DET HANDLER OM 
MENNESKESYN OG MENNESKEVERD
MØTE I JUSTISDEPARTEMENTETET 24. AUGUST 2005

Justisminister Odd Einar Dørum hadde invitert to av lederne for CCCS, styreformann og grunnlegger Malcolm Hurlston og  leder for kunderelasjoner Jan Smith, fra  England til å informere norske banker og finansinstitusjoner om hvordan CCCS arbeider i England.  Aftenposten hadde en  artikkel  om besøket her og er noe av bakgrunnen for denne refleksjonen.

Det var deltakere fra de fleste finansinstitusjoner og fra flere departementer

VI KAN IKKE SITTE MED HENDENE I FANGET MENS MENNESKER DØR.
Sparebankforeningen har noen negative refleksjoner som kom etter møtet.  Disse bør bli vurdert nøye.  Personlig mener jeg ikke at "engelsk/ amerikanske"  CCCS-løsninger er "alfa og omega".  Vi bør være pragmatiske og vurdere flere ting. Men vi bør gjøre noe dramatisk fort, før flere mennesker knuses og ødelegges og settes ut av normal funkjson og landet påføres store tap menneskelig og økonomisk. Vi kan ikke sitte med hendet i fanget og se mennesker dør og går oppløsning  - uten av vi gjør noe fordi vi kanskje ikke har den optimale løsningen. Løsningen(e) må gå seg til ved erfaring.

ET STORT SOSIALPOLITISK FREMSKRITT
Dette initiativet kan vise seg å være en av de største sosialpolitiske reformer for "fattige" de siste 30 år?  Det kan redde tusener årlig fra oppløsning og undergang fysisk og psykisk.  Det vil redde hele familier og hjelpe den til å være deltakende i samfunnet i stedet for passive mottakere. 

Norsk lovgivning bruker ofte ordet ”betalingsmoral”  ”manglende betalingsmoral”  ”støtende”  ”Med hensyn til den alminnelige betalingsmoral” og kreditorvern.  Men det står ingen ting eller lite om forbrukervern -  og gründervern.  ”Det må ikke stride med folks alminnelige rettsfølelse” er også en begrunnelse. Tenk om vi i våre lover mot diskriminering av forskjellig slag skulle hatt  noe som dette:  "Det må ikke stride mot folks alminnelige oppfatning av denne gruppen."  Eller om vi skulle bygge våre lover på hva folk subjektivt syntes var støtende?  Jeg tror våre lover bør avspeile en høyere etisk gjennomtenkt refleksjon?

Dessuten er selve ordet gjeldsoffer og fattig negativt ladet. På engelsk brukes uttrykket "over indebted".  Har vært på flere seminarer i England om "over indebtedness and credit" www.lende.no/symposium  De alminnelige norske refleksjonene om betalingsmoral er helt fraværende - det er et marginalt problem. Men at norsk stigmatisering og straffetenkning i denne forbindelse kan skape mennesker eller grupper som mister respekten for samfunnet er en annen sak. Det å kriminalisere vanlige ærlige mennesker gjør noe med ofrene!  La oss ikke fordømme det vi selv har skapt ved våre nedverdigende holdninger.  Behandler samfunnet mennesker som minusvarianter - får vi et resultat som er deretter - som vi sår, høster vi.

De som mislykkes og ikke klarer å betale sine regninger blir i norske media og i norske lover stort sett betraktet som uansvarlige unnasluntrere. ”Riset bak speilet ” , som statssekretær Trond Prytz i Justisdepartementet snakket om  til Aftenposten. (4.2.2005)  Det skal altså svi å ikke klare sine forpliktelser –  riset er til for å brukes. Det viser en total manglende forståelse for markedsøkonomiens natur og spilleregler.
Men mest av alt er det helt umenneskelig.   Det må være rett å bruke ordet barbarisk?

DAGENS STIGMATISERENDE OG GRUPPEDISKRIMINERENDE HOLDNINGER
 Dagens ledere og folk flest synes det er gode grunner til å stille spørsmål ved gjeldsofrenes moralske kvaliteter.  Det gjenspeiler seg også i at vi har en ydmykende og stigmatiserende gjeldsstraffelov* som folk frivillig må søke på, for ha noen muligheter til å reise seg igjen.  Ikke alle vil det.  Det er en ordning folk søker å unngå. Noen går i årevis og roter seg lenger og lenger inn i total oppløsning og sykdom.  (www.lende.no/sykdom)  Når de søker  blir de dømt til statlig formynderskap i 5 år. Totalt ydmyket. De får beholde et visst minimum av det de måtte tjene eller ha i trygd. Beløpet er til å leve med så vidt, men frihetsberøvelsen er verst, skammen og nedverdigelsen -det å bli uansvarliggjort under formynderskap. Kreditorene får tar alt som er over det tilmålte beløp. Det gir ingen arbeidsglede og er passiviserende og uansvarliggjørende  – straffen går sine fastsatte år uansett. De har ingen glede av ekstra innsats eller av å ta ansvar.  Derfor blir mange også syke – satt ut av spill på livstid. Gjeldsofrene blir møtt med regler og paragrafer, livsoppholdssatser o.m. www.lende.no/drammen

*For personlig næringsdrivende kan det med rette kalles gründerstraffeloven for dem som tok en risiko og tapte.

Vi har i dag et system som trolig skaper den umoral (unnnasluntring, uansvarlighet etc) som det var ment å bekjempe.  Vi har et system som synes å være  fornektelse av de markedsøkonomiske grunnprinsipper, og en fornektelse av det menneskesyn og de verdier vårt samfunn bygger på. De som vinner, vinner.  De som taper, taper ikke bare.  De skal tuktes og straffes.  Det skal ikke være enkelt - det skal være en "bitter pille".

FRA DET DESTRUKTIVE TIL DET KREATIVT KONSTRUKTIVE. TAKK ODD EINAR DØRUM.
Vi har kreditorer og skyldnere som ønsker å bygge på og utvikle og løfte vårt verdisystem og våre økonomiske system.  La oss gi dem rammebetingelser som  belønner dette.  La oss ta utgangspunkt i det som er godt.  La oss fremelske ansvarlighet og respekt for hverandre. Justisministerens initiativ er et langt skritt i riktig retning.

Engelske lover og ordninger har et helt annet utgangspunkt enn våre norske.  Det å miste kontrollen på økonomien sees på som  naturlig og en lovmessighet og nødvendighet i en dynamisk markedsøkonomi.  De tar utgangspunkt i at folk stort sett ønsker å gjøre opp for seg og ta ansvar for eget liv. . Derfor er målet å gi folk rehabilitering og ”ny start” – ikke straff eller pisk. Det er ikke noe ris bak speilet. 

CCCS har 400 gjeldsrådgivere og er "non-profit"  stiftelse ”charity”.  De har tillit hos bankene og de ordningene de får til er frivillige og utenom lovverket.  De møter folk med respekt uansett. Aldri med pekefingeren.  De oppfatter seg som terapeuter og meglere og skal finne de beste løsninger for begge parter.*

*De som trolig vil tape på disse ordningene er inkassoselskapene og gjeldsoppkjøperne. Det har vært et paradis for dem i Norge - norske ordninger har skapt gode livsvilkår for dem..   Ellers er alle parter vinnere rent økonomisk: Kreditorer, samfunnet og skyldnerne.  Det er likevel ting som teller mer en penger: Etikk, menneskelighet og moral - en skal ikke knuse mennesker for profitt.

ET ANNET MENNESKESYN
Bakgrunnen for møtet var tydelig at Justisministeren hadde sett noe i England som begeistret han. Det var trolig noe som samstemte med hans menneskesyn  - hans verdier?  Han møtte et banksystem som i større grad hadde tro på menneskene og ikke så på dem som umoralske unnasluntrere, men som verdifulle samfunnsborgere og kunder*.   Kreditorer som visste at de straffet seg selv ved ikke å gå inn i en likeverding og respektfull dialog med dem som mislyktes.  Kreditorene fikk et redskap i CCCS som gjorde at de kom inn i et fruktbart samarbeid, dialog, med dem som mislyktes.  Det er et lavterskeltilbud - og det er enkelt å ta kontakt.  Et nytt moralsk ansvar og håp ble til i møtet med respekt og menneskelighet. 

* Vi må likevel ikke glemme at profittmaksimering er et overordnet motiv - moral og etikk blir ofte underordnet. 

TERAPI OG REHABILITERING - VENNLIGHET OG RESPEKT - LØSNINGSORIENTERING
I den dialogen var CCCS megler. De møter de forgjeldede med vennlighet og empati. . De forsøkter å gi dem verdighet, respekt og verdi og bygge dem opp psykisk. De blir ikke stigmatisert, kritisert eller fordømt.  De "elendige"  blir behandlet som aktverdige borgere av samfunnet.  Mange hadde jo vært utrolig dumme og uansvarlige.  Holdningen var: ”Det glemmer vi, vi tar situasjonen slik den er, og ser fremover..”  De sier: "vIi vil få redusere renter og gjeld slik at du kan leve respektabelt,  Men ikke i luksus. Og etter 5-7 til syv år vil du ha nedbetalt gjelden. Arbeider du ekstra, tjener du ekstra, vil du kanskje få gjelden nedbetalt fortere – eller du har litt mer til forbruk om det er det du ønsker."  Det var en forutsetning for et vellykket  resultat at den forgjeldede hadde incentiver til å ta ansvar og gjøre en ekstra innsats. Løsningene var ikke passive som hos oss.

