«Nå da vi har et middel til å fjerne eller lette den byrde som undertrykkelse og urettferdighet betyr i verden, må vi lære å bruke det», oppfordretfranskmannen René Cassin, hovedforfatter av Menneskerettighetserklæringen og mottaker av Nobels Fredspris i 1968. Menneskerettighetene må etterleves og de må brukes. Det gjelder de sivile og politiske såvel som de sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene. Verdens fattigdomsproblem er en av de største menneskerettighetsutfordringene vi står overfor. Vi er moralsk forpliktet til å gjøre noe med det. Bruk menneskerettighetene. De er dine. De gjelder alle. Menneskerettighetserklæringen er ord. Den gir verdier. Den krever handling. For vår anstendighets skyld. Det gjelder menneskeverdet."
(Mens Hilde Frafjord Johnson var minister første gang, la hun ned det stort arbeid for Menneskerettighetene og utarbeidet St.meld. nr. 21 - en Handlingplan for menneskeretter - godkjent i Statsråd 17. desember 1999)
"Ved menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 nr. 30 gjorde man til norsk lov gjennom inkorporasjon av Den europeiske menneskerettighetskonvesjon med protokoller og de to FN konvensjonene om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter." s. 21. St.meld.nr. 21
En gjeldsrådgiver anbefalte sin klient å ikke i noen sammenheng nevne menneskerettigheter. "Det ville bare vanskeliggjøre saken, latterliggjøring og plassering i bås med kverulanter." Menneskerettighetene har Norge vært forpliktet på i flere tiår - men det skjedde en ytterlige styrking og formalisering i 1999.Den 3. desember 2002 ble en ny og revidert lov vedtatt i Stortinget. Den er en betydelig forbedring. Men enne gjenstår mye for å få et sunnere samfunn - ennå vil mennesker forgå. Jeg lar derfor denne siden stå - og den blir et historisk dokument over tidens grusomhet og barbari. Referat fra Stortingsdebatten 3.12.02 http://www.stortinget.no/otid/2002/midl/o021203.htm
1.9.99 skrev jeg brev til rådsmedlem Solveig Sukka i Verdikommisjonen og jeg la også ved min oppgave Rett til liv Denne oppgaven er blitt tatt på alvor i Verdikommmisjonen. Det er vel bare et spørsmål om hvor mye de rekker over og hva de kan få gjort. Viljen er der. MENNESKERETTIGHETER OG NORSK UNDERTRYKKELSE
En skjult humanitær katastrofe - det tause skrikDette var en gang et brev mitt til Verdikommisjonen - DEN 1.9.99 . I dag er dette brevet til deg. Håper du kan gjøre noe
Kjære medmedmenneske
Hver dag dør mennesker sakte og og pinefullt av psykiske smerter, håpløshet og fortvilelse. Enda flere invalidiseres og blir satt utenfor. Når det gjelder den gruppen mennesker i vårt land som lever i økonomisk segresjon og fornedrelsene, håper jeg du kan gjøre noe. Jeg stiller gjerne opp - til nesten hva det måtte være.
Det er vanskelig for en som ligger nede for telling å kjempe. Han har heller ingen heiagjeng. "Ingen" forstår en gang hvorfor han ligger der -ofte ikke nærmeste familie. I tillegg føler han seg overskyllet av fascistisk forakt for svakhet. Det kan hende at han i sin tid var en fremgangsrik forretningsmann, høyrepolitiker, FRP’er eller Krf’er? En "samfunnsstøtte". I dag blir han møtt med et skuldertrekk. Hvor er nå hans politiske støtter? Hans familie er trolig oppløst? Barna lider av håpløshet og skam. Alt er i ferd med å komme ut av styring. Ikke så sjelden er alkoholen blitt eneste trøst. Da er det lett for samfunnet å fraskrive seg ansvar og menneskelighet. «Han har jo selv brakt seg i situasjonen». De samfunnsmessige kostnader sett i et lenger perspektiv blir kanskje astronomiske? Han føler seg lammet av skam, forakt og håpløsthet. Dessuten har han heller ikke de økonomiske og eller i psykiske resurser som skal til for å kjempe og forsvare seg. Han tilhører et mindretall, som er uinteressant i den store samfunnsmessige sammenheng. De vanlige funksjonshemmede har ofte ressurssterke personer til å kjempe for seg, eller de er selv ressurssterke. Den økonomisk segregerte opplever seg isolert. Han er «satt utenfor». Det er snakk om «sosiale elementer». Han er fratatt sin alminnelige verdighet som menneske. I møte med byråkrati og pengeinnkrevere av forskjellig slag blir denne følelsen ofte forsterket. Det er ikke sjelden traumatisk. Mange av disse «elementene» har gjerne ingen forhåpninger om noen gang å få eie noe? Om han noen gang skulle få seg en eiendel, gammel bil eller motorsykkel, vil kemneren eller andre være der, det er ikke alle som kan få gjeldsordningen, og noen har ikke den mentale styrke og overskudd som skal til for få til noe så pass komplisert. Gjeldsordningsloven var et fremskritt, flere klarer seg, men mange ødelegges fremdeles.
Gradvis mister han gjerne tenner og helsen forringes og iflg. statistik dør han 10 år for tidlig. På grunn av skam går han heller gjerne ikke til lege. Det kan også være at han ikke har råd til legebesøk eller medisiner. Ikke så få av disse tar også sitt eget liv. Han kjenner seg mistenkeliggjort og kriminalisert. Men har ingen mulighet som de vellykkede til å få et forsvar. Følelsene, håpet, om noen gang å få leve ut sitt potensial er borte. Ting er ofte også gått for langt. Det er ingen krefter igjen til å rote opp i gamle ting. Men kemneren har en lov som må følges. Ifølge professor Zygmont Bauman er ingen farligere for samfunnet enn de lovlydige byråkrater. De flytter bare papirer og gjør det som loven krever. Ansvaret er borte eller pulverisert. Vi grøsser over serbiske grusomheter i Kosovo, og fra totalitære regimer, men glemmer eller vet ikke om lovlige grusomheter som blir begått mot våre egne landsmenn. Død er død, enten det skjer ved et skudd eller ved langsom psykisk undertrykkelse.
TV-debatten 14.11.00 med Oddvar Stenstrøm er interessant i denne sammenheng. De gjalt terrorstatenenes (Pol Pot, Mao, Hoxha, Stalin etc) støttespillere i Norge og deres forhold til massemyrderiene. Da ble det slått fast: "Mennesket har en langt større evne til å akseptere ondskap og urett enn vi tror." Forutsetningends er kanskje at det skjer i i lovlige og forordnede former. En dag skal kanskje noen stilles til ansvar for de grushomheter som skjer i vårt land? Også de som visste eller burde visst, men som stilltiende godtok uten å gjøre noe.
Desto verre blir det kanskje da så mye kunne vært gjort med stor økonomisk nettogevinst?. Det skal bare vilje til å se, forandre litt på holdninger og lover - legge ting litt til rette. I stedet velger de å la psykiatri og trygder belastes ved å ta seg av de døende - forsøke å holde dem oppreist i en pinefull og vanskelig tilværelse - la familien oppløses og barna lide.
Den langsomme og pinefulle død kan kanskje ha alvorligere og mer langvarige skadevirkninger. I disse dages omtalte biografi om Tor Jonson antyder forfatteren at årsaken til selvmordet var at guttens foreldre ble fratatt mulighetene til eiendom, da gutten var 8 år. Jeg tror ikke vi fatter de generasjonsmessige skadene av dagens moralske bevissthetnivå.
KLASSEJUSS
Lik mulighet til en rettslig behandling er en lovfestet menneskerett, som det norske samfunnet er forpliktet på, er en illusjon av dimensjoner. Advokat Leon Bodd understreker også det falske og uvirkelige ved å kalle Norge en rettstat. Han kaller norsk praksis rettsfornektelse. Han bruker ordet "skandale" i denne forbindelse» (Dagbl. 31.8.99)Menneskerettighetserklæringen slår fast at alle skal ha mulighet til å eie eiendom. Det er også en uvirkelig drøm. Samme erklæringen slår også fast at alle skal ha mulighet til sosiale tjenester, inklusiv psykiske helsetjenester. Titusener(?) i vårt land mister sine tenner og har ikke råd til alminnelig tannhelse. Det å ikke kunne spise alminnelig mat er en psykisk belastning av dimensjoner, det er også en faktor som forringer den alminnelige helsen ellers. Det betyr også sosial atskillelse fra andre - en følelse av skam og mindreverdighet.
