INVESTERINGSFOND O.M
HVIS DU KJENNER FOLK SOM HAR NOEN KRONER Å INVESTERE I SERBIA- HØRER VI GJERNE FRA DEG. BELØP FRA 5000 OG OPPOVER KAN VÆRE INTERSSANT. OG DET  KAN KANSKJE LAGES EN POOL, INVESTERINGSFOND,  SOM OGSÅ GJØR MINDRE BELØP INTERESSANTE.  VI ER ÅPNE FOR IDEER.  DETTE ER TING SOM VIL BLI DISKUTERT I "NY START I ØST"  (men det er ennå usikkert hvordan ting skal organiseres, men det er viktig at det blir gjort på en fornuftig måte. Ring meg gjerne 51667811)      Folk som har et hjerte for dette kan kontakte "Ny Start i Øst"  Mail til  Håvald Slåtten. DET ER ENNÅ IKKE BESTEMT HVORDAN TING SKAL GJØRES, MEN NOE BØR GJØRES.  DETTE ER MIN PRIVATE HJEMMESIDE OG ER MITT ANSVAR. JEG FINNER DET NATURLIG Å BLANT ANNET STØTTE " NY START I ØST" - DE DRIVER ET STORT OG VIKTIG ARBEID.

Jeg har fått respons lignende dette på denne siden: "Tore, må du være så aggresiv mot de ortodokse?"  Jeg har reflektert litt over det på bunnen av denne siden.

PRISER
Et brød koster  kr.3.50
1 liter Coca Cola 8 kroner
McDonald Hamburger - medium: 15 kroner
Sko: Fra 150 kroner og oppover
Vanskelig å finne til under 250 kroner
1 liter melk: 3 kroner
En vanlig møblert leilighet 50-60 kvm: Ca 2000 kroner

Dvs. at en pensjonist har gjerne brukt opp hele månedslønnen på noen få hamburgere.  Han kan skaffe seg et par sko. En lærer kan kjøpe 1,5 par sko på en månedslønn.

Dette er trolig noe høyere lønninger enn i store deler av tidligere Sovjetunionen.  Forskjellen er at Serbia har hatt en høyere levestandard.  Prisnivået på mange områder er høyere, og det byr på ekstra store problemer å tilpasse seg en ny situasjon, noe som skaper stor nød i seg selv.

Ny Start i Øst har bestemt seg for å gå inn å yte hjelp til Serbia.  Håvald Slåtten, styreformann, og Tore Lende har besøkt en liten evangelisk flokk kristne i Beograd.  I Serbia er det om lag 10 millioner mennesker. 5000 av disse tilhører menigheter som vektlegger et personlig forhold til Jesus som Frelser og Herre. Så finnes det 5000 som er medlemmer av protestantiske kirkesamfunn som i stor grad har sitt utspring i etniske minoriteter og hvor det ikke finnes en levende engasjement av omvendelse og  tro.  Størstedelen av disse finner vi i Vojvodina, og disse er ikke serbere i vanlig forstand, men ungarere og andre.  Dessuten er det en stor (600) sigøynermenighet lenger sør i Serbia – mot grensen av Kosovo/Makedonia.   Det betyr at antallet  evangeliske serbere er forsvinnende lite.  Den ortodokse kirken er så godt som 100% dominerende – den er Serbia’s sjel.   Den som er ikke er ortodoks, blir egentlig ikke regnet som serber – men som overløper og landssviker.  Sett i lyset av protestantisk vekkelsestro, med en betoning av synd og nåde/tilgivelse og nytt liv i Kristus, er den serbiske ortodokse kirken trolig  like langt fra levende Kristus-tro som jødedom fra Jesus-tro eller også gjerne muslimsk tro? I evangelisk vekkelsestradisjon er da dette like mye en misjonsmark, som noe annet land i verden?  Kanskje enda mer?  Hvor i verden finnes det ellers store land hvor 1 av 3000 bekjenner en levende Kristus-tro?  En må vel da stort sett gå til noen av de mest lukkede muslimske land? I Kina bekjenner kanskje 5-10% troen på Jesus som Herre og Frelser.  Blant serberne  0,3 promille. Det er med andre ord et mikroskopisk antall Jesus-bekjennede troende - som er med i en levende Jesus-bevegelse. Det er også tegn på forsoning mellom katolikker og ortodokse.http://www.katolsk.no/nyheter/1999/09/n990902g.htm

Som en liten kurositet er det verdt å nevne at for mange ortokokse er det å være katolikk enda verre enn protestant.  Den katolske kirken er selve det ondes mor, og vi protestanter mer uskyldige skjøgebarn. Men vi skjøgebarn er likevel utsatt for den samme forakt og motstand - og skal og må knuses og holdes nede. Det betyr ikke oss som allerede er protestanter, men ortodokse som forlater kirken, eller de som forkynner evangeliet utenfor en ortodoks ramme til ortodokse.

Hva som finnes skjult av en levende Jesus-tro i den ortokse kirken, vet jeg ikke. De ortodokse forfølger de evangeliske på de mest utspekulerte måter.  Den som følger Jesus i evangelisk forståelse  utstøtes gjerne av familien.  Han blir sett på som uren, en fiende og landssviker – som en som har fornektet troen.

I denne situasjonen rekker vi også ut våre hender til våre ortodokse venner.  Vi erkjenner også at vi kan ha noe å lære - og vi vil gjerne det. Vi tror på EN hellig og alminnelig kirke, EN Jesus-bevegelse -  av mennesker som ved troen på Jesus er kommet inn et personlig forhold til Gud og i evangeliets kraft lever et nytt liv etter andre prinsipper enn denne vonde verdens.  Det er vår menighet og vårt folk.

DET FINNES NOEN RØSTER I SERBIA
Situasjonen i Serbia kan kanskje sammenlignes med Norge før Hans Nielsen Hauge. En død , frafallen nominell kirke rådde grunnen.  Hauge kom og forkynte oppbrudd, omvendelse, nytt liv og ny tro.   Han ble forfulgt.  Han kalte en spade en spade – og gikk til angrep på den døde tro og et undertrykkende presteskap. Det finnes noen ganske få slike røster i Serbia, tror vi. Disse har vi valgt å støtte. Radovan Bogdanovic kan ikke takke oss nok. De har kjent seg glemt, ensomme og forlatte.  Følelsen av isolasjon har vært drepende.

Vi gir likevel  hjelp til alle, uansett tro og livsstil, uten å sette noen krav.  Og vi har ingen forventninger om motytelser og resultater. Nestekjærlighet og det å gjøre godt mot andre er et mål i seg selv - en oppfyllelse av vår livsbestemmelse.  Og i denne tro og livsholdning kommer vi inn i Guds skapende livskraft. Men det er viktig at de vi velger å være våre kontakter i dette landet, også har denne holdning, tror jeg.  Og det er også av betydning at de er "etniske" sebere.  Det skaper trolig større respekt og mottakelighet.  Serbiske ungarere har f.eks. ikke samme mulighet til å nå inn til serbernes hjerter.  Dessuten er det av stor betydning at de vi samarbeider med har en grunnleggende holdning av dialog og respekt for anderledestenkende  - "sekteriske" og fariseiske tankemønstre vil vanskeliggjøre et gjensidig tillitsforhold. Dessuten bør de vi samarbeider med ha den nødvendige kompetanse til å håndtere denne hjelpen.  Vi tror vi har funnet dette hos pastor Bogdanovic og den gruppen han samarbeider med.  Forsamlingen er ung og stort sett velutdannet. De har også en åpen og vennlig holdning til de ortodokse, selv om de forfølges.

HUMANITÆR KATASTROFE
Det serbiske folk utstår fryktelige lidelser i dag p.g.a. bl.a. Milosovic og vår krig mot landet - derfor bør vi kjenne et spesielt ansvar. . Landet har minst 700 000 serbiske flyktninger fra Kosovo og andre land på Balkan.  Kosovo har tiltrukket seg hjelp fra hele verden, og 400 hjelpeorganisasjoner fant straks veien dit. Mens ingen til Serbia. Verdens oppmerksomhet var på Kosovo, mens lidelsene i Serbia er mye større i sitt omfang. Mange av flyktningene mistet jo også alt de hadde, og så kom de til et allerede utarmet land med stor ledighet.  .  Vi kan ikke lukke øynene for nøden i det landet, selv om dets leder(e) er/var  tyranner.

TAKK TIL NORGE OG TYSKLAND –RASK HJELP ER MANGEDOBBEL HJELP
Vi snakker med pastor Radovan Bogdanovic. Han forteller at landet er meget takknemlige for den støtte de har fått fra Norge og Tyskland – som er de eneste land som hittil har hjulpet av betydning.  Helt til midten av november hadde f..eks. landet elektrisitet bare halve døgnet: 6 timer tilknytning og 6 timers utkopling. Tyskland har hjulpet slik at de nå stort sett har elektrisitet hele døgnet.  Norsk hjelpe betyr også utrolig mye.

TRAILER MED KLÆR OG ANDRE VARER.
Bogdanovic understreker betydningen av rask hjelp, og roser Norge.  Samtidig  trekker han frem den raske humanitære hjelpen vi kom med – selv om den var liten – så har den stor symbolsk betydning, og var livsviktig for noen av dem som fikk den.   Dessuten planlegges det å få sendt ned en trailer med viktige varer.  Den skal etter planen være fremme før den ortodokse jul den 7. januar.  Arbeidsledigheten er på 70% og de som har lønn tjener lite, i gjennom kanskje 700 kroner i måneden.  Vi snakket med en som arbeidet på McDonalds, hun tjente næremere 400  kroner i måneden.  En pensjonist eller arbeidsledig  har mye enda mindre, mange ingen ting. Og når klær og sko gjerne koster det samme som de billigste priser i Norge, sier det seg selv at problemene er store.  Mange dør p.g.a. av kulde, mangel på medisin og feilernæring.

Problemene er kanskje ikke større enn i Ukraina og andre land, men den oppleves verre, da Serbia har hatt en mye høyere levestandard.Prisene er heller ikke så lave.  Kriger og internasjonal boikott har utarmet landet og store forurensninger truer helsen til folk.  Men landet har likevel ikke fått utviklet samme type overlevelsesevne på ”ingen ting”.  Men landets forholdsvis godt utbygde infrastruktur er stor grad intakt.   Utdannelsesnivået er høyt og folket er arbeidsvillig og innsatsvillige.  Derfor skulle det kunne være muligheter for raskt vekst. Noe å tenke på for norske investorer?

FARE FOR MOTREVOLUSJON - DESTABILISERING
Radovan Bogdanovic uttrykker likevel frykt for at landet igjen kan destabiliseres.  Den ekstreme og nasjonalistiske fløy kan utnytte nøden, til igjen å komme til makten.  Og han understreker igjen og igjen hvor viktig den hurtige norske hjelpen er. De ekstreme kreftene utnytter løftene om hjelp fra vest som tomme og innholdsløse.

Humanitær hjelp er på denne måten også konfliktforebyggende.  Pastoren undrer seg over det enorme antall milliarder vi er villige å bruke på krig, og hvor lite vi er villige å satse på fred og sosial forandring. Vår støtte til landet gjennom en serbisk minoritet, kan være med å øke disses aksept i samfunnet, og således skape økt toleranse for det fremmede.  Det bør også være fredsskapende i seg selv. Det vil gi rom for undring og spørsmål.

