Norge har i dag en gjeldsordning som bygger på tanken om soning, straff og lutring.  Straffen skal virke avkrekkende, almennpreventiv , skal styrke den alminnelige betalingsmoral og være oppdragende. Den skal også  tilfredsstille "kreditors" og folkets behov for hevn eller rettferdighet - ordninger som ikke skal virke støtende. Ordningen opplever at deres verdighet fratas dem - som å komme på en ydmykende fattigkasse.  Det er gode grunner for å hevde at loven virker mot sin hensikt og bygger på sviktende forutsetninger.  Nåværende ordning svekker den alminnelige betalingsmoral og den påfører samfunnet, kreditor og skyldnere store kostnader.

Denne artikkelen har vært publisert i følgende aviser + noen andre media. Denne er noe redigert på denne siden.
 
 
 

                     16.10.03                                    22.10.03                         10.11.03 

SANERING AV GJELD OG PERSONLIG KONKURS
En forutsetning for et selvregulerende og selvfornyende samfunn

HUMANITÆRE KATASTROFER
Mange gjeldsofre pines sakte til uførhet, rusmisbruk, ansvarsløshet, kriminalitet og død. Noe som også bekreftes av mennesker i bankfolk, gjeldsrådgivere og andre som har nærkontakt med "ofrene".  Familiene oppløses og vi får samfunnsmessige kostnader i generasjoner.  Vi snakker trolig om årlige milliardomkostninger?

ET NØDVENDIG RESULTAT
Vi er vitne til store menneskelige lidelser som er et nødvendig resultat av en økonomisk liberal politikk og samfunnsutviklingen generelt.  Stilltiende godtar vi det, da det skjer i henhold til lover, regler og alminnelig praksis. Hundretusener står på inkassobyråenes svartelister. Inkassobyråene kjøper også råtten gjeld gjerne for 5% eller 10% av opprinnelig gjeld – mens skyldnerne kreves for hele beløpet.

DE VET DET  - MAKSIMAL PROFITT
Kredittgiver og kredittkortselskapene vet temmelig nøyaktig hva de kommer til å tape. De ønsker å maksimere sin profitt og de ”pusher” kreditt på folk.  De vet tapsprosenten. Det kalles ”risk management”.  Deres maksimale profitt er kanskje når de har 10-20% problemkunder? Næringslivet søker maksimal profitt. Det får en kanskje ved rundt 3% -5%  tap på kundefordringer? Konkurser er ikke å unngå hvis en vil ha fri konkurranse. I noen bransjer går 90% av nystartede bedrifter konkurs innen 5 år.  Det er en forutsetning for utvikling og vekst. En investor, Terje Mikalsen, sier at bare 5% av bedriftene de investerer i, overlever de første 5 årene.  Likevel tjener hans selskaper milliarder. Slik må det være, mener Mikalsen: ”Det som ikke har livets retts, må dø, for at levedyktige kan leve. Noe annet ville være en sovjetøkonomi."Det tragiske er at i kjølvannet, ligger tusener av døende gründere og nyskapere som forgår under de største psykiske lidelser.  Atter andre tør ikke begynne eller prøve i frykt for en slik skjebne – skam, ydmykelse, hån og forakt.

SAMFUNNS -OG FAMILIEFIENDTLIG LOVGIVNING - TAP AV VERDIGHET. VANÆRE OG YDMYKELSE.
Norge har en lovgivning på dette feltet som er samfunns- og familiefiendelig.Vi har en ydmykende ordning som kalles gjeldsordning.  Folk blir satt til å leve på et minimum i 5 år..   Det oppleves av mange som en straff, gapestokk, skam og vanære.. Ofrene føler de blir ydmyket og fratatt sin verdighet. Dessuten oppleves det urettferdig å bli straffet for "uheldige situasjoner".  Resultatet er at mange venter alt for å lenge med å søke hjelp.  Imens oppløses de sakte og familiene lider. De blir ikke bare fattige. I tillegg sitter de fast i en kvelende og drepende gjeldstang.  De lider dobbelt.  De er utenfor.   Skammen og utenforheten spiser dem opp innvendig. Mange gjeldsofre sier med styrke: ”Ingen uansett forbrytelse fortjener den straffen jeg har fått.”

ANDRE OG VELPRØVEDE LØSNINGER I MANGE TIÅR
Noen land har andre løsninger, blant annet USA, England, Canada og Frankrike. De har konkurs og gjeldsanering for privatpersoner som ligner vår norske konkurslovgivning for aksjeselskaper. Gjeldrådgivning og gjeldssanering blir sett på en sosial nødvendighet for at samfunnet skal fungere og fornyes.  En viktig aktør i dette er gjeldsrådgivere , gjerne ”non-profit”, som ikke tar seg betalt av skyldnerne, men av kreditorene  Likevel, en lov om personlig konkurs er en forutsetning for å få til rettferdige og effektive saneringer.

NÆRINGSLIVET OG KREDITTINSTITUSJONENE STØTTER DEN "ENGELSK-AMERIKANSKE" MODELLEN
Kredittinstitusjonene og næringslivet støtter dette ”engelsk-amerikanske” systemet, nylig også innført i Frankrike.  De vet at de er ”skyldige” i at mange faller utenfor.  Det er prisen for et liberalt kredittmarked.  Det er prisen for en fri konkurranse. Næringslivet tjener på at det finnes gode ordninger som raskt rehabiliterer dem som faller utenfor. Og ikke nok med det – de vil gjerne ha dem som kunder igjen. Ingen tjener på døende menneskevrak.