CCCS tar over all kontakt med kreditorene – og skyldnerne betaler et månedlig beløp til CCCS som fordeles det videre til kreditorene.  Gjeldsofrene betaler ikke noe for hjelpen – en viss prosent av pengene som CCCS får inn, er driftskapital. Det vil si det er kreditorene som betaler.  Se ellers  www.lende.no/england hvor jeg har beskrevet det mer i detalj.

CCCS mente de hadde svært god erfaring med, og rutiner, for å luke ut det fåtallet som ikke hadde betalingsvilje eller var kjeltringer.  Det var noen av dem.

ANSVARLIGHET
Denne holdningen gir gjeldsofrene verdi. De lærer å budsjettere – og de lærer ansvarlighet.  Og de ender opp som økonomiske  bidragsytere til samfunnet, og ikke i sosial-og trygdesystemet som i Norge..  CCCS sin statistikk viser at bare 2% av dem som har gått gjennom deres opplegg, igjen får problemer.  Det skulle motbevise alle fordommer om en slags iboende umoralsk tilbøyelighet?

HVA MED NORGE?
Nå er det opp til norske banker eller andre  om de vil gjøre den nødvendige investeringen.  Da CCCS ble startet i 1990 i England var startkapitalen ca. 400 000 pund.  Det er utenom-statlig.  Da vi ikke har mulighet til personlig konkurs i Norge, kan vanskeliggjøre en slik virksomhet?

DAGENS SYSTEM  ER NEDBRYTENDE  -  SKAL MENNESKER ØDELEGGES MENS VI VENTER?
Det virker også helt ulogisk at de som ikke kan hjelpes med CCCS-løsninger - skal møte med 5-7 års formynderi og straff!  Det kan synes som Justisdepartmentet i øyeblikket kanskje tenker slik?  Det skal være et tillegg til nåværende ordninger  som beholdes.   Det henger ikke sammen  - for uttrykke meg så svakt jeg kan.
Det synes også ulogisk at  en, mens en venter på ubetstemt tid, for å få dette til , lar gjeldsofre med familier gå i fysisk oppløsning.   Det vil ta mange år å bygge opp et norsk  "CCCS" - det må  begynne i  det små.

 England har også statlige og kommunale gjeldsrådgivere som hjelper folk. Og det finnes en del gjeldsgrådgivere som tar seg betalt.

SLUSENE ER ÅPNET OG KAN VANSKELIG STRENGES. LYSBAKKEN ÅPNET EN KRAN.
Dette møtet som Justisdepartementet har tatt initiativ til har åpnet ”slusene” for nytenkning. Det er nå ingen vei tilbake, etter min mening. Stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) åpnet en kran da han kom med et lovforslag om utrede en  "markedsliberalistisk"  ordning..  Han foreslo "amerikanske konkursløsninger"  Regjeringen stemte imot.   De "røde" + Frp stemte for 

Siden åpnet næringsministeren, Børge Brende , en til kran - like etter. Han foreslo "amerikanske løsninger" og stigmatiseringen måtte bort. Før dette hadde statstråd Meyer sagt det samme på et spørsmål fra KrF's Olaf Gjedrem.  En kan undre seg over at Høyre stemte imot - det 2 statsråder  hadde uttalt seg positivt for?  Dessuten må Anne Helen Rui's (A) innsats fremheves. Hun har vist et uvurderlig engasjement i saken.  Det er også flere representanter i KrF som har vært en støtte som vi ikke kunne vært uten - bl.a. Bjørg Tørresdal og Olaf Gjedrem. Mer dokumentasjon på dette her: www.lende.no/brende   Nå er disse kranene blitt en foss - slusene for nyorientering er åpnet.  Og vi  håper og tror nå at Regjeringen nå kan bevise at stemmegivningen i denne perioden har vært en uheldig misforståelse og glipp.

*Uten oppmuntringen fra disse hadde ikke jeg klart kampen  - og det ville ikke ha vært noe møte i Justisdepartemetet. www.lende.no/presse

DET HANDLER OM MENNESKESYN OG MENNESKEVERD
Et paradigme med straff og stigmatisering av  de forgjeldede er trolig på vei til å bli historie.  Vi ser bare begynnelsen, prosessen kan tid.  Nye lover og holdninger vil trenge seg frem.  Den moralske og økonomiske kraft og nyskapende dynamikk  som ligger i denne  bølgen, kursendringen,  er det ingen som nå kan stoppe. Den som ønsker å handle moralsk vil forstå sitt ansvar.     Det handler om menneskesyn og menneskeverd. 