HØYT KOMPETANSENIVÅ - GI DEM MULIGHETER
Håvald Slåtten sier at han overraskes av det høye kompetansenivået han fant i den lille menigheten. Her var det folk med store muligheter, spesialister innen data, helse, forskjellige vitenskaper, fagfolk av mange slag. Det mange av disse trenger er et lite lån, støtte, til å starte sin egen virksomhet.  En møbelsnekker trengte 7000 kroner for å kunne komme i gang, en annen trengte 10 000 for å starte en språkskole. Pengene rekker langt i dette landet. En gruppe datafolk så store muligheter i å opprette det de kalte en ”provider”.  Til å få det i gang ville det trenges kanskje 250 000 kroner?  Dette var planlagt å kunne bli et slags kristent nettverk for land på Balkan.  De mente at mulighetene var store, da kanskje bare en halv prosent av folket hadde tilgang til internet.  Men hvis økonomien nå begynner å gå fremover, kan utviklingen bli stor.  Dette å ha de rette folkene og være tidlig ute, var selve nøkkelen.

HJELP TIL SELVHJELP – NÅ ER TIDEN
Håvald Slåtten sier at  han håper at Ny Start i Øst, og andre grupperinger,  kan være en slags fødselshjelp til ny virksomhet.  ”Vi må gjøre slik som Hans Nielsen Hauge, hjelpe til at folk kommer i arbeid slik at de kan hjelpe seg selv.”.  Dette å bare pøse på med penger og ting, kan ofte virke mot sin hensikt.

Dette er tiden for Serbia. Å hjelpe nå er det samme som å gripe den beleilige tid. Ny Start i Øst håper på norsk vilje til å hjelpe, til å vise kreativitet.   Sett fra et kristent synspunkt er situasjonen nesten uvirkelig.

Slåtten uttrykker håp om å kunne informere norske forretningsfolk om mulighetene i dette landet. Det må være rett å ta både humanitære, kristne og rent forretningsmessige vurderinger i betrakning.  Dette har noe med å være gode forvaltere.  Håvald Slåtten begynte også tidlig å interessere seg for de baltiske landene. Mange av dem som satset der for snart 10 år siden, tjener nå gode penger.  Det samme er det grunn til å tro vil skje i Serbia.

Håvald Slåtten rystes også det han kalte vestlig vanvidd.  En pinsemenighet i Beograd med mindre enn 200 medlemmer  hadde fått hjelp fra svenske pinsevenner til å bygge en kirke som rommet ca. 300.  Prisen på denne kirken var et palass til ca. 20 millioner.  Det er 3000 små årslønner i et land som dette.

HUSGRUPPER OG VENNEFLOKKER I ”GOD NORSK” VEKKELSES-TRADISJON.
Bogdanovic hevder at en by som Beograd aldri kan evangeliseres ved hjelp av kirkebygninger.  I tilfelle spesielle bygninger og lokaler skal brukes, må det være så enkelt som mulig og den eneste mulighet han sa var et slags celleprinsipp med hjemmene som baser. Selv leier de et enkelt lokale til sine møter, og baserer virksomheten på husgrupper. Store sentrale menigheter er også umulig, da de fleste ikke har muligheter eller råd til å reise.   Bil er det bare et fåtall som har, busser og tog har de ikke råd til å ta.   Dessuten er det ikke utbygd et regelmessig transportsystem i byen.

”Vi ber om at tusener skal reise seg  i levende og ansvarlig tro på Kristus.  Vi tror at den kristne forsamlingen skal være et lys og en veiviser i denne verden.   Dette er vårt kall, vårt håp, vår glede og utfordring”, sier Håvald Slåtten.   Pastor Radovan Bogdanovic fra Beograd samstemmer i denne bønn og tro.

Tore Lende.
Tlf. 51667811

Les takkbrev fra Jelena

Svaret er at jeg ikke mener jeg er det. Men jeg vil forsvare retten til dialog, til å hevde andre synspunkter, til debatt, til respekt og likeverd for alle mennesker.  Jeg mener det er en menneskerett å hevde sine overbevisninger, og jeg vil gjerne forsvare de "annerledestenkende" i Serbia.  De har rett til å utøve sin tro og å argumentere for sine synspunkter.  Annerledestenkende er marginalisert og segregert i Serbia.  Jeg vil være deres forsvarer og støtte.  Samtidig vil jeg gjerne gå inn i en respektfull dialog med de ortodokse - et av mine store ønsker.  Dette har med fundamentale menneskerettigheter å gjøre. Også dette har noe med fred å gjøre - å tåle dem som ikke er som meg. Ingen skal tvinge meg til å tro slik som han tror, og jeg vil ikke tvinge noen til tro slik som jeg tror. Dette er grunnleggende.

