UVILJE OG MOTSTAND
Jeg har hørt om John Noble’s bok ”The Shaking” 2-3 år nå. John var min ”biskop” eller "apostel" på slutten av syttitallet. Jeg var på den tid pastor* for en husmenighet på Bryne/Stavanger. Denne husmenigheten er nå blitt en stor forsamling som kaller seg Menigheten Kristen Tjeneste i Stavanger. 

Nå er boken kommet på norsk, utgitt av Prokla-Media. Ønsket om å lese boken var ikke særlig stor. Jeg er trøtt av ”meg-har-Gud-vist-visjoner” - og nesten utslitt av alt snakk om apostler, profeter og greier - som det er mye av "mitt" miljø.** 

 Ordet apostel har jeg litt problem med i dagens virkelighet - det er et ladet "arkaisk" begrep som gir assosiasjoner som neppe er relevante i vår tid. Dessuten kan deres måte å fungere på diskuteres.  Likevel er det avgjørende og viktig at disse funksjonene må oppmuntres og kalles ut til tjeneste. Det vi idag kaller biskop - har noe av den opprinnelige apostelens tilsynsfunksjon. Det er blitt en litt kaotisk begrepsforvirring. 

Av hjertet sier jeg "amen" til denne tjeneste. Det behøves trolig likevel mye redefinering da historien har gitt ordene, tjenestene,  et innhold de neppe hadde da Bibelen ble skrevet. 
(I alle bøker jeg har lest som omhandler lederskap savner jeg refleksjoner over Matt 23,8-10 -  Jesu egne ord om ikke la oss kalle  ”ledere” – briske oss – med titler. Begrunnelsen er at ”dere er jo alle brødre”.  Men den lederforståelsen disse Jesu ord antyder, synes likevel å prege forfatterens holdning, selv  om han ikke viser til  det)

John Noble viser blant til erfaringer med regionale lederteam - gjerne på tvers av kirkesamfunn flere steder i verden. Mye kunne vært sagt i den forbindelse.

Jeg har lest boken og er rystet og utfordret. Jeg må si det på engelsk, jeg tror jeg er blitt "empowered". John er nå voksen – snart 70. Siden han var ung har han tjent Herren og var sentral i husmenighetstiden på 70-tallet og sentral i den karismatiske fornyelse. John har stått på sin post i medgang og i motgang. Det er tydelig det er en moden og reflektert mann – en tjener som er ”prøvet i ild”. 

ET LEVD LIV I GJENSIDIG UNDERORDNING OG RESPEKT
I dag er Jon en respektert leder som har blir hørt på av alle kirkesamfunn.

Det er ikke den unge og sterke apostelen som har alle svarene, som har alle visjonene og maner folk til kamp. Det er ikke hærføreren som roper ”Følg meg!” 

Det er en stillferdig Herrens tjener som maner til ydmykhet. Han peker på Jesus på en virkelighetsnær og praktisk måte. Han snakker om respekt og mangfoldighet. Han har ikke oppskriften, nei det har han ikke. Likevel, det er en hovedplan, en veiviser for ledere av alle slag ved de himmelske og evige prinsipper og verdier som menigheten i dag har tapt i sin effektivitet og sine strukturer. Vi arbeider med strukturene og systemene og metodene og tror de gir liv. Men det er det guddommelige liv, den Hellige Ånds kraft, Jesus, som bygger menigheten. Dette skjer i avhengighet til hverandre, vennskap og hverdagsliv i sammen. Er det det som kalles disippelskap?  Menigheten er en praktisk motkultur til materialisme og egoisme. Om ikke dens praktiske uttrykk av rettferdighet og solidaritet overstiger denne verdens aller andre religioners - hva slags lys er vi da?

Menigheten, verdens lys, skinner når vi praktisk holder sammen i kjærlighet. 

