GUDS RIKE OG 
MAKEDONIA
  • en beretning og refleksjon fra sommeren 1999 i Struga 
  • EN ANNEN SIDE 
  • Guds rike består ikke i ord. Men i kraft. I nåde. En gruppe kristne

  • fra forskjellige steder og forskjellige sammenhenger: Oslo, Arendal,
    Stavanger, Haugesund og Gjøvik sitter forundret tilbake etter en
    tur til Makedonia i sommer. Vi har en opplevelse av å
    blitt tatt av en nådens vind. Etter en ukes mer tradisjonell "kraft- og
    aktivitetsfokusering", blåste vinden fra en annen retning, og
    garnene ble kastet ut på siden hvor vinden kom fra.

    Intensiteten var borte. Hans Kristian Strand fra Gjøvik forkynte
    frigjørende og enkelt om Guds rike. Dette riket vi lever i - hvor vi
    ånder og er til. Dette riket som består i enkle vennskap, hengivenhet
    til Kristus og hverandre. Uten mas og stress og uten kav. Uten store
    programmer og fremførelser.

    SPIS OG DRIKK 

  • Dagen etter fulgte Tor Undheim, Oslo Kristne Vest, opp med en enkel

  • undervisning fra Lukas 10. Om dette riket vi har fått for ingen ting,
    og skal gi videre for "ingen ting". Gå ganske enkelt ut, gå inn i
    hjemmene, møt folket der de er. Spis og drikk de setter foran dere.
    Vær en av dem. Lys Herrens fred og hjemmene. Vær fred! Elsk dem og
    press ikke evangeliet ned gjennom hodene på dem.

    IKKE OMVENDELSES-MAS 

  • Det var hva hjertene våre ble satt i brann til å gjøre. Fokus var på å

  • komme inn i hvilen. Fokus var på den tilstedeværende Kristus i
    enkelhet. Ordene var lavmælte og forsiktige. Ofte stammende og
    usikre. Vi opplevde likevel å være nær "den brennende busk". Og måtte
    vi trå litt varlig. Det var ikke tid for støy og manende
    omvendelsestaler. Mesteren gikk jo forbi. Det var hellighet og
    alminnelig høytid da Jesus bare møtte mennesker, satte dem fri og løste
    dem ved nåde. Vi bare så hvordan serbere og albanere gråt og omfavnet
    hverandre. Muslimer og ortodokse var slått over Guds nærvær.

    I HJEMMENE - FRED PÅ JORDEN 

  • Flere av oss kjente oss utfordret til å besøke våre kontakter i

  • hjemmene. Min kone, sønn (13) og vår herlige tolk ble invitert til et
    fattig, meget fattig, albansk muslimsk hjem. I vårt indre lyste vi
    Herrens fred over hjemmet. De samlet søskenbarn, naboer, tanter og
    venner. Vi ga oss selv til dem. Forsøkte ikke å omvende dem. Vår
    oppgave var å velsigne og helbrede. Vi var oss selv og trodde i vårt
    hjerte at vi nå var "Jesus" i dette hjemmet. Vi tok inn deres sorger og
    gleder. De spurte. Og vi delte litt om Gudsrikets prinsipper, om å
    underordne oss hverandre, respektere hverandre, hedre hverandre, være
    gode mot konene våre osv. Og om Jesu komme som ble innvarslet av engler
    som sang om "fred på jorden" og Guds velbehag over menneskene. Far i
    huset protesterte litt da vi snakket om Jesus, og forsøkte seg med noen
    henvisninger til Koranen. Svigerdøtrene satte ham vennlig på plass:
    "Det er ikke så lurt å snakke så mye om det, du hverken leser Koranen
    eller lever som muslim....." Det ble litt muntert. Vi snakket om
    rikets prinsipper, om at menneskets grunnleggende behov for tilhørighet,
    vennskap og kjærlighet, om hvordan Jesus ga Guds rike til de enkle,
    fattige og mottakelige. Og Guds rike er vennlighet, kjærlighet og
    tilhørighet til Gud og mennesker. På grunn av krigens gru, la vi vekt
    på gleden det er ved å være en fredsskaper. Og om hvordan Gud lønner
    dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. Om lengselen etter
    frihet fra undertrykkelse: Politisk, økonomisk, sosialt, legemlig -
    direkte vold og systemvold av alle slag i alle varianter. Vi hadde en
    opplevelse av å "være budskapet" - det var ikke ordene. Guds rike ble
    gitt oss. Det var smil, latter og tårer. Guds rike hadde stor
    fremgang, og det var glede i området. Håpets stjerne lyste i deres
    hjerter. Dette var "frigjøringsteologi" i den Hellige Ånds nåde og
    kraft. Vi kjente oss løftet, båret. Vi priste Gud.

