Var det sanksjoner og null-toleranse etc. som løste problemet?  Eller var det kanskje den ubetingede kjærlighet, respekt og tro den enkelte elev følte og ble gitt?  Når det gjelder Monroe sliter jeg med mange uløste spørsmål - som jeg håper å få svar  på etter hvert.  Det er interessant det hun har gjort.  Psykiateren William Glasser har en lignende suksess-histore fra Chattanooga Tennessee. Den kan du lese om i hans bok Choice Theory. Han fikk et like imponerende resultat med til dels ganske forskjellige metoder.

Dr. Monroe sier  i følge Fædrelandsvennen 18 september 2002: "Lærere som synes elever er et ork har ingenting i skolen å gjøre."  "Gode lærere ser bak frisyren, tatoveringen, øreringene eller kostymet. De ser potensialet i barnet....læreren må tenke: Jeg vil påvirke fremtiden. Han må være dyktig, lidenskapelig, kunnskapsrik og elske barna.  En lærer som tror på seg selv, kan få barna tro på seg selv. Ingen har bedt om å bli en kjeltring, derfor prøver vi å behandle dem som det. Ikke heng sammen med dårlige lærere.  De forgifter hverandre. Hold deg sammen med de konstruktive og du blir bedre og bedre for hvert år". Hun tror ikke på kaos - det må også stilles krav og elevene får noen få enkle og ufravikelige regler. Lærerne skal visst nok oppleve yrket som et kall, og forventes å jobbe overtid på samme måte som en prest og misjonaær. Dr. Monroe skal også møte Kristin Clement på sin Norgesturne.  Nå tror jeg ikke alle kan være som og lede som Lorraine Monroe. Hun er spesiell.  Jeg har svært mange spørsmål.  Og vil trolig reflektere over disse i tiden fremover - på denne eller andre sider.  Se også anbefaling i bladet "Forum for ny skole".   Et av spørsmålene mine er: Hvilke lærere vil "overleve" med denne type krav?  Jeg spurte en av de mest profilerte og kjente  pedagogene i USA, Dr. Alfie Kohn,(http://www.alfiekohn.org) om hans mening, og her er svaret jeg fikk: " I'm afraid I'm not sufficiently familiar with her work to offer an opinion". Det virker som hennes pedagogikk også er i motsetning til en den kjente amerikanske managamentguru W. Edwards Deming.  Demings grunnlegge prinsipp og forutsetning for effektivitet og produktivitet i arbeid og skole var: "Driv frykten ut av relasjonene!"  Hans teorier løftet for 50 år siden japansk industri opp av hengemyren slik at japanerne i stor grad utkonkurrerte vestlig industri.  Han mente at alt som skapte frykt mellom mennesker var ødeleggende. Teamarbeid og å løfte gjennomsnittet var viktigere enn å få fram enere. Gleden og inspirasjonen av å tilhøre var fundamental.  (Det er kanskje det Dr. Monroe som sitt vis får til...?)  Finnes det enda bedre metodikk og pedagogikk?  Hva passer best i vår kultur og situasjon?  Norsk næringsliv går mot det vi kan kalle "verdiledelse".

Jeg forstår det også slik at Grim skole i Kristiansand er motivert av Dr. Lorraine Monroe.  Mer omsorg - medbestemmelse er noen  av nøkkelfaktorene.  Du kan lese om det i Fædrelandsvennen:
http://www.grim.gs.va.no/media.htm    «Mer omsorg - mindre vold» Og nettopp mer omsorg og mindre vold karakteriserer dagens Grim skole. Skolen har opplevd en så stor forandring at andre kommer for  få del i resepten. - Senest i forrige uke kom en skole fra Fredrikstad til oss. De ville vite hva vi har gjort for å komme vold og atferdsproblemer til livs, forteller Skaar, som likevel ikke vil kalle Grim for noen mønsterskole: - Det er fremdeles mange som faller utenfor - faktisk ser vi en stor økning i denne gruppen, på grunn av stadig økende teoripress. Det er mange som trenger noe helt annet enn Pytagoras og engelske gloser." Grim skole opplyser at de ikke har brukt noe spesielt anti-mobbeprogram.