TRADISJONENE OG DET ETABLERTE FORKASTES IKKE
Han kaster ikke ut det etablerte og tradisjonene – og han proklamerer ingen revolusjon og forkynner ikke ”det nye”. Han har ikke funnet Sannheten. Han kan endog nesten oppmuntre til å vende tilbake til noen tradisjoner?  Men det nye, inklusiv fornyelsen av ting som var, bryter likevel frem i enhver krok hvor mennesker kommer sammen i Jesu navn. Menighetens vegger sprenges og Guds folk settes fri til å tjene Ham – til å tjene hverandre og til å tjene verden - ikke for solospill – men for samspill og gjensidig underordning.  Vi lytter til tonene fra de enkelte musikanter. Og resultatet er en symfoni som ryster verden – som ryster menigheten.  Vi blir ikke fordømt til å ta oss sammen - men nådens ild tennes

Vi har låst oss selv inn i kirken, bygningene, møtene og programmene, og vi har ikke vært deltakende i vår skapende arv og bestemmelse. Det har gjort at vi er blitt begrenset og definert i en kirkelig organisatorisk sammenheng vi ikke hører hjemme

ET FOKUS PÅ Å SPISE OG DRIKKE SAMMEN
Det handler om den guddommelige nådens kvalitetsstempel. Livet vi lever i verden, i familien, i menigheten, i arbeid og fritid blir det sentrale.  Det handler mindre om spesielle  møter og gudstjenester, aktivitet, men mer om å leve.  Menigheten omdefineres forresten  - selve den rigide menighetsforståelsen sprenges av livselven som flyter. Det er ikke opprøret eller teoriene som sprenger - men nådens konkrete virkelighet og substans - løftets oppfyllelse. Vi forlater skyggene og kommer til realitetene.  Han åpner endog døren på gløtt for messianske muslimer!  Vi har jo messianske jøder.

FØLG MEG SOM JEG ETTERFØLGER KRISTUS
En moden Herrens tjener som har sett mye – som har levd mye – som lik Jesus har gått sammen med sine venner i tårenes daler og på Tabors høyder – en venn som sier: "Bær hverandres byrder.Gå sammen, gå landeveien med Jesus og hverandre. Følg mitt eksempel, jeg følger Jesus. Han har grepet meg.  Ta dere av hverandre". Hans profetiske budskap til oss som menighet synes å ha sprunget ut av virkelig levd liv i verden og i praktisk samhandling  med Guds folk  - i smerte og lengsel etter rettferdighet, etter Guds Rike.

ENHVER LEDER - KVINNE ELLER MANN - VIL HA GLEDE AV DENNE BOKEN
Enhver leder vil ha nytte av å lese boken. Du får ikke oppskriften, men de evige prinsipper og verdier som vil frigjøre skaperglede, skaperkraft – hengivenhet og fokus på Jesu død og oppstandelse. Guds rike gis som en gave til mottakelige og ydmyke. Boken er ikke akkurat lett å lese - vær forberedt på at det kan ta tid.  Den kan leses i små porsjoner.

LØFTETS OPPFYLLELSE
Du vil begeistres av løftet, Abrahams løfte, av å være arving og å være et kongelig presteskap - av Guds rike som blir gitt av nåde til de saktmodige, de enkle – et rike så stort og mangesidig at ingen kan beskrive det. Det er det himmelske Jerusalem som er vår mor og hjem. Det geografiske Jerusalem er i trelldom med sine barn. (Gal. 4.25) Abrahams barn vekkes til å innta løftets land  - til å se at det er gitt dem av frigjørende nåde.

HVA GJØR  JEG NÅ?
Budskapet har gjort noe med min tro, mitt håp og mitt forhold til de utvalgte og til verden. Budskapet får meg til å stille alvorlig  stille spørsmålet: Hva gjør jeg videre med mitt liv og med mine relasjoner til andre tjenere og menigheten generelt? Være en del av et utadvendt tjenerteam for eksempel?   Ved menigheten vil Jesus og Guds rike skinne i oppløsningens tidsalder. La det skje! Komme ditt Rike!