I begynnelsen av mai 2002 var jeg i England på kurs i Realitetsterapi (www.lende.no/choice) – der traff jeg psykologen Neil Davies som har arbeidet i skolen med ”verstinger” i flere år. Det var et spennende møte. På ny fikk jeg bekreftet at metoder uten straff og belønning fungerer. Neil hadde mange flere eksempler. Jeg tar med dette om Markus. Jeg håper å få Neil til Norge for en workshop med norske lærere og ungdomsarbeidere. Høsten 2002 kommer Anatol Pikas til Den sosialpedagogiske høgskolen i Sandnes.
MARKUS
Markus var en gutt i 7. klasse med en lang plage-historie. Den
tykke mappen som fulgte ham fra tidligere år, viste et mønster
av impulsiv mobbende og plagende atferd over mange år. Skolen
hadde gjort sitt ytterste for å få kontroll på denne
ødeleggende atferden gjennom ytre kontrollmidler som bestod av straff,
og noen få tilfeller med belønninger. Lærerne
skrev oppgitt at alt de hadde forsøkt, var mislykket.
Du bør kanskje også vite at foreldrene var involvert i stoffmisbruk
og langing. De hadde vært torturert av medlemmer avi en bande,
og noen av disse var i fengsel - og frigivelse nærmet seg.
Jeg hadde ansvar for grunnleggende undervisning i Realitetsterapi da Markus ble med i klassen som jeg hadde ansvaret for. Plagingen startet første dag! Men i stedet for å kontrollere, tvinge han, begynte jeg å bruke WDEP* løsningsfokuserte spørsmål sammen med ham flere ganger om dagen.
*WDEP - Want -Doing - Evalutation - PlanJeg forsøkte med dette å komme nær Markus, få til en god og trygg relasjon til ham som hadde slik frastøtende atferd. En dag sparket han med vilje en fotball rett i ansiktet på en jente. Han ble tatt ut av fotball-laget. I påfølgende samtale kom hans følelser av håpløshet og verdiløshet fram. Da han ved evaluering av sin atferd svarte at ingen av de tingene han gjorde, syntes å hjelpe ham. Han begynte å gråte.
D.v.s spurte han hva han ønsket, hva han gjorde for å få det slik han ville, og så evaluere om valgt atferd hjalp, og så lage en plan på hvordan han kan oppnå det han vile.
Jeg begynte å forstå at han forsøkte å ha tillit til meg, stole på meg. Det var en ny erfaring for han. Jeg hold fast ved å ikke kritisere han eller anklage han. Jeg motsto fristelsen til å straffe han inntil en dag en ny jente kom inn i klassen. Jeg overbeviste en skrekkslagen skoleledelse til å la Markus være hennes mentor (hjelper) de første to ukene. Jeg overvåket prosessen nøye. På slutten var det flere lærere som sa til meg at det var nesten umulig å tro, hva de så, var sant. Markus så godt ut og hadde åpnere ansikt. Han gikk mer oppreist og løftet og enda hans klær var renere. De var begeistret over for første gang å føre alminnelige samtaler med han. Han arbeidet mer og det var absolutt ingen plaging eller mobbing. Da andre barn nærmet seg ham svarte han ikke med sitt slue smil. Lærerne har hørt meg snakke om motivasjon på lærerrommet. De visste om min interesse for Valgteori (Choice Theory/Realitetsterapi). En slik forandring hadde de aldri sett før. De fortalte meg at de begynte å bli overbevist om denne atferdstenkningen. Over de neste to år ble han stadig bedre.
Dessverre har jeg hørt at han nå i 9. klasse har begynt
å få problemer igjen. Det var ingen til å følge
opp å arbeide etter de prinsippene vi hadde lagt grunnen for.
Neil Davies
Se hovedside om mobbing
www.lende.no/mobbing
www.lende.no/elevkonflikt
Markus-saken er egentlig ikke en historie om mobbing - men en historie
om en som plager. Mobbing i opprinnelige forståelse finner
sted når en gruppe på to eller flere plager noen. Denne
forskjellen er viktig, da det kan være lettere å løse
gruppevold som mobbing, en enkeltvold som ovenfor. Metodikken blir
noe anderledes også.
Om du vil kan jeg sende hele forelesningen (14 sider) til Neil til deg. Den er på engelsk. Send meg en mail: tore@lende.no
Tittelen på forelesningen er:
Creating Successful Schools.
"Working with children and young people to manage change. Applying
theories of internal control to classroom leadership"
Tore Lende
Rishagen 12, 4321 Sandnes
Tlf.51667811
Mobil: 412 61 537
Mail: tore@lende.no