| Sandnes 3. oktober 2000
Kjære Kari....
Jeg leser en spennende bok om dagen: Non-Violent Communication
Den svarer på mange av de spørsmålene vi har diskutert. Han deler absolutt Glassers oppfatning om det destruktive i kritikk - all form for kritikk - og evaluering av andres atferdferd. Han sier blant annet at den høyeste dyd er å kunne observere uten å evaluere/bedømme. D.v.s. observere en atferd uten å f.eks. tenke rett, galt, dårlig.....dømme. Awareness. Jeg har virkelig måtte ransake meg selv, og min språkbruk.
Han går på en måte mer systematisk til verks en Glasser
på akkurat det lille område - språk - kommunikasjon.
Det er det samme som Glasser sier i f.eks:
F.eks. når ungene er umulige - så uttrykker vi oss lett på en måte som virker fordømmende..vi klassifiserer dem som late, ulydige, uansvarlige etc.... Marshall ville f.eks. sagt til en som ikke kom hjem fra skolen som avtalt:
"Vi hadde en avtale om at du skulle komme hjem klokken 14.
Da blir jeg fortvilet og frustrert - det roter til dagen min, og jeg
er redd for
Jeg ønsker veldig gjerne at vi holder avtaler."
Jeg vet ikke om dette var et godt eksempel. Jeg er ingen ekspert, har jeg måttet erkjenne. Men prøvde meg på et problem du har nevnt. Han forteller også om en et ektepar. De hadde vært gift 28 år. Mannen hadde tatt ut seperasjon en uke før - men de kom sammen på et av hans kurser i kommunikasjon. Fruen fikk en "a-ha-opplevelse" - hun innså at hun i 28 år hadde kommunisert på en måte som skapte avstand, fordømmelse, nedverdigelse, fordømmelse, apathi, handlingslammelse etc.. Hun hadde aldri kunne tenke seg muligheten av å være en som kommuniserte slik at det skapte avstand. Mange vil kanskje si" "jeg fordømmer ikke, jeg kritiserer ikke." .Men når språket analyseres nøyere, gjør vi det kanskje likevel? Rosenberg begynner boken med:
Ha en god dag. Hjertelige hilsener fra Tore
www.lende.no Andre linker
som passer til dette brevet: http://lende.no/forskjell
Du må gjerne videresende dette brevet/linken til andre.
|