Kjære venner Det er natt. Klokken er 2.  Jeg får ikke sove. Samtalen vi hadde sammen i går, surrer i hodet. Det kjennes så dødelig, lidelsesfullt urettferdig - er det ikke realistisk å kunne tro på en skikkelig konkurslov?  Selv milliardæren Terje Mikalsen argumenterer for det  - selv om han nok aldri i sitt liv har hatt problemer av dette slag. Han har likevel et moralsk engasjement.  (http://lende.no/terjemikalsen)  Jeg  og mange med meg er fratatt muligheten til å leve et normalt liv - et normalt familieliv på livstid. Det må finnes politikere som med glød, tro, moralsk mot, og intellektuelt klarsyn kan tale de marginalisertes sak! BUNN FORTVILET Jeg er rystet. Jeg er bunn fortvilet. Nattmørket i meg er totalt. Skal det aldri mer i mitt liv lønne seg for meg å jobbe? Skal jeg aldri få gleden av å tjene penger? Jeg er nå 57 år og nær utslitt  - et under at jeg lever. Sett meg fri - og jeg skal igjen skape og tjene penger. Så sant jeg beholder helsen. Jeg går tur en time til dagen - for å beholde forstand og helse - og ha krefter til den dagen jeg er fri. Skal jeg gå gjennom en gjeldsordningperiode på 5 år? Eller slik loven er i dag, vil jeg ikke få gjeldsordning noen gang.  Jeg er "fanget" på livstid. Da er jeg 63 år, når jeg er ferdig med den - forutsatt at den begynner neste år. Jeg har vært gjennom 12 års helvete. Min kone har vært gjennom det... min familie Jeg ønsker ikke at noen foreldre skal oppleve det med sine barn som mine foreldre har opplevd med meg. Jeg ønsker ikke at noen ektefelle skal gå gjennom det Annie (min kone) har gjennomgått Jeg ønsker ikke at noen barn skal oppleve det våre barn har vært gjennom. Kan vårt ekteskap holde livet ut i slike ydmykende omstendigher - hvor jeg som er fysisk frisk og oppegående, ikke kan bidra til familiens økonomi? Det har allerede vært en nesten uholdbar belastning og slitasje. Jeg vet at vi alle går mot døden, men vi i vår situasjon blir vi jaget av et samfunn med pisk mot en raskere død - vi kan klare det en tid - men når det blir kronisk, har vi ikke flere krefter igjen - vi går alene - veldig alene." SAMFUNNSØKONOMISK Den humanitære siden er nok i seg selv.  Det er klart at jeg i flere år har balansert på grensen av død og invalidisering.  Har samfunnet råd til å sløse med menneskelige ressurser på denne måten? Vi de importere arbeidskraft til å ta seg av alle syke og uføre?  Tenk hva slle unødvendige familietragedier koster - i generasjoner kanskje? MIN FAR ER DØD Min far er død - kanskje av og i sorg over sin sønns fortvilelete situasjon? Min mor (83) har en formørket alderdom p.g.a. meg Mine kone kjemper en tapper kamp - fremdeles Jeg ønsker ikke at noen skal oppleve dette.  Ingen, selv ikke den verste, forbryter fortjener denne straffen.  Hele familier ødelegges. LOVER MOT TORTUR http://lende.no/menneskerett Vi har lover mot tortur... Vi, Norge,  reiser oss i moralsk indikasjon mot nasjoner som praktiserer tortur. Men vi har lover som lar mennesker psykisk pines til uførhet og død. Det er ikke det Norge jeg kjenner som kan godta slike ting. Det er ikke de politikere jeg kjenner som kan akseptere denne slags grusomhet. Jeg tror på moralsk ansvarlighet hos politikerne. Det at ikke noe er gjort - må skyldes at de ikke har forstått? JULENISSEN? Tror dere virkelig at jeg tror på "julenissen" - på drømmer og fantasier? Hvis dette ikke skulle være realpolitikk, må jeg slutte å tro på menneskets godhet og ansvarlighet. PRIVILEGERT Jeg - for min del -  kan kanskje få til en ordning uten en konkurslov? Kanskje det er et urealistisk håp?  Det er i så fall fordi jeg har hatt krefter til å kjempe, jeg kan snakke og skrive. Jeg har hatt innflytelsesrike venner som har støttet meg. Jeg har hatt en familie med ressurser og vilje til å stille opp utenom det vanlige.  Jeg er privilegert - veldig privilegert. Det finnes mange som ikke har disse ressursene?  Som er for utslått til å kjempe sin sak. DØDEN Er døden for disse det eneste fornuftige alternativ? Jeg frykter at dere som mener mine tanker er urealistiske, har rett.  Etter det jeg har opplevd, kan jeg tro det verste - det umulige. Jeg ville trodd at ingen politiker kunne leve i god samvittighet vitende om at de var med på å opprettholde en så drepende praksis. Jeg gråter over det helvete mange skal gå gjennom - den unødvendige død og ødeleggende fortvilelse. Mørket er der ute - det natt. Kaldt uler vinden. Kjære Gud, vær så snill, la det bli lys.  La det bli dag  for dem som kjemper så bittert! Tore PS I morgen skal jeg på kurs.  Det kan gi meg kanskje gode muligheter til å tjene litt penger.  Men hvorfor i all videste verden skal jeg bruke penger på det?  Når jeg aldri får beholde mer enn 5000 uansett?  Pengene til kurset har min kone møysommelig jobbet overtid for.  Til ingen nytte.  Bare en ekstra belastning.   http://lende.no/dritt    - om samfunnets holdninger http://lende.no/sanering http://lende.no/barbari     - la oss ikke tro at dette barbariet er endelig http://lende.no/konkurs    - se også disse refleksjonene om konkurs i andre land http://lende.no/livsrett       - min historie, med etiske refleksjoner og bakenforliggende teori  30 sider. "jeg kan aldri bli den samme" - sier de fleste som leser oppgaven Gjeldsproblemer for middelklassen i USA: http://lende.no/warren Tilbake til hovedside: http://lende.no Gjestebok Tore Lende Rishagen 12 4321 Sandnes Tlf 51667811 Mob. 412 61 537