INVALIDISERING
Mange av disse blir også helt eller delvis uføre på grunn av umenneskelig press eller psykisk vold, og mister således mulighet til vanlig arbeid. Det er et voldsomt sløseri med menneskelige ressurser. Dessuten er dette å være i store økonomiske problemer en absolutt hindring for å mange å få seg jobb. Forståelig nok. Det vil ofte ikke kunne gjøre en fullgod jobb.For mange av disse vil det være ren samfunnsmessig økonomisk nettogevinst å gi dem mulighet til en ny begynnelse. Hvorfor skal det bare være de rike og ressurssterke som kan trikse og sikre seg med aksjeselskaper og andre ting og få gå konkurs? I et intervju (www.lende.no/terjemikalsen) med Terje Mikalsen, en av landets rikeste, utdyper han denne livsloven.
MULIGHET TIL PERSONLIG KONKURS
Hvorfor skal ikke alminnelige folk få gå konkurs - som de får i USA og England? Og få begynne på nytt igjen. Det er en voldsom bortkasting av menneskelige ressurser. Men mest av alt er de lidelser og langsom død som dagens lovforståelse påfører mange, et enormt moralsk problem både for samfunnet, lovens håndheverne og innkreverne.Kanskje samfunnet bare vil våkne når det oppdager at det er store økonomiske gevinster å hente ved en annen ordning? Lidelse og død betyr tilsynelatende mindre - og fremtidige skader i generasjoner. Det er derfor jeg bruker disse argumentene, som jeg tross alt mener er underordnede.
Når det gjelder konkurs i USA : Adgangen for privatpersoner til å begjære seg konkurs ble innført i USA allerede i 1890. Reglene gjennomgikk en reform i 1978. Til forskjell fra de nordiske gjeldsordninger, kan konkurs i USA oppnås flere ganger. Det må vanligvis ha gått seks år etter siste konkurs. Tenk vil tragedier som kunne vært unngått om vi hadde hatt slike ordninger, hvilken arbeidskraft og ressurser som også kunne bli frigjort til samfunnets beste? (Se ellers: www.lende.no/symposium)
DELTAKELSE I SAMFUNNET - UTDANNELSE
Rett til utdannelse er også en menneskerett. Jeg hørte om en som ble fortalt at det ville bli oppfattet som støtende overfor kreditorer og samfunn om han i den situasjon brukte tid og penger på utdannelse. Sitt gamle yrke kunne han ikke lenger utføre, og ville omskolere seg. Da var det bedre han gikk over på uføretrygd.En konsekvens av en slik konkurslov ville kanskje være noe mer restriktiv kredittgivning, mindre bruk av kjøpekort og kredittkort. Det ville stilles større krav til sikkerhet. Å få handle på kreditt er ingen menneskerett. Det vil bli noe vanskeligere å få kreditt, noe som trolig kan være en samfunnsmessig fordel? Fremfor alt vil mindre mulighet til kreditt hindre en masse psykososiale lidelser. Innkassobyråene vil få mindre å gjøre.
SYSTEMISK OG STRUKTURELL VOLD
Denne «tapergruppen» representerer en stor moralsk utfordring - eller kanskje moralsk dom over det samfunn vi lever i? Disses utrolige og dødelige lidelser fortoner seg for mange som en skam for et moderne samfunn. Noen få har med intens energi kjempet de undertryktes sak. Deriblant advokat Leon Bodd , nåværende justisminister Odd Einar Dørum, Per Øivind Heradstveit, Ole Paus og andre. Leon Bodd har formelig skreket ut sin smerte på vegne av denne gruppen. Men i stor grad for døve ører? Ja, selv justisministeren er maktesløs over for denne type strukurell eller systemisk dødelig vold. En holdningsendring i folket kan kanskje ta generasjoner? Må det det?Da jeg i begynnelsen av nittitallet engasjerte meg i dette, kontaktet jeg alle politiske partier. Størst forståelse kom fra FrP, Venstre og SV. Den største vegring fra AP (med unntak av Marit Nybakk) og SP. (Kommentar 2003. Bildet har forandret seg dramatisk. Venstre har gjort tidenes helomvending og i stor grad stemte mot de lovendringer som ble vedtatt i desember 2002. Senterpartiet stemte for og også Arbeiderpartiet. Venstre, sammen med KrF og Høyre er de partier som stemte mot betydelige forbedringer - det hele er uforståelig.)
Kirken tier. Når noen en dag har klart å gi denne gruppen et ansikt, vil nok kirken komme å beklage og be om tilgivelse? Som de i disse dager har kommet tatere og reisende i møte. «Vi visste ikke og forsto ikke». Jeg anklager kanskje ikke? Kirken og andre finner ikke ord og begreper. De er fanget i maktens begrepsapparat. Og det er ikke lett å finne de ansvarlige. Og barbariet er ikke lett å oppdage. Årsaken er systemisk. Strukturell vold er et ord som kan brukes. Det gjelder en utstøtt og marginalisert gruppe som ikke er gitt annen betegnelse enn gjeldsoffer - et belastet ord - som ofte bare vekker “gode” nordmenns forakt for svakhet, rot og uansvarlighet. Tidligere familieminister Grethe Berget kjempet imot nåværende dårlige gjeldslov: "Vi må ikke lage ordninger som støter vanlige folk" Se gjerne også: http//:lende.no/argumentasjon. Er ikke det nær det vi kan kalle fascisme? Også en slags rasediskriminering - "satt utenfor-diskriminering" Dette handler altså om folk som er satt utenfor den legitime sosiale orden. For å bruke flere beskrivende og vanskelige ord, kan vi også snakke om øko-sosial segresjon og verdimessig undertrykkelse. Det er snakk om systemvold med dødelig utgang. Men på en måte usynlig i sin årsak og usynlig i sin virkning. Det gjør den desto mer uhyggelig, ødeleggende og skremmende.
Men en dag vil kanskje alvoret gå opp - som det har gjort i noen grad når det gjelder lobotomi, kastrering av tatere, rasehygiene o.m?
Men kanskje ikke før lidelsen er en brennende ild i de ansvarliges og ansvarsfraskrivendes hender?Situasjonen som disse mennesker opplever beskrives av mange som en grov krenkelse av menneskeverdet, og fundamentale menneskeretter, på samme måte som mange eldre i vårt samfunn blir utsatt for, kanskje i enda alvorligere grad - i og med at familien og barna, fremtiden ødelegess. Gjennomsnittet (iflg statistikk) av disse blir fratatt 10 år av sin levealder på grunn av den uverdige og helt unødvendige og langvarige undertrykkelse de opplever. De har heller ingen mulighet til å sikre sin egen alderdom. En sa:" Vi vet at vi alle går mot døden, men vi i vår situasjon blir vi jaget av et samfunn med pisk mot en raskere død - vi kan klare det en tid - men når det blir kronisk har vi ikke flere krefter igjen - vi går alene - veldig alene."
Dagens undertrykkelse vil trolig koste samfunnet milliarder. Slipp de marginaliserte og utenforsatte gjeldsfanger fri slik at de bl.a. produktivt kan være med å løse eldrekrisen og gi seg selv og andre et verdig liv.. Men de bør skje så tidlig som mulig. Før de er knekt for livet, før ekteskapene er oppløst og før barna blir et samfunnsproblem. Og de selv blir en hjelpetrengende ekstrakostnad for samfunnet. Det bør også ta hensyn til før de fleste kommer så langt som til forhandling om gjeldesordning - for de som kan få det - har de allerede vært gjennom mange års helvete. Det er allerede for sent. Men heldigvis - takk og pris - for noen kan dette bli en mulighet til ny begynnelse. Men ikke for de mest hjelpeløse og svakeste - og de som skylder store skattebeløp.
GRUNNLOVEN §110.
"Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov."Vi har en gjeldslov som beviselig knuser arbeidsføre (også hele familier) og oppegående mennesker. Kan også dagens praksis, ved nærmere ettertanke, stride mot Grunnloven?
FINNES DET HÅP?
