Med utgangspunkt i mobbeforståelse, og løsning av disse sakene, har vi et "kongelig" utgangspunkt  til en alminnelig fredsoppdragelse eller fredsdannelse. I smått og stort. Vi kan få våre første øvelser i fred og fredelig samarbeid, konfliktløsning. .  Fiendebilder, demonisering etc. og ydmykelse  er stort sett fremtredende  i enhver større konflikt, men også i mindre konflikter.  Det er mye av de samme dynamikker og logikker som gjør seg gjeldende i mobbing- også i mobbingsbekjemping.

Hva skjer med miljøet, læring, når elever tillegges onde egenskaper og plasseres i kategorier som: "Aggressive, maktkåte, kyniske lystplagere, liker å plage andre, bøller, verstinger osv"  Har vi ikke erfaringer for at dette blir selvoppfyllende profetier?  Det  finnes mye forskning som bekrefter dette - forventningene skaper virkeligheten.

Jeg er blitt kontaktet av flere mobbeoffer som sier noe som dette: "Skolen gjorde sitt beste for å løse problemet, men det er blitt verre." s

Med jevne mellomrom slår politikere og aviser på stortrommen når det gjelder mobbing.  De sterkeste ord og overskrifter blir brukt - f.eks. "De rektorer som ikke får bukt med mobbeproblemet skal avsettes og omplasseres!" "Anmeld mobberne!" "Nulltoleranse" Når vi hører "nulltolereanse" tenker vi  ikke da på tøffe tiltak og harde sanksjoner? Barneombudet, Trond Waage, oppfordrer rektorer som ikke tar skikkelig tak i mobbeproblemet til å trekke seg. 5, mars 2002  Og nå har statsminister Bondevik lovet slutt på mobbingen innen 2004. Ifølge professor Erling Roland har mobbingen økt med 70% fra 1996 til 2002.

Ett av de fundamentale spørsmålene som må stilles:  "Når har vi løst mobbeproblemet? Har mobbingen tatt andre former, har den den gått "under jorden"?  Kan vi stole på spørreundersøkelser?   Hvor lenge holder det?   Hvor sant er det at det finnes typiske mobbere, bøller, og typiske hakkekyllinger?  Og i tilfelle det er slik, hvilken praktisk relevans har det? Hvilke hensikter tjener disse stereotypene, arketypene eller stigmatiseringene?   Er det en slags naturnødvendighet at disse bøllene vil finne seg et mottakelig offer?  Bør denne tilstanden holdes under kontroll med en slags terrorbalanse - eller skremsler om "sanksjonerf" og harde tiltak?  Hva er de videre konsekvenser av en slik tenkning i nasjonal og global sammenheng?   Kan mobbetilfeller omdannes til positiv læring i fredelig menneskelig samhandling?
(Se gjerne min kommentar til rådende metode: www.lende.no/olweus) Er Olweus-metoden og andre lignende tøffe metoder en ønskelig løsning?  Eller finnes det andre alternativer å prøve ut?

Jeg har selv vært blant dem som reiste seg i "hellig vrede". Det tok meg mye tid å forstå at det kanskje er mer enn ett offer i en mobbesak. Som forsvarer for de svakeste hadde jeg vær så opptatt av grusomhetene og konsekvensene for ofrene at jeg hadde store problemer med både å forstå og se andre sider av saken. Kanskje også mine metoder kunne gjøre det verre for offeret?  Det som nå virker ganske selvinnlysende for meg, var vanskelig å  fatte.   Nå ser det ut som norske politikere og skolen blir tatt av en ureflektert følelsesstorm - og de forstår ikke at de gjerne har ofret egne grunnleggende prinsipper om menneskeverd, rettssikkerhet, likhet og respekt for alle?  Det kan hende at de en dag våkner opp til en blåmandag: "Hva var det vi var med på?"  De anbefaler såkalte forskningsbaserte metoder.  Kan det være at disse metoder er mer forskningsbaserte overgrep?  (Historien har mange eksempler på at forskning legitimerer overgrep - og at den ikke makter å se helheter - eller ta inn den etiske og moralske refleksjonen.  Det er også grunn til å stille spørsmål om validitet i mye av forskningen - måles det som en sier seg å måle?   Det kan kanskje også være grunn til å stille spørsmål om ovennevnte 70% økning?)

Hans metode er utviklet i nært samarbeid med barn og ungdom - det vil si at han gjennom mange år har lyttet til de unges egne tanker om mobbing.  Det har jo også norske Redd Barna nylig gjort - og de er kommet fram til de samme konklusjoner.  Og det alldeles uavhengig av hverandre.

