|
Artikkel i Vårt Land
Takk til Vårt Land som tok opp dette spørsmålet om underordning i forhold til pastor og ledere på alle nivåer. Jeg lot meg med tvil og glede intervjue av avisen om min rolle i dette. Vi hadde på 70-tallet og jeg har i dag en nesten betingelsesløs vilje til åpenhet, innsyn og kritikk. Guds rike var åpent og menigheten skulle være lys i verden. Vi hadde ikke noe å skjule. Vi var i utgangspunktet et ikke-hierarkisk utrykk av menigheten. Fokuset var på det alminnelige prestedømme etter mønster fra norske enkle vennesamfunn og slik vi fant det beskrevet i de apostoliske skrifter. Vi valgte å forsøke å finne mønsteret for menighetsliv i de apostoliske skrifter. Og så på en måte bort fra tradisjoner fra etterapostolisk tid. Det betydde ikke at vi var respektløse for tradisjonenen, men selve grunnprinsippene for praktisk menighetsliv var tilstrekkelig åpenbart i apostlenes undervisning. Det var på en måte en eksperimentell oppdagelsesreis, kompasset var Skriften, og den alene. Oppmuntring og inspirasjon fikk vi også fra den kristne tradisjon og historie. Vi fikk med oss erfaring og vennskap som har vært en kilde inspirasjon og korreksjon til denne dag. Mange impulser fikk vi fra kinesiske kristne og jeg ble en døråpner for mye av det som skjedde i den engelske husmenighetsvekkelsen. Vårt fellesskap utviklet seg ikke i typisk karismatisk retning. Karismatikken var ”underordnet” vennesamfunnet, det å bare være venner som delte mest mulig, Så kom dette med hyrder – og våre venner i England innsatte meg som hyrde/pastor/leder. Vårt Land skriver og siterer Geir Lie: ”Tore Lende var den første norske pastoren som bevisst søkte å være eneveldig i kraft av en teologi”. Det synes jeg er feil – i alle fall misvisende.. Saken er likevel at jeg tok en maktposisjon – en maktposisjon som neppe har noen bibelsk legitimitet?. Min utøvelse av denne makten blir da ikke særlig relevant – selv posisjonen var feil i seg selv. Strukturene, organisasjonen, for oss Jesu etterfølgere er ikke likegyldig. Vi kan kanskje si at den er eller reflekterer selve budskapet? Da blir dette alvor. Over hele verden inklusiv Norge – også i mange tradisjonelle menigheter,– kom et fokus på hyrder og en leder som hadde visjonen. Dette ble ofte kalt ”shepherding.bevegelsen” . Dette at jeg ble innsatt som leder og folk måtte love å underordne seg meg, kom overrumplende på meg. Jeg må ta ansvar for at jeg ble en formidler av en praksis som utviklet seg i mange retninger og med mange teologiske begrunnelser – og en overfortolkning av visse bibelvers. Dette er en praksis som er en skam og vanære for oss som håper å være Kristi etterfølgere. Det er en fornektelse av evangeliets grunnverdier. Bob Mumford, en av de store kirkeledere i USA gikk i midten av 80-tallet ut med en bønn om tilgivelse til verdens kristenhet og ba inderlig om tilgivelse for sin sentrale rolle i ”the shepherding movement”. Læren og praksisen hadde vært til ubotelig skade, slo han fast. Jeg vet at mange i vårt land er såret og skadet, men jeg har ikke sett noen kristenledere offentlig har bedt om tilgivelse. Da jeg lot meg intervjue, hadde jeg disse sårede i tanken – jeg ville gi dem lindring i smerten.. Jeg ville, om mulig, være med å ta bort fordømmelsen og usikkerheten de føler – noe jeg på lokalplan gjorde for 25 år siden. Det har utviklet seg en praksis som i dag fortoner seg som det villeste vanvidd i mange henseender. Vi kan snakke om en slags totalitarismee. Det er noen maktens livslover som utfolder seg ”i den beste hensikt.” Disse dynamikker kan vi finne over alt i samfunnet ellers også. Korsets budskap er et korrektiv til denne verdens maktmisbruk. Dette viser hvor lett ”Korset-pluss-lærer” kan snike seg inn. I skyggen av korset søker vi ikke makt over andre. Disse underordningslærene synes å undergrave evangeliets legitimitet og gjør Jesu etterfølgere til en karikatur av budskapet. Å være en Kristi etterfølger synes å være et liv i (gjensidig) underordning og i verdibekreftende holdninger til det svake. Korsets og nådens evangelium forkludres av mange slike plusslærer som holder kvelende og formørkende grep over store deler av kirken. Disse makt-over/underordningsprinsipper er bare et av mange slike ”korset + ting” som settes opp som velsignelsesforutsetninger. Noen andre er ”gi tienden” og ”velsign staten Israel”.. Spesielt tienden kan minne om middelalderens avlatshandel og budskapet synes å være: ”Når pengene i kisten klinger, straks sjelen or skjærsilden (nåværende prøvelser) springer.” Vi kan undre oss over hvor langt ut i mørke fra korsets budskap vi er kommet? Det er tid for besinnelse, bekjennelse og omvendelse. Tore Lende
Tore Lende, Rishagen 12, 4321 Sandnes Telefon 41261537
|