FOTVASKEN
I MAKEDONIA
Dette fikk vi oppleve i midten av juli år
2000. Det er noen år siden englene fylte himmelrommet og sang
om "fred på jorden, og om Guds velbehag hos menneskene." Mye
blod har siden runnet i strie strømmer, millioner på millioner
av liv er gått tapt i vår Guds og andres navn. Fremdeles
kjempes det i hjem, på arbeidsplasser, i samfunnet og mellom nasjoner.
Ikke alltid med fysisk vold. Kuler og krutt kan skade legemet, men ord
kan drepe sjelen.
Min kone, Annie og jeg har hatt en strabasiøs,
men meningsfull togreise, gjennom Norge, Sverige, Polen, Slovakia, Ungarn,
Serbia og Makedonia.
Vi har lyttet til folkets smerte lengsler.
En lengsel etter fred og harmoni, vennskap og respekt. Forståelse.
Vi har søkt å oppfatte menneskenes håp og drømmer.
Og vi har gledet oss over lysende øyne og håpefulle håndtrykk.
Vi har delt vår mat, varme og omfavnelser. Og vi har bedt: "Å.
Gud la oss kjenne menneskehetens ensomhet og fortapthet. La oss også
få se det guddommelige i hvert menneske vi møter. La oss der
få møte og se deg vår Gud!"
Det gjorde vi! Yes, we did!
Gjennom Serbia gikk togturen, mest i moll.
Det fantes ingen ord som kunne beskrive smerten, lengselen, håpet
og også hatet, skuffelsen og forlattheten. Vi delte den. Levde
oss inn i den. Og vi brøt
vårt brød med våre venner i dette vidunderlige landet
- Serbia.
Trette kommer vi frem til Ohrid-sjøen,
Makedonia, etter 4 døgn i svettende, stinkende tog - til en himmelsk
oase på denne jorden.
Byen er Struga
med sine 20-30000 innbyggere - et senter for muslimer, ortodokse og gammelkommunister.
Og da tenker vi på den kanskje mest uforsonlige kjerne. Det er trolig
slik?
Men også i denne byen finner vi menneskelighet,
guddommelighet, vennskap og respekt som vi kanskje ikke finner i en fragmentert,
materialistik vestlig, postmoderne overflodsverden.
Etter noen timers søvn og en dusj finner
vi våre norske venner. De tilber Gud sammen med makedonere
og albanere. Der er også en brennende Jesu etterfølger
som på det sterkeste uttrykte da vi var der i fjor:
"Jeg kan aldri elske en albaner.!" I
år er han hjertelig med i å velsigne sine albanske brødre
og søstre.
Hatet mellom albanere og makedonere er levende.
Det er inderlig og intenst. Glødende. Albanerne føler
seg undertrykt. Det er på en måte full segresjon. De drømmer
også om "Stor-Albania" på samme måte som serberne drømmer
om sitt rettmessige "Stor-Serbia". Albanerne utgjør ca. 30% av Makedonias
befolkning på ca. 2 millioner. Evangeliske kristne er bare en promille.
Makedonerne er ortodokse og albanerne muslimer. Makedonerne har sterke
sympatier for Serbia. Det virker som alle tror at krigen før eller
siden vil komme og hatet få sitt uttrykk, av en slags indre nødvendighet.
Mon ikke da Serbia vil kjempe sammen med Makedonerne? Under
krigen i Kosovo/Serbia fikk en av våre unge makedonske venner høre
av opphissede albanere: "Snart skal også blodet flyte i strie strømmer
i Strugas gater, og dere byens døtre skal voldtas og vi skal
få vår hevn!" Det er ikke helt enkelt for en tenåring
å høre slik ord. Det setter spor.
Vi hører sang. Det albanere og
makedonere som synger til Fredsfyrsten - unge og eldre. De velsigner Hans
navn og hverandre. Det bølger av liv. Det kjennes så
utrolig. Så nært. Sangene er på albansk, makedonsk og
engelsk. Vi gleder oss sammen. Smil, tårer og gledesutbrudd blandes.
Da er det to makedonske jenter griper ordet:
"Vi vil gjerne vaske føttene til albanere som er her."
De har klar vaskevannsfat, såpe og håndklede.
Stille går albanerne frem. Setter seg.
De blir vasket av sine knelende "undertrykkere". De er løftet opp.
Det er stille og tårene renner. Vi kjenner oss på hellig
og profetisk grunn.
Vi nordmenn blir også innbudt til fotvask.
Jeg har aldri vært med på det før. På en spesiell
måte blir vi innviet i smerten og lengslene, samfunnet og kjærligheten.
Og kansksje den menneskelige maktesløshet.
Vi kjenner på en slags urkristen kraft,
kjærlighet og åpenbaring, og undrer oss om dette har en slags
profetisk betydning som strekker seg utover "her og nå".
Vi nordmenn, som er betraktende, kan likevel
vanskelig bli helt de samme.
Vi håper at Gud i sin nåde vil
se til Balkans lidelse.
Og kanskje til vår egen tomhet og kjærlighetsløshet?
TRAVELGUIDE
BALKAN
Les også om:
15
Teser om menigheten
Kristent
lederskap
Menigheten
og Israel
Anmeldelsen
av boken Rystelsen av John Noble
Møte
med serbisk major
Les
en hjertevarmende beretning av Dr. Irena
Serbisk
tragedie
Les
også her om våre Makedonia erfaringer i 1999
Møte
med Maria på toget Sofia - Budapest 1999 - på engelsk
Min
hovedside
GJESTEBOK
Mail
til meg.