ENGLAND LIBERALISER  - VIL REDUSERE SOSIAL- OG HELSEBUDSJETTENE - STIMULERE TIL NYSKAPING OG VEKST
Den engelske regjeringen har siste året forenklet sin personlige konkurslovgivning.  Begrunnelsen er at folk skal reise seg igjen raskt og bidra positivt til samfunnsutviklingen. Sosialbudsjettene skal ikke belastes. Dessuten vil de stimulere til nyskaping og endring. Enkeltpersoner og familier skal ikke frykte å starte små virksomheter i frykt for å bli liggende nede på livstid.

ALLE PARTER VINNER: KREDITORER, SKYLDNERE OG SAMFUNNET.  SVEKKET BETALINGSMORAL.
Konkurs og raske gjeldssaneringer er godt dokumenterte løsninger som alle parter tjener på: Kreditorene, skyldnerne og samfunnet.  Vi kan undre oss over hvorfor Norge holder vi fast på en løsning som skaper så mye lidelse og gir så store økonomiske tap for alle involverte parter?  Vi har i Norge en ordning som gir gode grunner til å tro at "betalingsmoralen" svekkes,

NYE SPILLEREGLER - NY RAMMEBETINGELSER - NYE LOVER
Slik lovene er i dag i dag tjener kreditorene på å kjeppjage skyldnere til siste dråpe.  Vi må få lover som oppmuntrer til raske og enkle saneringer.
Det vil samfunnet, kreditorer og skyldnere tjene på.

PÅ TROSS AV ØKONOMISK GEVINST - DREIER DET SEG LIKEVEL OM MORAL OG ETIKK.
Likevel, det dreier seg mest om moral og etikk.  Vi kan ikke se på at mennesker dør sakte og familier oppløses.
 

Tore Lende

Dagens Næringliv 18. mars 2004



MULIGHET TIL KONKURS FOR PRIVATPERSONER

Innlegget  om forkjøpsrett til egen gjeld avl advokat Knut Schage 15.3 kom i rett tid. Det er stor debatt om dette både i Storting og Regjering nå. Plutselig oppdager folk flest det vanvittig ødeleggende i dagens ordninger for både kreditorer, samfunnet og skyldnere. For at oppkjøp av egen gjeld skal fungere, tror jeg at vi må innføre konkursordninger for privatpersoner i Norge på linje med de fleste andre vestlige land.  Det er ”riset bak speilet” for at kreditorer skal komme til enighet om saneringer.  Vi har ordninger i Norge i dag som både kreditorer og samfunnet taper milliarder på.  Tusener, titusener blir syke og uføre i gjeldsfellen de ikke kommer ut av. Familier oppløses og generasjonskostnadene er enda større.  Det som er det verste er at folk som mister kontrollen, roter seg mer og mer inn i gjeldsfellen.  De ser ikke noen løsning og handlingene blir desperate med opptak av nye lån og dumme satsinger. Vi ser det samme handlingsmønster i næringslivet når en mister kontrollen. Det å gi folk kontrollen over egen økonomi i tide tjener alle parter på: Kreditorer, samfunnet og skyldnere.  Inkassoselskaper og gjeldsoppkjøpere vil tape på det.  Vi har i dag en slags sovjetøkonomi på det private kreditområdet.  Det er på tide å innføre ordninger i tråd med gode markedsøkonomiske prinsipper: Det som ikke har livets rett må dø – og oppstå til nytt liv. Det vil føre til arbeidsplasser og oppblomstring på mange områder – et selvregulerende næringsliv. I flere andre vestlige land er det bankene og kredittinstitusjone som pusher på for liberale saneringsordninger

Tore Lende


 

lende@lende.no

 Skriv gjerne en kommentar i min
GJESTEBOK

Tore Lende, Rishagen 12, 4321 Sandnes

51 66 78 11




Justice Minister, Odd Einar Dørum, is visiting Consumer Credit Counselling Services (CCCS) headquarters on Monday, July 25.05
Artikkel i Stavanger Aftenblad om gjeldsanering og akkort: www.lende.no/akkord
Om forgjeldethet og sykdom: www.lende.no/sykdom
 Mer en halvparten på gjeldsordning er syke: http://www.sifo.no/files/file56204_pressemelding-gjeld.pdf
Namsmann Reidar Godø, sentral Krf-politiker, meiner Regjeringen skaper gjeldslaver, intervju i Dagen 140455  Krf-politikeren Johan Grytten kaller politikken besteborgerlig . http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=7420
Mer om ovenstående tema  -systemisk vold i Norge  www.lende.no/dritt
Min drøm: www.lende.no/draum
Næringsministeren ønsker bedre lover for gjeldssangering: www.lende.no/brende
Sammenheng mellom forgjeldethet og økonomiske lover: www.lende.no/profitt
VG    (13.05.05) Mener Bondevik skaper gjeldsslaver
Om å bli synlig: www.lende.no/ansikt
Innspill av meg i Dagsavisen 4.6.04: Bondevik bommer
Gjeldsproblemer for middelklassen i USA - forskning fra Harvard - www.lende.no/warren
Mye av grunnlaget for denne artikkelen finner du mer dokumentert på: www.lende.no/symposium
Se også en mer praktisk forklaring på ovenstående artikkel:  www.lende.no/england
4000 nordmenn har søkt gjeldsly  i Danmark
En interessant artikkel om FINANSFOBI: www.lende.no/fobi
                         Se: Gjeldsordning - straff eller rehabilitering www.lende.no/argumentasjon
 
 

Artikkelserie i Aftenposten februar 2005.
Skrøt av fattig hjelp, doblet gebyrene
Først skrøt justisminister Odd Einar Dørum av å ha kuttet inkassoselskapenes salærer i sin "kamp mot fattigdom". Siden doblet han statens egne inkassoinntekter.
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962452.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article962451.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article963122.ece
 Justisminister Odd Einar Dørum sitt forsvar for høye rettsbebyrer.

"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

"For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "