Hun kan ikke lenger kontrollere sin kropp normalt. Hun lider av vridninger, rykninger i ansiktet, nakken, og sammentrekninger som virker på nesten hele kroppen. Hun har i det hele problemer med å ved viljen styre kroppen. Selv hennes pust – og taleorganer er påvirket, og ting skjer støtvis. Hun ler og smiler på en underlig måte. Dette er typisk for hjerneskade forårsaket av nevroleptika. Blir hun satt av medisinene vil hun kanskje komme seg noe, men aldri kunne bli helt frisk igjen.

Hun er et eksempel på alvorlig Tardiv Dyskinesi (TD), en sykdom som ofte er forårsaket av nevroleptika. "Tardiv" betyr forsinket og "dyskinesi" betyr unormal bevegelse. Alle viljestyrte muskler kan være påvirket. Det kan oppstå etter  få uker eller et par måneder, men slår vanligvis til mellom 6 mnd og 2 år etter påbegynt behandling.

Alle nevroleptika (med et mulig unntak av Clozapine?) kan forårsake tilstanden. Den totale dose har trolig betydning for sannsynligheten av at sykdommen utvikler seg. Men selv de minste doser kan utløse tilstanden. Noen av symptomene kan opphøre/minske ved avslutning av medisinring. Men vanligvis er skaden permanent og det er ingen behandling for sykdommen.

Til å begynne med blir tilstanden ofte oversett, fordi at medisinen også kan minske selve symptomene. Derfor bør pasienter kanskje stoppe medisinering for en periode, for å se om en har begynt å få sykdommen?

Roberta var student og fikk gode karakterer da hun ble deprimert og søkte psykiatrisk hjelp - etter anbefaling fra universitetslegen. Problemene hun hadde var for så vidt ganske normale for en attenåring med usikkerhet og vansker  når det gjaldt forhold til menn. En terapeut med forståelse for disse problemene, ville trolig nokså enkelt kunne hjulpet henne.

I stedet ga legen henne Haldol. Og i løpet av de neste årene utviklet sykdommen (TD) seg uten at noen grep inn og gjorde noe med det. I stedet for å gjøre noe, satte de henne over på andre lignende medisiner som Navane, Stelazine og Thorazine.

Til slutt kom hun til en psykolog og lege som fikk satt en endelig diagnose, TD forårsaket av ovennevnte medisiner. Men da var hun allerede varig og uhelbredelig svekket, og hadde tapt 30% av opprinnelig intelligens.

----------------------------------------

Breggin sier også at om lag 20% utvikler TD i løpet av et par år. Kanskje over 50-60% i løpet av flere år. Det kan være i alvorlig grad eller mild grad. Men selv milde utslag er ganske alvorlige og ødeleggende, for eksempel at en mister kontroll over tungen, og den stikker ut med ujevne mellomrom, eller stadige bevegelser med hender, føtter og lignende

I dag (6.6.2000) har vi lest om en jente som har fått en meget stor erstatning for alvorlige skader av Dispril.  Det skjer voldsomt sjelden - for å si det mildt.  Men her er medisiner som nesten med nødvendighet forårsaker alvorlige skadevirkninger - og som  kanskje aldri helbreder noe?