    Livslange bånd er knyttet til familiene.

    IMPERIALISME

  • Vi snakket ikke om å bli kristne. For mange er de kristne voldelige

  • terrorister som bomber og terroriserer Irak og Serbia, og folk som
    støtter undertrykkelse og urettferdighet av alle slag.
    Kulturimperialister, økonomiske imperialister osv - Coca Cola og
    McDonald. Vi måtte ta inn over oss skammen og smerten over å være en
    del av en kultur som tror at urettferdighet kan løses med vold og
    terror. Vi måtte forkynne et annet rike som består i ydmykhet og
    fred. Vi snakket om å følge Jesus, om å bli hans etterfølgere, om å
    leve etter fredens og nådens prinsipper, om at dette å følge Jesus var å
    få del i guddommelig natur. Vi snakket om broderskap og likhet. Om
    makt og maktmisbruk. Vi la vekt på å lytte og være venner. Vi
    snakket om at Jesu etterfølgere underordnet seg hverandre - Jesus hadde
    også sagt vi ikke skulle la oss kalle ledere og hyrder. Det fantes ikke
    maktpyramider i den kristne familien. Mange av disse tenker jo på de
    såkalte kristne paver og kardinaler, spesielle Gudhus o.l. Da er den
    muslimske broderskapstanken mer tiltalende!

    MENIGHET

  • Vi snakket ikke om at nå må det stiftes menighet og nå må dere få en

  • pastor til å lede dere, og et spesielt kirkehus - de trodde liksom at
    det måtte til for at det skulle bli skikkelig. Vi fortalte dem at når
    det var en gruppe mennesker som hadde valgt å følge Jesus, så var hvert
    hjem en katedral. Det å være en kristen var ikke å samles i spesielle
    hus på spesielle dager. Guds rike besto i elske hverandre, dele med
    hverandre. "Nå har dere blitt Jesu etterfølgere, og nå må dere komme
    sammen, spise sammen. Og så skal dere studere Guds Ord sammen. Og vi
    skal sørge for at dere får veiledere som kan være sammen med dere over
    kortere eller lengre tid. Det er modne Jesu etterfølgere i Skopje som
    vil komme og hjelpe dere. Vi vil komme igjen så snart vi kan.

    Det spesielle var at våre hjerter ble knyttet sammen disse. Vi ga og
    gir oss selv til våre venner. Vi kjenner dem ved navn. Vi elsker dem
    og de elsker oss. Det gjør vi virkelig. Vi gråter med dem. Vi sender
    dem brev. Vi oppmuntrer. Vi får svar tilbake.

    Guds rike består i at vi gir oss til hverandre. Vi spiser det de
    spiser - og vi er ett med dem. Vi er fredens budskap. Hvis ikke, har
    saltet mistet sin kraft.

    Det som også gjorde vårt to ukers opphold i Struga til en himmelsk fest
    var enheten mellom oss alle fra Norge. Det var ingen som skulle bevise
    sin tjeneste, ingen sto frem som "The Big I'm". Forbedre, lærere,
    hjelpere osv. smeltet sammen i en guddommelig enhet av gjensidig
    underordning og respekt. Jeg synes det var en nydelig opplevelse. Jeg
    vil aldri være den samme etter de dagene.