Det er med frykt og beven jeg reflekterer slik jeg gjør.  Spørsmålet melder seg i hvilken jeg, vi, er et sant Kristus-vitnesbyrd?  Vi må huske kristendomen først og fremst er en relasjonssak - en relasjon mellom Gud og det enkelte menneske, og denne relasjon uttrykt i forhold til andre mennesker.  Spørsmålet vi må stille oss er i hvilken grad våre kristne fellesskap uttrykker den guddommelige kjærlighet og ansvar.  Det har også konsekvenser i våre liv i møte med verden og også våre ortodokse venner.

Hvis de ortodokse skal opprettholde sin fientlige holdning mot andre, vil vi ha et "evig" problem på Balkan.  Derfor er "dialogen" nødvendig. Med dialog mener jeg en gjensidig respektfull samtale - i ånd av gjensidig underordning . en debatt er mer et verbalt slag eller duell. Dialogen er grunnleggende.

Men først og fremst bør vi styrke de Jesus-troende til et liv i kjærlighet og respekt for hverandre og alle andre, inklusiv ortodokse. På den måten vil være med å tenne et fredsskapende bål av håp og lys og tro.

Jeg tror ortodokse kirken i Serbia viser en lite fredelig holdning, men har støttet  og støtter en ødeleggende og blodig nasjonalisme. Og da kirken i dette landet viser totalitaristiske tendenser, er det på sin plass at fredsskaperne tar et standpunkt.  Nå er det sant - vi har funnet og finner det samme i vår protestantiske del i verden.   Det er mulig at vi ikke er et hakk bedre - kanskje tvert imot?  Det er vel også mulig at norske prester velsignet norske soldater i vår krig mot Serbia og Serbiske prester velsignet de serbiske soldater. Vi vil heller ikke identifisere oss med slike strømninger og holdninger i vår protestantiske del av verden.

Det ringer muligens noen bjeller her? 

Når det gjelder de ortodokse vil de hevde at de har en ubrudt tradisjon fra Jesu tid, den eneste kirke og den opprinnelige - og at katolikker og protestanter etc, er sektdannelser. Lutheranere f.eks. blir sekter på samme måte som Jehovas Vitner o.a.  Sekt er et skjellsord og mer enn det. I Vesten, spesielt i USA, har mange evangeliske forlatt sine kirker, og sluttet seg til den ortodokse kirke.  Vi kan snakke om en vekkelse. Noen av grunnene slik jeg forstår det, er at de "gjør opprør" mot det plastiske og forretningsmessig glatte, effektivitetsjaget etc...  Og personlig gripes jeg av noe i mye av deres tilbedelse (her kan du høre).  Det sies at den skal ha sin opprinnelse i den opprinnelige sangstil, sang i ånden, profetering til hverandre i sang.  Det er mulig det? 

Konklusjonen er likevel når Paulus til de grader vektlegger en klar forkynnelse av synd, nåde, frelse og nytt liv, rettferdighet ved tro  - og han snakket om at den som ikke forstår og forkynner disse tingene er helt på avveie.   Disse tingene ser ikke ut til å være forstått i den ortodokse kirken.  På den andre side vil mange hevde at dette er like lite forstått blant størstedelen av oss protestanter.

For de som er spesielt interesserte, så har den ortodokse kirken et intormasjonssenter: http://www.orthodoxinfo.com/

I skrivende stund hører jeg på et TV-program om de første kristne.  Det ble det sagt at en hemmelighet til deres fremgang var deres sosiale rettferdighet, deres hjelp til til de fattige - dette at de delte med hverandre og dyrket likelighet.   I dette var de en motkultur mot egoismen og forråtnelsen i samfunnet.  Et nyttig påminnelse i forbindelse med dette.