsliv i Brasil.  Vi ble på mange måter førte tilbake til våre første begynnelse for 30-35 år siden - menighetens enkelthet og dynamikk ble fornyet - den tro og de lengsler vi har hatt i våre hjerter ble levendegjort og aktvisert..  Temaet var:  "Kan en menighet gjøre disipler...?"   Våre venner fra Brasil moret seg over dette tema.  Uten at en gjør disipler, er det ingen menighet. Disipler gjøres i vennskapsrelasjoner - disippelgjøring foregår ved å leve sammen i nære relasjoner.  Som en refleksjon på helgen har jeg meditert, fundert, på hva menigheten er - hvordan kan det uttrykkes. Se dette gjerne i relasjon til mitt brev "Troens og Nådens Logikk"  Her er en definisjon på menigheten:

TANKER OM MENIGHETEN OG DEN EVIGE HENSIKT

Menigheten er en forpliktende vennskapsrelasjon mellom to eller flere som under Jesus har valgt å være Gudsrikets lærlinger, opplære og bli lært.  Gruppen skal i liv og lære være et uttrykk av Gudsrikes liv og lover hvor de er. Deres oppdrag er utbre de gode nyhetene  om at i Kristus er Guds rike kommet til jorden. Dåp skiller dem fra denne verden, og gjør dem levende i forhold til Gudsrikets virkelighet. Guds rike går ikke frem ved makt, fysisk, økonomisk eller psykisk.  Fredelige midler og tjenende ydmykhet er dens våpen.  Den søker ikke makt, kontroll og dominans i noen sammenheng Maktvåpnene er lagt ned.  Dette uttrykkes i alle dets relasjoner.  Den er svaret på de lengsler som er lagt ned i alle menneskene om kjærlighet, likeverd, likelighet, rettferdighet og fred mellom mennesker. Det betyr at menigheten ikke er noe sted eller hus eller noen organisasjon.  Hellige dager og steder hører også til en annen tid. Guds helligdom er kommet til jorden og hans bolig er blant mennesker. Det fyller oss også med ærbødighet, takknemlighet, ydmykhet og glede i denne sammenhengen å betrakte menigheten som en brud som smykkes og gjøres i stand for sin brudgom. Det gir en undrende og dyp mening.  Den er ikke av verden, men deltagende i verden med det som fremmer Guds rikes verdier og nærvær. Av Ham, til Ham og for Ham er alle ting skapt. Hele jorden bøyer seg og roper ære til den Allmektige Gud som er blitt synlig og kommet nær i Kristus.

På denne bakgrunn er ikke menigheten noe statisk - den er levende - den er Livselven som renner gjennom rom og tid og er stadig bevegelse. Den er et verb. Den er noe som skjer. Menigheten konstitueres ikke ved en beslutning eller et møte – men skapes i møte mellom mennesker og Gud - i relasjonen med deg og meg fremfor den Evige og Allmektige Gud. Den fortsetter i lærlinggjørende relasjoner og den utbres gjennom det.  Menigheten plantes, startes ikke ved regelmessige samlinger, bibelundervisning, innsettelse av lederskap og pastorer, men ved at mennesker i møte med Gud og hverandre inngår en "lærlingkontrakt".  Læringen skjer gjennom karakterbyggende daglig liv som leves sammen.  Dette betyr også at menigheten ikke er nasjonalistisk eller politisk i sitt vesen. Gudsrikets realitet er altoppslukende. Den er vår identitet. Menigheten vil således på mange måter være en motkultur til verden.  Menigheten er denne verdens korrektiv, lys og salt i kraft av relasjonene mellom Gud og mennesker. Den er et søster- og brorskap. Dens styrke er Jesu nærvær, guddommelig kraft og målrettet fokus på dens primære oppgave og Guds evige hensikt.

Den bibelske tale om menigheten som en brud i motsetning til en horekirke er også trolig relevant i denne sammenhengen.  Det kjennes slik.

Dette kan bety at mange av dagens såkalte menigheter i sitt uttrykk er en fornektelse av menighetens vesen og natur.  Det er ikke lenger de organiske relasjoner i vennskap, gjensidig underordning og kjærlighet som er dens fokus.  I stedet er det kommet aktiviteter og programmer og den er blitt en organisasjon og ikke en organisme.

Det greske ordet for menighet, ekklesia, forteller en god del om dens natur.  Det har med å være kalt ut for en spesiell hensikt.  Menigheten er de utkalte fra denne verden.  I dag er menigheten blitt en del av verden i sin organisasjon og struktur.

Menigheten har bare ett hode – og det er Kristus.

 Tore Lende

Juni 2003

Her er tanker fra begynnelsen av oppstarten av en husmenighet som har i noen grad "visnet bort". Det kan stå her som en slags "historisk og oppbyggelig" dokument.
 