    Og i dag er det en liten svak, vaklende, gruppe mennesker i Stuga som
    er kalt ut av denne verden, for å leve etter himmelske prinsipper. 
     

  • ISIDORA

  • Jeg fikk for noen dager siden en mail, fra en nydelig ung serbisk
    jente, Isidora, som på en sterk måte opplevde et nådens møte med Jesus.
    Hun gråt og gråt i møte med Jesu nåde og kjærlighet. Og etter det
    skinte hennes øyne. Hun hadde møtte Jesus. Hun skrev om hvor tøft det
    var å være tilbake i Serbia, men om Jesus som hadde berørt hennes
    hjerte. Og hun forsto at hun nå var satt over i himmelsk dimensjon.
    Da jeg leste hennes brev, tror jeg at Guds Ånd kom over meg, og jeg
    måtte profetere til henne via Internett. Jeg vil gjengi noe av min
    mail til henne, da jeg tror den illustrerer hva som er skrevet
    ovenfor her:

    "Og en-til-en og i grupper jeg snakket om Jesus som sentrum for alle
    ting, og oppfyllelsen av all menneskelig lengsel. (Hun hadde spurt hva
    jeg gjorde i Budapest etter Struga) Om hvordan vi er skapt til elske
    og respektere Gud og hverandre, om hvordan vi skal ydmyke oss for
    hverandre. Dette er fredens vei. Men synden kom inn i verden og laget
    et kaos i alt. Men nå kan vi i Jesus gå inn i en ny dimensjon. Det
    grunnleggende prinsipp er å være en tjener, en som gir og en som
    lytter. En som ikke dømmer og ikke fordømmer. En som ikke kontrollerer
    andre. Og desto mer vi gir, desto mer får vi. På denne måten kommer
    Guds rike - når vi på den måten gjør Jesus til alle tings sentrum - ikke
    hans gaver eller manifestasjoner: Men Ham, den herliggjorte Herre. Og
    jeg vil fortelle deg, Isidora, at Herrens Ånd hviler over deg: Fredens
    Ånd. Han salver deg til å bringe fred og forsoning hvor du går. Han
    salver deg til å være en tjener for mennesker i nød. Hans nåde
    eksploderer på en måte i ditt hjerte. Og den flyter ut som en
    forunderlig duft for å bringe helbredelse og oppmuntring til de
    sønderknuste.

    Da jeg så Liv Thorhild snakke om Jesus i Struga, utbrøt jeg i mitt
    hjerte: "Hvor skjønne er de kvinner som proklamerer de gode nyheter om
    riket - som løfter Jesus opp - når de gjør dette i enkelthet og
    ydmykhet... Jeg vil si deg: Herrens ånd hviler også over deg".

    Jeg gråt og gråt da jeg skrev dette. Å få si disse ordene til en ung
    dame som vi som land hadde terrorisert i 72 dager og netter - var en
    grensesprengende og voldsom opplevelse. Men som nå så hun håp!
    nåde.

    Tore

    TRAVELGUIDE BALKAN

Tilbake til hovedsiden
Lederskap
15 teser om menigheten
Serbia trenger vår hjelp, hjelpesendinger og invsesteringer, nød og muligheter
Sykkeltur i Serbia september 2001: Bli med!
Gjestebok
Mail meg
 

Fotvask i Makedonia sommeren 2000. Her

Jeg skriver mer om mitt grunnleggende livsoppfatning her.

Og om hvordan et fellesskap av venner fungerer i praksis her.

De med humoristisk sans gleder seg over togreisen til Makedonia
 


  I det røde området av Makedonia bor det flest albanere.
Vi var i Struga ved Lake Ohrid
Den blå streken er jernbane fra Beograd, gjennom Skopje  til Aten


Diverse nyhetskanaler/aviser fra Makedonia
http://www.mia.com.mk/webang.asp

http://www.makedonija.com/makfax/index.html

http://www.europeaninternet.com/macedonia/

http://www.makedonija.com/makfax/index.html

http://radiotelevizijakocani.webjump.com/homesite.html