beviser at Holocaust ikke var tilfeldig. Det var ikke "tyskerne".

Professor Stanley Milgram ville i begynnelsen av sekstiårene undersøke hvilke autoritære trekk hos tyskerne som kunne forklare grusomhetene under den andre verdenskrig. (Milgram 83). Hans undersøkelser viste at tyskerne ikke hadde noen særtrekk, heller ikke hadde overgrepene noe med krigssituasjoner å gjøre. Lydighet mot autoritet er et felles trekk i hvilken som helst sosial organisasjon.

Eksperimentet ble utført noenlunde slik: En elektrisk sjokkgenerator med knapper fra 15 til 450 volt. En lærer - som var tilfeldig utvalgt - det kunne vært du eller meg.. En elev som beltes fast til en stol. (Eleven er skuespiller, men det vet ikke læreren).

Elektroder festes til kroppen med litt géléaktig krem. Dette for at eleven ikke skal få brannsår, blir det forklart av eksperimentlederen. Eleven skal svare på forskjellige spørsmål, men blir instruert om at sjokket må økes for hver gang han svarer feil. Læreren blir fortalt av eksperimentlederen at dette er en del av et vitenskapelig eksperiment. Han blir forklart at de tre øverste trinnene kan være dødelige.

Eleven kunne ikke bli sett av læreren. Da det begynte å gå "varmt" for seg, var det mange som ville slutte, men lot seg overtale av eksperimentlederen til å fortsette. For noen lærere var fortvilelsen stor. Trinn nummer 6 kunne være dødelig. Da ble "eleven" stille. Men eksperimentlederen fortalte at de måtte fortsette, det var bare "stahet og uvillighet", og eleven måtte lære. 60% av lærerne fortsatte til topps: 450 volt - absolutt dødelig. Ingen stoppet før 300 volt, også med risiko for død. ("Læreren" var blitt gjort tydelig oppmerksom på faren - alle visste at ved 300 var det en viss livsfare).

Da Milgram snakket om dette eksperimentet til en forsamling og hypotetisk fortalte hva han hadde tenkt å gjøre, lot han tilhørerne svare på hvordan de trodde de selv ville ha reagert. Ingen mente at de ville fullført til 450 volt. Alle trodde at de ville ha stoppet før 150 volt.

Det eksperimentet viser at vi alle kan bli ledet til grusomme handlinger hvis vi ikke er rotfestet i annet enn lovlydighetens, lojalitetens, disiplinens og den alminnelige folkemorals lov. Det var her snakk om lojalitet overfor eksperimentleder ved et anerkjent universitet (Yale). Bauman beskriver hvordan lydigheten var en frukt av lojalitet til organisasjonen. Det var snakk om objektivitet (Sachlichkeit i gestapo-terminologi) Dyrisk medlidenhet skulle overvinnes. I vestens organisasjonsideologi blir denne type lojalitet fremelsket som en dyd. Tjenestemannens ære beror på å utføre sine ordrer så samvittighetsfullt som mulig, selv om det skulle være i strid med tjenestemannens overbevisning. Gjennom denne æresforståelsen, blir moralsk ansvar fortrengt av disiplin og lydighet.

Det er utrolig hvilke lidelser mennesker kan gi andre mennesker når de bare tror at det er forordnet av lover, regler eller av et overordnet respektert maktapparat.

Handlingsmediasjon kalles det når en oppgave blir utført på en annens vegne via en mellommann. Det står en mellom meg og det jeg gjør. Det forhindrer meg i å oppleve resultatet av handlingen direkte. Dette er et grunnleggende trekk ved det moderne samfunn. "Mellommannen" skjermer handlingen fra den handlende. Det betyr at det blir gjort en masse ting, som ingen egentlig vil vedkjenne seg. Det spekuleres i denne ansvarspulveriseringen. På den måten blir moralen brakt til taushet.

Tilbake til ATFERDSTERAPI
Tilbake til hovedside