 
 

6.8.2002
Fra idag*, den 6.8.2001, vil vårt hjem være et samlingssted for mennesker som vil stå sammen  i et ansvarlig fellesskap i troen på Jesu død og oppstandelse.  Det vi nå gjør er en naturlig og trolig nødvendig konsekvens  av evangeliet - det glade budskap.  Det å være isolerte kristne uten forpliktende forhold til andre er en selvmotsigelse og fornektelse av evangeliet.  Vi, Tore, Annie og Mats, har stått i forpliktende vennskaps/brorskapsforhold til andre kristne - det er ikke det.  Men det vi gjør i dag er et skritt, en nødvendig utvikling,  mot et helere og fullere felles uttrykk av evangeliets realiteter - for å oppfylle det kall og den bestemmelse våre liv har.  Det sentrale i Jesu forkynnelse var at: "Guds Rike var kommet nær."   For at  læring og modning skal finne sted, er Bibelen helt klar på at vi behøver hverandre. Det viktigste er likevel ikke hva vi behøver, men at Guds bestemmelse og hensikt er at Han vil uttrykke seg gjennom mennesker som bygges sammen.  Bibelen snakker om at gruppen av Jesu disipler er et legeme, og den enkelte et lem. Derfor må vi stå sammen. Dette har også en annen side, det å bli en Jesu etterfølger, er noe kollektivt.  Det er ikke noe som angår bare meg og min Gud.  Det er bare når vi lever i det kollektive at vi kan være et sant uttrykk av Guds rike og utføre det kall som vi er bestemt til.  (Bare det å gå på møter, gudstjenester, gjør oss i liten grad delaktige et det kollektive).

I dag kjenner vi kallet fra Jesus på en spesiell måte: "Kom og følg meg, ikke bare som enkeltindivider, men som en gruppe Gudsrikets lærlinger."

Vårt hjem (knyttet sammen med andre)  vil være et senter for fellesskap, brødsbrytelse, bønn og lovprisning og opplæring i disippelskap. Vår forståelse av Guds rike er nærmere uttrykt i Troens og Nådens Logikk    (http://lende.no/naade).

Troens og nådens enkelthet, med en sterk fokusering på Jesu død og oppstandelse er sentral.  I den glede og forvisning kommer vi sammen til  gjensidig fostring, opplæring, fellesskap og bønn

SAMMENKOMSTER
Disse sammenkomstene vil vare ca. en og halv time.   Det er håpet at gruppen vil nå et antall på 10-15 i løpet av det første året eller innen 2 år. Og etter ett år er det meningen at utfra gruppen vil noen være modne nok til å lede, være "ledere", for en ny grupper.  Deling vil så skje.  Vi håper det hele vil være så enkelt at gruppen kan tjene som modell for nye grupper og nye delinger. Tallmessig framgang er ikke nødvendigvis et mål, men "multiplisering" eller mangfoldiggjøring er naturlig. Det er mulig at når vi blir flere grupper at vi f.eks. månedlig har en større felles sammenkomst. Det kan også være et vi knytter oss nærmere sammen med en menighet i distriktet?

LÆRING - MODELL-LÆRING  FORBILDER               EGEN HANDLING
Læring er sentralt.  Dette å inngå et forhold til Gud, er å inngå i et livslangt lærlingeforhold.  Men slik vi forstår læring tenkes det på modell-læring, læring av hverandre i daglig liv. Relasjonslæring er et begrep som kan være beskrivende. Mange vil også vie sitt liv til å studere den Hellige Skrift. Det er nødvendig at noen gjør det. Men en kan godt bli en moden kristen uten å noen gang lese i Bibelen.  En kan være sprenglært i bibelkunnskap uten egentlig å kunne noe vesentlig.  Men vi kan ikke leve som kristne uten å høre og lære troens Ord - og å praktisere. Læring som ikke omsettes i praksis er egentlig uten verdi. Vi lærer ved å se og å gjøre selv. Nå er "Nytt Liv - Nye Verdier" egentlig et grunnleggende opplæring i praktisk kristenliv (Bibelen) og det er meningen å studere  mellom møtene.  Men vi innser at ca. 10% - kanskje langt flere? - har problemer ved å nyttigegjøre seg boklig lærdom.  Da må læringen skje på andre måter som er naturlig.

MÅLRETTETHET OG VEKST - (IKKE MÅL-RETTET STYRING)
Når jeg nevnte "vekst" og deling, så er det ingen målrettet virksomhet som drives -  det vil si vi har ikke tall eller tidsfestede mål på framgang og vekst.  En grunn til dette er at at det kan skape frykt eller prestasjonsangst, og hemme den naturlige og enkle vekst og forskyve fokus.  Det sentrale er livsutfoldelse, livsglede,omsorg, ansvarlighet og skaperglede -" Jesus-glede" - i stort og smått og i alminnelighet.  Hvis det da ikke skjer en utvikling og celledeling - er det trolig et "sykdoms- eller svakhetstegn"?

FOKUS
For at dette skal skje tror vi det er nødvendig med å holde et klart fokus på menighetenen innhold og mål: JESUS KRISTUS - uttrykt i helt alminnelig liv.

Hvis vi blir en slags indre diskusjonsgruppe med fokus på hverandres  problemer, eller fokus på ytre ting - endetiden, kraftige tjenester og nådegaver, disiplin, evangelisering  eller andre teologiske,  psykologiske spesialiteter, og "superfantastiske ting" vil vi trolig spore av fra den guddommelige bestemmelse og hensikt?

Dette slags  liv er likevel sprunget ut av troens på underets Gud og oppstandelsens virkelighet og nærvær i vårt daglige liv.   Det er fundamentet og den bærende kraft og ide - reell og nær.

Vi håper at atmosfæren vil være vennlig åpent aksepterende og avslappet, slik at alle - også eventuelt mennesker som ikke er bevisste kristne, kan rolig kjenne seg respektert og velkomne.

HJELPEARBEID OG MISJON - LEDELSE - VINNE MENNESKER FOR GUDS RIKE  GÅ-AVSTAND
Vi vil også være engasjert i "misjonsarbeid" sammen i et forpliktende forhold til andre grupper og menigheter. Vi som er med, vil ha en fast givertjeneste til en "hjelpeasse".   Da vi ikke har lønnede pastorer eller bygninger, vil en stor del av ressursene brukes til Guds rikes fremme (inklusivt det å gi til fattige)  nært og fjernt. Vi vil være med i nettverk med andre menigheter fjernt og nært.

Vi vil søke å legget et grunnlag for at det vokser frem et lederskap.  Bibelen setter navn på de forskjellige ledertyper, tjenester. Det er  trolig ikke nødvendig å utbrodere dette for mye.  Men det er viktig at disse får vokse frem i et gjensidig forhold av tro, respekt og oppmuntring - det vil si i en ånd av gjensidig underordning.  De som er ledere, er modeller i det å vise respekt, ydmykhet, underordning, tro og Kristushengivenhet.

Vi vil i denne omgang søke å  nå de som ikke er aktivt Jesu disipler eller som ikke lever ut sitt trosliv i forhold til andre. Det virker å være mange i dagens "postmoderne" samfunn som har en slags personlig gudslengsel eller tro - men de har ikke funnet eller sett lite troverdige. relevante vitnesbyrd eller uttrykk av den levende Jesus i sine omgivelser.  Det vi gjør, gjør vi i troen på at Gudsrikets liv er enkelt, kraftfullt, nærværende og det gjennomsyrer hele tilværelsen: Arbeid, fest, skole, hjem og fritid.

I utgangspunktet hadde vi tenkt å invitere bare dem som bor innen gåavstand.   Det vil si en radius på 30 minutters gange - for ikke være så avhengige av bil. Det er mulig vi kan gjøre unntak på "den regelen"?

HELHET - ALMINNELIGHET
Vi vil ha en sterk betoning av dette å se livet i en helhet.  Kristenlivet utfolder seg ikke bare på møter og i det som defineres som åndelige aktiviteter. Oppdelingen i det åndelige og verdslige er ikke hensiktsmessig. Vi vil søke å dyrke frem en større helhetforståelse der dette å være hele og ansvarlige  i all vår ferd er sentralt.  Vårt gudsliv leves  ikke ut ved  ved å gå på møter, evangelisere, lese i Bibelen og så videre. Det har med alminnelig trofast og flid å gjøre i all vår ferd og ikke minst i arbeid og skole.  Dette med å være en "god kristen" (hva nå enn det er for noe merkverdig?) - er ganske enkelt "å være" i vårt daglige liv, arbeid og relasjoner.   Det er "væren" i sin ytterste alminnelighet,  mening, realitet og virkelighet.. Det er "Ordet - det guddommelige og evige" som virkeliggjøres i ekstrem hverdagslig  enkelhet.

DRIV UTEN FRYKTEN!  FJERN DET SOM SKAPER FRYKT.   KONTROLL.
Frykt i relasjoner mellom medlemmene og også innad i familiene vil oftest være den største hindring for utvikling. Derfor er gjensidig underordning og respekt for hverandre bærende prinsipper.  Vi har sett at det er en menneskelig svakhet å ville styre, kontrollere og "bosse".  Og samtidig er det en menneskelig svakhet å la seg kontrollere og styre. Vi kan være utrolig utspekulerte i å utvikle underfundige herske- og manipulasjonsteknikker, fra direkte trusler til å bruke depresjoner o.l.  Dette skaper frykt og annet grums. Derfor er det en av ledelsens viktigste oppgaver å se til at ingen opplever seg kontrollert, presset eller styrt.  Det er en ødeleggende kreft.

OPPMUNTRER
Den enkelte av oss vil få  en spesiell "oppmuntrer" som vi har et spesielt nært og ansvarlig forhold til, og som vi møter på tomansshånd minst en gang i uken. Da diskuterer vi de emnene som tas opp på møtene, og vi tar opp praktiske saker og ting den enkelte har behov for.  Vi ber sammen.

Det legges også  mye vekt på spontane samvær.  Mens tidens krav og mas setter noen begrensninger

(Vi systematiserer kanskje litt mer enn det jeg finner ønskelig.  Men dagens samfunn er effektivt og hardt. Tempoet er stort. Og det vi gjør må i noen grad tilpasses kulturen. Vi gjør dette for å gi rom for det spontane og det livsnære,  sprudlende livsforandrende og bejaende.)

ÅNDELIG HJEM.  TILHØRIGHET - ABSOLUTT PRIORITET.
Dette er altså  noe nær det som Bibelen i den første tid kalte "Menigheten i ditt hus".   Ordet menighet for meg er litt pompøst og fjernt fra det som vanlige folk forstår, tror jeg. Det får tankene til å gå til en slags strukturell og juridisk enhet med pastorer, bygninger, organisasjoner o.m.  I bibelsk forståelse er menighet noe annet, og noe dypere:  En organisk enhet - et liv - som er i bevegelse og forandring -  en sterkere og dypere enhet - det er et levende uttrykk som følger Jesus.  Får hengivenhet til Kristus reflekteres i vår hengivenhet til menigheten.

Denne gruppen er vårt åndelige hjem og her finner vi vår primære tilhørighet til Gud og mennesker.  Det er vårt "oikos".  (Oikos er gresk og betyr hjem, hus eller noe lignende - i noe videre forstand enn vårt norsk ord "hjem".)  Noen vil kalle det menighet - jeg vil forsøke å unngå det - da det for mange er misvisende og blir for begrensende statisk og isolerende. Men det er DET Bibelen omtaler som menighet.

VELKOMMEN - OGSÅ SOM "OBSERVATØR"
Velkommen til oss - for å betrakte, lære, få forbønn - selv om du i dag ikke regner det som en kristen.   Det er en ærlig og god sak å finne ut av ting.  Vi vil la oss betrakte - med glede. Alt vi gjør er åpent.

Vi har har nå hatt vårt første møte, i all enkelthet.  "Tilfeldigvis" lå Bibelen oppslått på Salme 72 - det kapitlet passet utrolig bra som en begynnelse og som et uttrykk på det vi gjør.

PS
Hvordan vil et mandagsmøte være?
Først litt "bli-kjent-ritualer".  Så enkle, mange korte, frie bønner og takk til Gud. I den hensikt  å vende blikket mot Han. Det vil sikkert også være plass til en enkelt sang eller vise.  Så studerer vi sammen dagens tema. Og så avslutter vi fritt med alle som vil får delta med sine enkle bønner og fortellinger (alt skal vanligvis være kort, slik at alle får delta).  Det gis også rom til at vi kan be for hverandre og for ting vi er opptatt av..   Vi vil forsøke å holde oss innen for en ramme av en og en halv time.

Håkan Sunnliden (som er prest i Svenska Kyrkan) definerer en cellegruppe som:
”En cellgrupp består av ett mindre antal människor som i allmänhet samlas i hemmen. Den ingår i ett större nätverk. Den är bärare av värden och normer som hämtats från Bibeln. Medlemmarna uttrycker dessa i missionerande aktiviteter. På så sätt sprider sig budskapet och gruppen mångfaldigar sig själv.”

*Vi kjenner oss hjelepeløse overfor den oppgaven vi har tatt på oss.  Det er noe vi har kjempet med i 10 år.  Livets press, vanskeligheter og besværligheter gjør at vi føler at vi verken har tid eller krefter til en oppgave som dette.   Men nå er vi over 50 år - i vår beste alder.  Vi har rik og smertefull livserfaring som kommer godt med. Men vi må tro at oppstandelsens realitet, den samme kraft, som oppreiste Jesus fra døde, er virksom og nær.  Uten den tro, ville jeg ikke makte tanken på dette forsøket. - eller skal jeg si "trosavgjørelset"?  Det nære forhold vi har til venner i Oslo, Gjøvik og Haugesund og venner her i distriktet  og andre steder gir også styrke og trygghet. Mange av disse har valgt en lignende vei.  "Ferien" vår i Makedonia denne sommeren (2001) vi også en avgjørende betydning.  Vi kjenner oss satt inn i en internasjonal sammenheng av mennesker som har valgt samme eller lignende "strategi" og livsstil.