PROFITTMAKSIMERING

”Politikere vil ikke forstå”, jeg snakker med en erfaren advokat og gir uttrykk for min frustrasjon overfor politikere som ikke forstår.  Det gjelder gjeldsofre og de dynamikker som skaper gjeldsofre. Jeg prøver å si: ”De straffer, knuser og ødelegger folk, og gjør dem til passive trygdemottakere – straffer folk som ikke er brutt noen straffelov, de har bare vært det svakeste eller uheldigste ledd i en markedsøkonomisk lovmessighet.”

”Jeg er helt enig med deg” sier advokaten, ”det hele er et barbarisk  besteborgerlig formynderi som landet taper milliarder på, ingen tvil om det, og som skaper menneskelige tragedier.. Men du dømmer for hardt.  Dette er faktisk ikke så lett å forstå som du tror. Selv mange advokater og dommere forstår det ikke. En skal både forstå økonomi og ha evnen til å kombinere 2-3 tanker i hodet på en gang. Og helst skal han ha hatt erfaringen nært inn¨på.”

Så forklarer advokaten at politikerne sin referanseramme er fra 1980 og omkring den tiden. Verden var annerledes.  Siden den tid har markedsøkonomien utviklet seg.  Og ikke minst har teknologien forandret seg. På den tid møttes skyldner og kreditor gjerne ansikt til ansikt. Nå har computere overtatt jobben og de tenker ikke menneskelig.  Før krevde kreditorene selv inn pengene. Nå er dette overtatt av inkassobyråer og gjeldsoppkjøpere. Avstanden er blitt større og innkreverne ser ikke offeret.  De ser ikke lidelsene.  Det er som i krig, bomber slippes fra store høyder og pilotene ser ikke ødeleggelsene.  De er helt annerledes enn når en møtes ansikt til ansikt. 

Jeg leser også om namsmenn over hele landet som uttrykker sin frustrasjonen.  Både inkassobyråene og de statlige rettsgebyrene er blitt 100 ganger større.  Det er eksempler på at regninger på et par hundre kroner øker til rundt om 10 000 kroner.

Før tenkte banker gjerne sosialt.  Nå er det aksjeselskaper der fremste mål er å tjene penger til aksjeeierne. Den som opptrer mest aggressivt i markedet vinner markedsandeler.  Det er slik at det er mest penger å tjene på forbrukslån, kredittkort og kjøpekort.  På grunn av den alminnelige velstand og norsk kultur ligger Norge lavt når det gjelder forbrukslån, usikrede lån  - bare en 7-8% av for eksempel engelsk nivå. En kontantbasert økonomi er vært det vanlige i Norge og en bør ha penger ”på bok”. ”Det er sunt bondevett, det”. Bankene ønsker å forhold som i England, USA og andre land som mer har en kredittbasert økonomi.  I tider med lavkonjunktur og høy arbeidsledighet  er det også samfunnsmessig ønskelig at folk låner mer og bruker mer. 

Det er i kredittmarkedets interesse at vi forlater "sundt-bondevett-tenkningen".

Det er slik at når det gjelder kredittkort/forbrukslån så tjener bankene mest på dem som ”henger over avgrunnen” og misligholder sine lån. Da er det gebyrer og ekstrarenter å hente. I noen tilfeller taper bankene på kunder som holder forpliktelsene.  At noen misligholder lånene helt eller delvis er kalkulert. Det er matematikk, statistikk og profittmaksimering. I USA er det slik at folk som har gått konkurs er det mest ettertraktede kundene.  Statistikken viser at det er mye å tjene på dem.  (http://lende.no/warren)

Lov om profittmaksimering
”Markedet vil regulere seg slik at en visst antall kunder ikke vil klare å betale sine forpliktelser - mot det punkt hvor fortjenesten er maksimal.”

Regjeringen økte i vinteren 2005 rettsbegyrene til 4000 kroner, 10-15 ganger over Sverige og Danmark.  Begrunnelsen var at det skulle svi å ikke betale sin regninger.  Av samme grunn er det vi har gjeldsordningsloven.  Det kal ikke være for enkelt – det skal svi. At kreditorene også taper på gjeldsordning er underordnet.  Straffen er viktigere.  At folk som allerede etter flere års håpløshet og er syke (www.lende.no/sykdom) skal få en ekstra år frihetsberøvelse og straff synes viktig for politikerne.  At dividenden til kreditorene oftest er "null" - betyr ingen ting.  Det skal svi.

Tore Lende 

lende@lende.no
 

PS
Jeg vet ikke om det kan være en unnskyldning at lovverket springer ut av anakronistisk besteborgelig (fascistisk- forakt for svakhet) virkelighetsoppfatning fra en annen tidsalder - det samme som f.eks. preget behandlingen av tyskerbarn og tyskertøser: "av mindre/liten verdi", "utskudd".  Kveldens reportasje (28.5.05) var traumatisk - parallellene er dessverre åpenbare. Og dagens segresjon skjer på grunnlag av relger, lover og vanlig praksis. Ansvaret er tatt bort og pulverisert.  Hvor lenge skal dette vedvare?


GJESTEBOK

13.05.05
Mer en halvparten på gjeldsordning er syke: http://www.sifo.no/files/file56204_pressemelding-gjeld.pdf
Namsmann Reidar Godø, sentral Krf-politiker, meiner Regjeringen skaper gjeldslaver, intervju i Dagen 140455  Krf-politikeren Johan Grytten kaller politikken besteborgerlig . http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=7420
Mer om ovenstående tema  -systemisk vold i Norge  www.lende.no/dritt
VG    (13.05.05) Mener Bondevik skaper gjeldsslaver 
Artikkel av meg i Dagsavisen 4.6.04: Bondevik bommer
Gjeldsproblemer for middelklassen i USA - forskning fra Harvard - www.lende.no/warren
Mye av grunnlaget for denne artikkelen finner du mer dokumentert på: www.lende.no/symposium
Se også en mer praktisk forklaring på denne artikkelen:  www.lende.no/england
En interessant artikkel om FINANSFOBI: www.lende.no/fobi
Se: Gjeldsorning - straff eller rehabilitering www.lende.no/argumentasjon
Om forgjeldethet og sykdom: www.lende.no/sykdom

Artikkelserie i Aftenposten februar 2005.
Skrøt av fattighjelp, doblet gebyrene
Først skrøt justisminister Odd Einar Dørum av å ha kuttet inkassoselskapenes salærer i sin "kamp mot fattigdom". Siden doblet han statens egne inkassoinntekter.
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962452.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962451.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article963122.ece

"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

"For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "