|
BETALINGSPROBLEMER OG MORAL I vårt land ser vi ofte ordet betalingsmoral bli brukt. Inkassoselskapene sender jevnlig ut pressemeldinger om synkende betalingsmoral. Antall inkassosaker er målestokken på denne moralen. På engelsk har de ikke noe spesifikt
ord for betalingsmoral. Jeg har vært på møter med engelske
bank- og finansfolk. Det har aldri falt dem inn å tenke på
sine kunder med betalingsproblemer som umoralske: ”Det er noen kjeltringer,
ja – men det er marginalt”.
Det er ikke alltid det blir sagt så direkte. Gjeldsordningsloven blir forsvart med ”at det ikke må være for lett.” Underforstått: ”..det skal svi”. Det er det samme. Gjeldsordning er i prinsippet en slik tukt
– den har ikke til hensikt å gi mer til kreditorene.
Da ordningen oppleves som straff, søker folk å unngå et oppgjør. De vil ikke ta en straff de ikke er skyld i. De har ikke begått noen lovbrudd. Noen roter rundt i flere tiår. Det blir som regel verre. Det er en ordning som hindrer ”tidlig inngripen” – noe som øker kreditors tap, øker familieoppløsning og øker samfunnet trygdebudsjetter. Hvis vi for eksempel hadde engelske ordninger, dialog- og samarbeidsmetoden, ville skyldnerne, ved hjelp av gjeldsrådgiver, kunne komme til frivillige avtaler. Ved slike avtaler beholder skyldneren i større grad sin selvrespekt og verdighet. Ekstra innsats og ansvarlighet vil lønne seg. Frivillige avtaler kan en inngå i Norge også. Problemet er ikke at kreditorene taper. Å låne ut penger, og gi kreditt er en kalkulert risiko. Det vet næringslivet, men ingen vil tape mer enn andre. Derfor må det være en ”trussel” om full konkurs. Da vil de nemlig tape alt. Det gjør at en kan komme fram til fornuftige avtaler. I næringslivet kalles dette ofte ”akkord”. I England for eksempel betaler kreditorene for en slik gjeldsmegling – de ser at det er til deres fordel. Administrasjonen av denne loven er dyr – og namsmenn klager på at tiden de skulle brukt til politisaker går til slike hensiktsløse destruktive oppgaver. Mange er ofte fysisk og psykisk syke før de kommer så langt som til gjeldsordning. Og andre blir syke under dette slags ydmykende straffeformynderi. Forskning viser at det stort sett ikke er manglende vilje til å betale hos dem som har problemer. 1. Kanskje 30-40% skyldes at folk har liten
økonomisk innsikt og forståelse?
Det er et grunnleggende rettsprinsipp at skal en dømmes, skal det være et lovbrudd. Dessuten skal ikk ”uskyldige dømmes. Alle synes her å våre skyldige og i praksis blir hele familier dømt. Dette går utover ektefeller og barn. Det er en familiedom. Et annet prinsipp er at vi ikke skal vitne
falskt, anklage noen for noe de ikke har gjort.
Bakgrunnen for ”gjeldsordning” og andre straffer for den forgjeldede synes å være at ofrene, kollektivt er blitt dehumanisert ved hjelp av sterke ladede begreper som vekker folks dom og forakt. De utgjør et lite mindretall og kan derfor dømmes skyldige uten at opinionen reagerer. De blir skyldige for lovbrudd de ikke har begått etter lover som ikke finnes.. Det er på tide å ta det menneskesynet
som ligger til grunn for vår lovgivning opp til debatt.
Vi har et fokus på straff og lutring – og bør få ordninger med utgangspunkt i ”ny start” og ”rehabilitering”. Tore Lende E-post: lende@lende.no
Se mer om bakgrunnen for denne drømmen
her: www.lende.no/profitt
Artikkelserie i Aftenposten
februar 2005.
"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"
|