Den som aldri tørr, har ikke forstått sitt ansvar
FORANDRING
VEKST OG TRYGGHETHøst, vår, storm, tørke, håp, tro, liv og død er noen av de mange ord som svever i hodet i et intervju med gründerkongen, investoren Terje Mikalsen fra Farsund, som også er styreleder i Norsk Investorforum. Han er vokst opp på bondelandet, på værharde Lista. Den kristne forvaltertanken gjennomsyrer hans engasjement. Å forvalte sitt pund betyr å være risikovillig. Den som aldri tørr, har ikke forstått sitt ansvar.
Vi kjenner Mikalsen fra Norsk Data, Hafslund Nycomed, Maritme Hydraulics og NCL Holding. Ellers deres selskap Venturos aktivt engasjert og deltakende i en rekke forskjellige selskaper og nysatsende pionervirksomhet.
”Dette å forvalte vårt pund, å så og satse på en vekst og høst, har med etikk og moral å gjøre, det er å ta ansvar”, utrykker Mikalsen.
BARE NOEN FÅ LYKKES
Han er opptatt av dette med forandring og skaperkultur. Verden har alltid vært i forandring. Nå skjer forandringene hurtigere og mer globalt. Det stiller kanskje enda større krav til etikk og moral innad i bedriftene og utad. Av moralske hensyn ville han derfor ikke være med å bygge opp en databedrift et sted langs norskekysten. Risikoen var for stor. Bare en brøkdel, kanskje 5%, av de bedriftene de investerer i, lykkes skikkelig. Og før det har de silt bort over 90% av de ideene og investeringsprosjektene de får til vurdering. Problemet ved avvikling blir da at 10-15 familier allerede har etablert seg. Ektefellene har fått jobb. De har barn og hus. Mange ville da være uten jobbmuligheter på et lite sted. Det kan være en katastrofe for hele bygden.Han var glad for at Norsk Data lå i Oslo. Han vet hvilken smerte det er i avvikle noe. Men i Oslo var det muligheter for dem som måtte gå. Det var mulighet til nye jobber og nye utfordringer. Kompetansen kunne leve videre og utvikles. Talentene var tatt vare på. Det vokste og utviklet seg videre i andre sammenhenger. Norge bør kunne skape 8-10 regioner som er store og allsidige nok til å mestre stadig omstilling.
Det betyr ikke at kunnskapsbedrifter ikke kan utvikles i utkantstrøk. Men Mikalsen må ha svært spesielle grunner for en slik satsing. Det forhindrer ikke at andre kan lykkes.
EN RUGEKASSE
Dette er en av grunnene til at Mikalsen ivrer for et IT-senter på Fornebu, hvor han er styremedlem. Kunnskapssamfunnet, som han snakker om, setter nye krav til kunnskapsmiljø. Hvis Norge skal kunne utvikle seg og følge med, må de satse i konsentrerte områder, som Fornebu - lage en rugekasse for ideer. Dette er kanskje forutsetningen for lignende satsinger i Trondheim, Bergen og Stavanger? Det kan trolig også styrke en utvikling i landets utkanter. På sikt er det muligens en forutsetning for at distriktene kan finne sine nisjer å lykkes i? Å tenke på denne måten, er ”moralsk ansvarlighet” for Terje Mikalsen.DØD OG LIV
Disse konsentrerte miljøene sammenligner han med en slags ursuppe. Et sted hvor det syder og koker, ideer kastes i luften, utveksles, diskuteres. Ting blomstrer opp og ting dør. Det er livets gang og naturlighet. Men det som råtner og dør, skal gi grunnlag for nytt liv og ny utvikling. Mikalsen mener altså at de har et ansvar for å satse hvor det døende kan gi liv til det som lever videre. Datateknologien har ikke gjort den menneskelige kontakt overflødig, snarere tvert imot.Å MISLYKKES ER FORUTSETNING FOR Å LYKKES
Det er tydelig at avviklinger og konkurser sees på som en nødvendighet. Mens han understreker dette, går tankene til totningen, Ole Evenrudstuen, (i USA Ole Evinrude) som fant opp påhengsmotoren i USA. Han gikk konkurs 8 ganger, før han lykkes. I dag har han fått et minnesmerke på Toten. I Norge hadde han neppe hatt noen mulighet til å lykkes etter så mange ”fall”. Han var en urolig sjel som skiftet jobb ofte. Det står om han at han ikke hadde kommet langt uten sin kone som hadde teft og forretningssans.
Amerikanerne har et mer avslappet og naturlig forhold til dette å mislykkes, mener Mikalsen. Å mislykkes kan for mange være forutsetningen for å utvikle sine talenter. Churchill snakket om at suksess var å kunne gå fra nederlag til nederlag uten å miste optimismen.
(Dette å få lov til å dø, og oppstå "med blanke" ark gjelder for folk generelt - ikke bare aksjeselskaper)
Problemet med østblokklandene var at det som ikke var liv laga, ikke fikk dø. ”Vi må ikke få en Kuwait-økonomi, som er helt avhengig av oljen”, sier Mikalsen. ”Da vil vi ikke ha forvaltet vårt pund riktig, når oljen tørker inn”.
Det har ikke noen hensikt i å holde kunstig liv i industri som ikke har en fremtid.TRYGGHET
Dette å gjøre feil er en del av læreprosessen. Vi vil utvikle en skaperkultur, da må ha stor feiltoleranse. ”Det er lov å gjøre feil, det verste er å ikke prøve”. Trygghet har å gjøre med evnen til å tåle og skape forandring. Han snakker om forandringsledelse. Det nye kunnskapssamfunnet krever en ny type ledere og han kaster inn et nytt begrep: "Servant Leadership”. En leder er ikke en gammeldags boss som kommanderer. Han satser på visjoner som trekker det beste ut av sine medarbeidere medarbeideres evne og kompetanse. En leder gir av seg selv for å få det beste frem hos andre.En leder må også gå foran når det gjelder moral og etikk. Tillit, ærlighet og relasjoner er viktigere nå en noen gang. Folk må være til å stole på. De må kjenne de moralske prinsipper de bygger sine liv på. Lederen skal gi retning til kaos og rammer for frihet.
Det er viktig at også samfunnet, politikere og byråkrati, har forståelse for dette nye samfunnet. Det bør legges til rette for handlefrihet, omstilling og kreativitet. Samfunnet skal ordne en god infrastruktur, boliger, fritidsområder, skoler og mer. Det skal være godt å bo og leve for barn og voksne. ”Dette bør dere prioritere!”, er Mikalsen sitt budskap til politikerne.
Mikalsen sitter overfor meg. Trygg, bevisst, vennlig og tillitsfylt. Han har også bevart barnetroen. Den har vokst. Han tar ansvar i kirke og misjonsvirksomhet. Han ivrer for å støtte og hjelpe de fattige fram, bl.a. gjennom Strømmestiftelsen, hvor han er rådsformann. Alt dette er et annet spennende kapittel. Men vi tror nok at de samme kreative, utradisjonelle og skapende tanker merkes i alle miljøer hvor han ferdes. Det er smittsomt. Og andre inspireres og tennes. Det har vel noe med en ansvarlig, aktiv og levende tro å gjøre? Det handler også kjærlighet og respekt.
Tore Lende
Tilbake til hovedside
Skriv i min gjestebok
Min "revolusjonære" oppgave om å mislykkes
Om fattigdom
Om opsjoner, fallskjermer etc.
Pysete å aldri gå konkurs. Christian Wennerød.