Jeg tviler på at denne gruppen innen overskuelig fremtid vil kunne få et menneskeverdig liv. Til det er den for svak og hjelpesløs, bundet og kneblet av sin egen skam. Det er ikke først og fremst mangel på penger, men utstøttheten, anderledesheten, de som ikke har forbrukerferdigheter har heller ikke forbrukerrettigheter, fremmedgjørelsen, avskumsfølelsen, forakten fra besteborgere og byråkrater etc... Ensomheten av å ikke kunne dele sin smerte i det daglige livsfellesskap.Noe av det mest skremmende er at mange av oss i rent håpløshet blir våre bødleres medløpere. Det finnes mange historier om det fra krigen - for å dø en verdig død vil vi være med å grave våre egne graver - og vi vil inderekte støtte deg som sakte dreper oss.
Som terapeut vet jeg ikke om noe som egentlig kan løse problemet. Mennesker kan tåle umenneskelig press i noen år. Men når presset og håpløsheten blir kronisk eller livslang, kan livsgnisten vanskelig opprettholdes. Det blir ikke rom for kjærligheten. Det er heller lite skjebnefellesskap å dele, da hver enkelt sitter innelåst i sin egen skam og maktesløshet. Alkohol, kriminalitet, død eller annen flukt vil for mange fortone seg som de eneste løsninger. Vi kan undre oss over hvem som egentlig burde straffes i denne forbindelse?
Tore Lende
51667811
1.9.99
(brevet er noe redigert 24.10.2000)
Redigert 24.10 2003)
Ps
Påstandene i dette brevet er dokumentert, litteraturliste, i oppgaven Rett til liv og i denne av artikkerlen, Helsefargelg fattigdom av forsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Dessuten er artikkel som dokumenterer hva stress/bekymring gjør med oss: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9018782Noen vil kanskje tenke at dette er ovdrivelser. Tusener, titusener, kan vitne om at bekrivelsen er nøktern og edruelig. Henvendelser kommer stadig inn: "Slik er det!" Det er grunn til å undre seg over at styresmaktene ikke gjør noe - spesielt da det finnes løsninger som kreditorer, skyldnere og samfunnet tjener stort på. Så langt jeg vet (20. oktober 2003) er det ingen Stortingsrepresentant eller offentlig komite som har undersøkt de gode løsninger andre land har. Noen har likevel forstått at dagens praksis er en humanitær katastrofe
Ellers har Statens Institutt for forbruksforskning mye dokumentasjon: http://www.sifo.no/tema/forbrukerokonomi/
1. januar 2001: Statministeren har nettopp holdt sin tale til folket. Han hadde interessante kommentarer til fattigdom. Han snakket også om behov for nyskapning, nyetablering, verdiskapning i årene som kommer. Hvis vi satset utelukkende på å bruke opp oljepengene, ville vi kunne måtte betale dyrt i fremtiden. I denne sammenheng kommer jeg med en en innstendig oppfordring: Lag ordninger som slipper de fattige fri, slik at de kan ta del som skapende aktører i å bygge en bedre verden. La de fattige treller bli en del av løsningen, og ikke en del av problemet. Han roset nyetablerere og nyskapere. Mange av dagens hjelpeløse, var en gang de kreative som fikk i gang ny virksomhet. De som du, statminister, roser og oppmuntrer, de gjorde som du sa - de satset alt. De selv ble såret og skadet i det de gjorde. Samfunnet gikk som et resultat fremover. De vågale ble liggende etter hjelpesløse og æres løse. Les hele talen her: http://www.dna.no/internett/ce10284.html
Engelske, canadiske,franske og amerikanske løsninger www.lende.no/englandGjeldsordning: Straff eller rehabilitering: www.lende.no/argumentasjon
Erfaringer og refleksjon fra internasjonalt symposium september 2003: www.lende.no/symposium
10 forslag til løsninger her: http://lende.no/forslag
Les mitt brev til fattige og til sosialministeren: www.lende.no/gjeld
http://lende.no/etikk
En refleksjon i forhold til nyskaping i næringslivet - i forhold til personlighet
Informasjon fra Goa - Gjeldofferalliansen: http://www.gjeldsoffer-alliansen.no/nyheter.htm