FBm egner seg ikke for sensasjonsoppslag i media, da den i sitt vesen ikke tiltrekker oppmerksomhet - som Pikas sier: "...den selger ikke voldens og redslenes sensasjoner, men trygghet som nås gjennom felles løsninger."    Dette kan være en viktig grunn til at metoden er forholdsvis lite kjent?

Den er kanskje ikke heller et totalt anti-mobbeprogram?  FBm konsentrerer seg om hvordan en skal løse konkrete mobbetilfeller, finne skjult mobbing og også løse andre konflikter mellom elever og bygger på samme prinsipper konfliktløsing mellom voksne.   Men selve metodikken, prosessen, er i stor grad forebyggende og miljøskapende i seg selv.

Mange vil kalle hans forståelse "et paradigme-skifte".  Skal vi kalle det "meglerens paradigme"?  I denne metoden ligger de grunnleggende spirer til fredelig samhandling - også i verdensperspektiv.  Det er et realistisk mål å få en helt mobbefri skole - uten at store ressurser settes inn. Det hele glir inn i skolens vanlige pedagogikk og undervisning.

Anatol Pikas  sier selv at han har hentet mye inspirasjon fra Jimmy Carters megling mellom Menachem Begin og Anwar Sadat.  I Carters "metode" finnes grunnelementene som nå også viser seg effektive i mobbesituasjoner.

På svensk kalles hans metode : Gemensamt-Bekymmer metoden (GBm) og på engelsk SharedConcerned method (SCm)

I begynnelsen av januar 2002  hadde Anatol og jeg ett seminar ved Lærerhøgskolen i Trondheim.  Uken etter var studentene ute i praksis og Thomas Sørvik, student, oppdaget et tilfelle som gav han mistanke om mobbing.  Han bad øvingslæren om tillatelse til å prøve metoden.  Resultatet var overveldende og gledelig positivt. Hva vi hadde øvd noen timer på i rollespill, virket også "in real life".  Det var i en 4-5 klasse.

Noen mulige begrensninger:  Metoden er kanskje best egnet for ungdomsskoletrinnet/tenåringer, men erfaringer fra barneskolen er lovende.  Den passer også bra for klubber, foreninger  etc. Og den kan tilpasses mobbesituasjoner på arbeidsplassen.

 Mobbing defineres som gruppevold - psykisk og fysisk.  Metoden brukes altså hvor det er en gruppe som plager en eller flere.  Metoden er trolig mindre egnet  i de få tilfeller det er snakk om en enkelt "plageånd" som trakasserer noen. (se: www.lende.no/markus) I de tilfeller må "individualterapi" brukes.  Det er normalt en oppgave for psykiatere eller psykologer eller folk med spesialinnsikt og erfaring. I noen tilfeller kan det også tenkes andre metoder og bedre tilnærminger. I barneskolen bør ofte den gode klassesamtalen være ideell. Men ferdigheter i FBm vil absolutt være til stor hjelp.

Det kan tenkes tilfeller hvor metoden ikke virker, eller hvor resultatet ikke er fullgodt  - mye kan også være avhengig av megleren -
- mobbeterapeuten. Men utøverne av metoden mener resultatet blir godt i 9 av 10 tilfeller.

Professor Dan Olweus hevder på det sterkeste at megling ikke kan brukes i mobbetilfeller.  Ja, han kan ha rett i  det - det kan være mye slags underlig megling.  Vi vil bare oppfordre til å gi FBm en sjanse.

STIKKORD - EGENSKAPER - FORDELER   (Metodikken kan du finne en grovskisse til på: www.lende.no/megling)
(Dette er min bedømmelse og mine refleksjoner - når du har gjort dine erfaringer, kan legge til eller trekke fra i dine egne refleksjoner)

• Er effektiv ved rapportert mobbing - eller mistanke - om mobbing og uregelmessigheter. Uønskede situasjoner - hvor en kanskje ikke helt vet eller forstår hva som foregår.
• Også en generell metode for å løse konflikter mellom barn, ungdom og voksne..  Hva gjør vi når påstand står mot påstand?  (www.lende.no/elevkonflikt)
• En metode for å få slutt på mobbing i det skjulte - "bak lærerens rygg" - Tar vi det usynlige, får vi lettere løst det mer spektakulære.
• En metode for alle ungdomsmiljøer, idrettslag, klubber, foreninger o.l.
• Trusler er muligheter for straff og ydmykelser, reduserer eller minsker eller ødelegger muligheten for å oppdage skjult mobbing - "bak lærerens rygg".
• En "mild" metode - "uten risiko" for uønskede bivirkninger.  F.eks.for å anklage noen for noe de er mer eller mindre uskyldige i.  Ingen polarisering av fronter mellom elever eller lærere - ingen som sitter igjen med en følelse av at "dette var urettferdig".
• Elevene er selv involvert i prosessen - det er ingen elitetenkning eller elitefokusering.
• Kan også kalles en praktisk øvelse i emosjonell intelligens - lære ansvarlighet og at vi kan velge atferd og reaksjoner - at vi ikke er offer for ukontrollerbare følelser.
• FBm legger grunnlag for og skaper et et nært tillitsforhold mellom lærer og elever - og også mellom elevene.
• KUF  har laget en rapport "Veiledning om utvikling av sosial kompetanse i skolen"   Der heter det bl.a. "Elevmedvirkning er en sentral forutsetning for læring av sosial kompetanse."  FBm,  mener mange, er en virkeliggjørelse av innholdet i denne veiledning. I det hele synes FBm å forsterke de ideer denne rapporten bygger på.
• FBm har vist seg spesielt anvendbar overfor høyrisiko-grupper, "verstinger"
• FBm er ikke stigmatiserende overfor noen part: "Mobber", "offer" eller deres foreldre/foresatte.
• Det er en "human" tilnærming hvor de involverte ikke blir merket som "ond" eller "god".  Ingen demonisering eller heksejakt som kan skape et fiendtlig klima på skolen og i klassen, og føre til fremmedgjøring.  Se ellers en liten refleksjon av det sør-afrikanske begrepet "Ubuntu" under.  Metoden er i "den ånd".  Er det kanskje ikke noe av det verden behøver? Det kan i denne sammenheng være interessant å lese hva professor Erling Roland sier: "Mobbere får et kick av å plage andre"  Dette mener han også har konsekvenser for "terapien".
• Metoden appellerer til "den gode vilje" hos alle.  Anatol snakker om å lokke fram "samarbeidets arketype".  Det vil si at metoden lokker frem våre gode egenskaper.
• En prosess igangsettes som utvikler lærernes og studentenes sosiale ferdigheter - sosial læring. Skal vi kalle den fredsoppragende?
• Metoden er ansvarliggjørende og autonomistøttende  - den styrker deltakernes selvfølelse og gjøre alle delaktige og medvirkende i en spennende prosess.
• Den gir de beste muligheter for å bevare eller gjenopprette offerets selvtillit.
• "Empowerment" er et annet ord som passer.  D.v.s å være med i prosessen løfter, myndiggjør og styrker både offer, mobber og megler.
• Metoden løfter både offer og "bølle" til samme nivå.  Både offer og overgriper blir myndiggjort - eller "empowered".
• En av innvendingene har vært at metoden kan lykkes når vi har "snille" mobbere.  Spesialpedagog Marie Skog som har bred erfaring  med metoden og verstinger i Ørebro skriver til meg: "Jag kan säga dig att jag har bara mött snälla elever."
• Det er ikke snakk om å dempe eller korrigere atferd "ovenfra, ned."  Det er snakk om dypgående forandring som bare den enkelte selv kan gjøre. Til det behøves ledere/lærere med personlig autoritet og respekt - som er forskjellig fra det jeg vil kalle posisjonell eller selvbestaltet autoritet.  Det er en autoritet som blir gitt på grunnlag av lederens integritet .....og væremåte. (Men når vi f.eks ser mobbing i øyeblikket, er det naturlig og nødvendig  å straks gripe inn og reagere mer eller mindre instinktivt - dermed er det ikke sagt at konflikten er løst.)
• Metoden bruker ikke straff og belønning. Mange andre metoder foreskriver krenkende og ydmykende sanksjoner, etter manges mening.  Les om ydmykelser: http://www.apollon.uio.no/2001_4/artikler/ydmykelse.shtml
• Metoden har gjerne bærekraftige resultater  - den legger et grunnlag for fredelighet og vennskap i klassen. Det kan oppstå det vi kan kalle selvregulerende atferdsmønstre i klassen eller foreningen - klubben -, som også  vil være der når "riset" ikke er der bak døren - eller når lederen/læreren/autoriteten ikke er der.
• En framgangsmåte som ikke gjør vondt verre ...f.eks. ved at foreldre med motstridende oppfatninger involveres.
• BILLIG eller nesten "gratis".  Dagbladet melder at et annet anti-mobbeprogram  koster 45 000 kroner og mange skoler har ikke råd til det. I tillegg til må læerne ta fri flere dager.  Jeg snakket med en lærer som mente at for hans skole med 50 lærere ville prisen bli over 500 000 kroner.
• "Innebygde garantier" mot rettsovergrep
• Mobbeofferet risikerer ikke å få det verre.   (Nesten utenkelig om det skulle skje ved FBm)  (Mens mange kkkandre metoder i bruk, kan gjøre det verre!)
• Mobbeofferet løftes opp fra "offerets" hengemyr. Virker helbredende.
• Metoden gjør oftest slutt på mobbing - og ikke sjelden blir offer og mobbere venner.
• Det er mulig å gripe inn tidlig, før en har bevis- før vi vet om det er mobbing som har foregått.
• En skole med en god helhetlig pedagogikk og tillitsfulle, vennlige og involverende forhold mellom elever og lærer vil det mobbing trolig være et forholdsvis lite problem. Konflikter kan oppstå, men kan bli løst på mange andre måter.  FBm er en tilnærming for situasjonener  hvor vi kjenner oss hjelpeløse i konflikt- og mobbesituasjoner. I skoler med forståelse for en helhetlig pedagogikk vil trolig AKBM -Alle i Klassen Blir Meglere (Anatol Pikas) være en god løsning.  Men uansett - FBm legger grunnlaget for prinsipper konfliktløsing i arbeidslivet og i internasjonal sammenheng.
• Metoden stemmer med mye ny forskning i menneskelig atferd - eller "hvorfor vi gjør det vi gjør" og i hvilke betingelser som hjelper oss å endre atferd. Den er således  tuftet på solid atferdsvitenskap.
• Skal vi sammenligne den med et "Kinderegg" 3 in 1?  Minst. Den forebygger, den løser problemer og gir sosial læring - og mye mer.
• Metoden har relevans for mobbing og konflikter  i arbeidslivet - kan tilpasses. 200 000 mobbes årlig. 100 begår selvmord.( Dagbladet 22.7.02)  Voldsomme samfunnskostnader. (Statistikken tar jeg med "en klype salt")

Det er en masse gøy og moro i prosessen - og glede til slutt - det terapeutiske "under"!

Læringssenteret har utarbeidet "Veiledning for utvikling av sosial kompetanse i skole", og opplæring som en oppfølging av anbefalingene i rapporten: "Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse" (KUF og BFD 2000). Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med sentrale personer fra ulike fagmiljøer på feltet, og den er etter min mening svært god. Jeg tolker det slik at denne veiledningen er et sterkt forsvar for verdisyn, menneskesyn, moral og pedagogikk i FBm.

Spesialpedagog Marie Liljenbrand-Skog skriver til meg: "Ettersom jeg selv et års tid har praktisert metoden og vet at den fungerer, tør jeg å møte konflikter som oppstår mellom elever. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere ulike situasjoner  uten å gjøre vondt verre eller krenke noen innblandet part."

Raundalens ord var kanskje en relevant avslutning og refleksjon?
 
 

• En "mobbefri" skole bør være et realistisk mål.
• Kan styrke andre tiltak og opplegg som skolen har
• Forbereder barn og unge til de voksnes verden.
• For ungdomsklubber, idrettslag, foreninger o.l.
• Krever forholdsvis små ressurser.
• Gir mye glede og trivsel for barn og voksne
• skaper tilhørighet og delaktighet
• Se gjerne "Fra brikke til aktør" 
• I overenstemmelse med de etiske verdier vårt samfunn og skole bygger på.
• Ikke bare for mobbetilfeller
• Kan brukes ved alle slags konflikter


Til: Skoler, foreninger, idrettslag, FAU  o.l.
Om mulig kommer jeg gjerne til informasjonmøte. 
Har også rollespill med komentarer på video.

• Konkrete oppdrag for å demonstrere metoden.
• Mer skriftlig informasjon - kjøp av litteratur
Tore Lende,. 4321 Sandnes
Telefon 51 667811   Mobil 412 61 537 

Et annet konfliktreduserende og forebyggende program 
- som ikke er et antimobbeprogram,
men som likevel vil kunne være forebyggende, se: www.lende.no/flood
E-mail: lende@lende.no

• Anatol Pikas' hjemmeside


Boken fra Redd Barna "No 1 Out" anbefales:

• Boken No 1 out koster 120 kroner, og kan bestilles fra Redd Barnas kundesenter på telefon 22 99 09 00 eller e-post til kundesenteret@reddbarna.no   www.reddbarna.no