SAMME ARGUMENTER SOM NÆRINGSMINISTEREN - IKKE NOE SÆRLIG NYTT
De engelske representantene fra CCCS  brukte de samme argumenter og logikker som Næringsdepartementet har brukt i sitt arbeid med å fornye konkurslovene for aksjeselskaper. www.lende.no/brende . Forholdene må legges mer til rette for tidligere og enklere akkordløsninger.  Stigmaet ved å gå konkurs må ifølge Brende bort. Det samme sier Morten A Meyer.  Det pekes også på i en rapport som Deloitte har utarbeidet for næringslivet, at langvarige "dødsprosesser" er ødeleggende.  Når folk har ryggen mot veggen gjør de ofte dumme ting - gjør dumme valg -  tyr endog til kirminalitet som siste utvei.  (www.lende.no/akkord)  Når det gjelder aksjeselskaper har vi forstått de markedsøkonomiske dynamikker og betydningen av fornyelse og selvregulering.  Sett i dette perspektivet var det egentlig lite nytt å høre. Det er bare en utvidelse til et et forbrukerperspektiv - inkludert personlig næringsdrivende. I kampen for og iveren markedsandeler og profittmaksimering er profittmaksimum der hvor et visst antall kunder har problemer og noen faller utenfor.  Det er kalkulert risiko - risk management.
Og ikke sjelden er fortjenesten størst på de som misligholder sine lån.  Det er en lønnsom gruppe.

Når det gjelder personlig næringsdrivende sier Regjeringen at det er ærefult å ta en risiko og skape en arbeidsplass eller flere.  Så deler de fortjenesten med den som vinner og  straffer den som taper.  Hvor gal kan politikken bli?  Jeg tror alle representanter på Stortinget forstår dette - alle jeg har snakket.  Det synes å være en innebygget handlingslammelse som umuliggjør handling. Om det noe er skandaløst så er dette det. Hvordan kan samfunnet leve med å ødelegge dem som tok en ærefull risiko?  De skulle hatt belønning for å satse. 

DET VAR EN EANG EN LOV OM RASEHYGIENE
Det er med sorg og fortvilelse jeg trekker  disse sammenligningene.   Både i forskerkretsser og blant mange jurister  er det enighet om relevansen.Gjjeldsofre er blitt behandlet som mindreverdige, de er blitt jaget, ydmyket straffet og forfulgt på samme måte som tatere, tysketøser og tyskerunger – de er blitt psykisk ødelagt og "lobotomert" av et samfunn som i beste mening trodde de gjorde noe aktverdig som tjente fellesskapet og "den alminnelige betalingsmoral" Det virket motsatt. Det er ingen i dag som vil ta opp igjen Loven om Rasehygiene.   Den oppleves som en skam. Og det var bare 1 stortingsrepresentant som stemte mot den i 1934!!  Det var så mange gode argumenter!

MARKEDSØKONOMISK SELVREGULERING
Nåværende gjeldsordningslov  vil forsvinne - det finnes verken økonomiske er menneskelige argumenter for den. Den er fornektelse av alt vi tror på - fornuft og moral.  Vi vil få en konkurslov som i USA, England og i mange andre land.  0,1% av engelskmennene går konkurs. Det skaper et grunnlag for og er ofte forutsetningen for fornuftige og frivillige avtaler med kreditorene.  Gjeldsordning er også en konkurs som gir minimalt til kreditorene, og i tillegg knuser den ofrene langt mer enn en vanlig konkurs og den hindrer fornuftige og frivillige avtaler som i andre land. Den hindrer også nyskaping og vekst.  Tusenvis av gründere er blitt knust. Ingen vet hvor mange titusener arbeidsplasser Norge har tapt med denne loven.

En gruppe mennesker har gjennom lover og praksis blitt dehumanisert ved hjelp av negativt ladede begreper.

Det handler først og fremst om menneskesyn og  menneskeverd, om økonomiske lovmessigheter og markedsøkonomisk selvregulering.

Møtet som Justisministeren tok initiativ til  tolker jeg som en erkjennelse av at vi har et system som ikke fungerer - at vi er på vei mot noe bedre i samsvar med våre verdier og den markedsøkonomiske realitet vi befinner oss i.

Om noen år vil folk  undres over at et opplyst samfunn kunne ha slike lover og holdninger. 

Tore Lende