| Professor Johan Galtung på forelesning ved Den
sosialpedagogiske høgskolen 16.9.00: "Det beste og mest solide jeg
har lest om Kosovo i norsk presse. Dette måtte det en poet til å
skrive, det som andre ikke klarte. Dessverre ble artikkelen bortgjemt på
side 17 - den burde vært på 1. side." |
Artikkelen stor i Stavanger Aftenblad
13.10.2000
FLEIRE EINSIDIGE PÅSTANDAR OM KOSOVO!
Frå Helge Torvund, Ogna
”Folk sin kamp mot makta, er minne sin kamp mot gløymsla” har
Milan Kundera skrive. Eg har sett det som ei oppgåve å minna
om opplysningar som ikkje har passa inn i det offisielle biletet av Noreg
og Vollebæk sin rolle i krigen mot Jugoslavia. Opplysningane har
etter kvart fått meir støtte; frå Amnesty International,
frå den britiske utanrikskomiteen og OSSE sine eigne rapportar,
bøker og avisartiklar. Forsvararane av NATO og OSSE-leiaren sine
handlingar før bombestart, har vorte meir tagale. Det er difor rosverdig
at Willy Bjørnsen står fram i Stavanger Aftenblad ( 24.8.00).
Det undrar meg at han trur eg har gått og kokt i hop det eg
skriv her på Ogna, når dette burde vera kjent stoff for ein
OSSE-observatør. Eg vil likevel halda fast på biletet av Willy
Bjørnsen som ein intelligent og heiderleg person. Men eg må
vedgå at då eg las at han reagerte på at mine avisartiklar
var einsidige, og tenkte på tusen artiklar med eit einsidig
innhald som samsvarar med hans syn, då lo eg sånn, at eg mista
balansen, snubla i ein kartong med dokumentasjon, og sølte kaffi
på ein artikkel med tittelen ”Vollebæks bakrus” (Dag
og tid, 28.10.99).
Bjørnsen oppfattar mine ”påstandar” som udokumenterte.
Mitt problem er at eg har ei slik overveldande mengd dokumentasjon, at
redaksjonen bed meg kutta ned på dette. Eg sender eit langt manus
til Bjørnsen, og gjev lesarane ein kortare versjon. Eg nyttar vestlege
kjelder. Det kan verka einsidig, men har nokon interesse av å lesa
om opplevingane til serbarar under bombinga, viser eg til min artikkel
i Dag og Tid som kjem torsdag den 14. 9.: ”Haiku frå tilfluktsrommet”.
Byrja historia i 1989?
Bjørnsen hevdar at det gjekk føre seg ei etnisk reinsing
av kosovoalbanarar frå år 1989. Men det finst år før
dette. Om tilstanden i Kosovo då, oppsummerer Dennis Binder i New
York Times i 1987 at etniske albanarar i regjeringa har manipulert offentlege
reguleringar for å ta over land som tilhøyrar serbarar,
ortodokse kyrkjer har vorte angripne, brunnar forgifta, avlingar brunne
ned, slaviske gutar angripne med kniv og albanske gutar har vorte
bedt av dei eldre om å voldta serbiske jenter. 22 000 kosovoserbarar
og montenegrinarar flykta frå Kosovo av frykt for kosovoalbanarane.
Dette teier Bjørnsen med. Det er ei lang og komplisert historie.
Bjørnsen er i konflikt både med tyske myndigheiter og med
andre frå OSSE, når han skriv at det har pågått
ei etnisk reinsing frå hans år null (1989). Han skriv at myndigheitene
i Beograd omtalar UCK konsekvent som terroristar, Madelaine Albright og
den amerikanske utsendingen til Kosovo, Robert Gelbard, gjorde og det.
Gelbard uttalte i 1998 at ”We condemn very strongly terrorist actions
in Kosovo. The UCK is, without any questions, a terrorist group,” (Agence
France Presse, 2/23/98) .
Lat oss nå sjå på perioden før bombene regna.
Kva skriv OSSE om valden i denne perioden? ("Kosovo: As Seen, As Told")
Frå februar 1998 til februar 1999 voks mengda reine albanske landsbyar
i Kosovo frå 703 til 793. 201 serbiske hus vart brente ned,
74 vart totalt øydelagde. Bjørnsen er taus om dette. Dei
mest alvorlege hendingane rapportert av Røde Kors i desember
1998, er kampar ved grensa Jugoslavia/ Albania. FN si nyheitsteneste (24.
desember) identifiserer disse som væpna albanarar som prøver
å ta seg over frå Albania. Vidare; drap på seks serbiske
tenåringar av maskerte menn på ein kafé i Pec. Rapporten
frå FN sin generalsekretær (24. desember) oppgjev at 282 sivile
og polititenestemenn var blitt bortførte av KLA fram til 7. desember.
Bilete etter våpenkvilen i oktober er at "kosovoalbanske paramilitære
einingar har drege nytte av stansen i kamphandlingane til å etablere
kontroll over mange landsbyer i Kosovo” (Tysk UD til Verwaltungsgericht
Mainz, 15.3.99). Etter ”Racak-massakren” den 15. januar, som eg kjem attende
til, held rapportane fram; mord og bortføring utført
av UCK av albanarar som har sympati med serbarar. Hovudmønsteret
ser ut til å vera KLA-åtak på serbisk politi og serbiske
sivilpersonar, følgt av kraftige reaksjonar frå jugoslaviske
myndigheiter og ny KLA-aktivitet andre stader.
Eg trur OSSE gjorde ein viktig og god jobb under vanskelege tilhøve.
Det kjem og fram under høyringa i det kanadiske parlamentet tidlegare
i år, der OSSE sin Michel Maisonneuve sa: ”.... we were doing
incredible good, day by day. We were saving lives and we felt we were very
successful.” Burde ikkje Vollebæk krevd å få styrka
observatørkorpset? Det skulle vera 2000 observatørar,
men det internasjonale samfunnet hadde bare råd til 1400. Ei stund
seinare kunne ein avstå om lag 20 millionar dollar dagen til
bomber.
Racak, eit vendepunkt!
På denne bakgrunnen må ein sjå den sentrale plassen
som ”massakren i Racak” har fått. Albright kallar det ”a
galvanizing incident", og Fischer ”eit vendepunkt” (Berliner Zeitung, 23.3.00).
Kvifor er det så viktig for OSSE- folk å halda fast på
Racak-massakren? Fordi OSSE var heilt sentrale i vurderinga av denne. Men
til og med den serbisk-kritiske avisa Le Monde sin korrespondent Christophe
Chatelot, stilte spørsmål ved OSSE sin versjon. Renaud Girard
skreiv i Le Figaro 20. 1.99, om korleis serbisk politi omringa Racak, ein
kjent UCK-bastion. Serbarane tilkalla eit TV-team frå AP-TV. Det
tyder ikkje nett på at dei hadde noko å skjula. Dei gav også
melding til OSSE, som sende to bilar. Dei heldt landsbyen under oppsikt
heile dagen. Klokka 15.00 kom ei pressemelding til pressesenteret i Pristina:
”15 UCK terroristar var drepne i kampar i Racak og ei mengd våpen
tekne.” Politiet drog frå landsbyen, følgt av TV- teamet.
Klokka 16.40 køyrde ein fransk journalist (Chatelot) gjennom landsbyen
og såg OSSE observatørane snakka roleg med tre sivile albanarar.
Dei såg etter skada sivile. Seinare såg han dei dra med to
lettare skada menn og to kvinner. Observatørane såg ikkje
bekymra ut, og nemnde ikkje spesielle hendingar. Neste dag vart landsbyen
igjen overteken av væpna UCK-medlemmar. Klokka 9 viste desse journalistar
og OSSE-observatørar vegen til dei drepne. Alle albanarane
gjentok den same soga. Politiet hadde teke mennene med seg og skote
dei ned på kloss hald utan vidare. Dei sa at serbarane hadde sunge
medan dei utførte udåden. Sjefsobservatøren William
Walker kom, såg, og uttrykte straks sin indignasjon. Verda
fekk høyra at dette var det verste han hadde sett.
Problemet er at AP sin TV-film som Le Figaro referer, stod i sterk
kontrast til dette: Politiet sneik seg langs veggene i ein folketom landsby
under intens eldgjeving frå UCK som låg i skyttargraver. Det
var kraftige kampar. Walker sin konklusjon som bygde på UCK-vitnesbyrd
vart ståande. Ut frå dette starta ei enorm straffebombing av
eit heilt folk. Nordmenn var med på å drepa mellom fem hundre
og tusen sivile som hemn. Vollebæk stadfesta Walker sin versjon
den 17. mars, 1999! Det vart ikkje funne mange patronar kring åstaden,
og det var svært lite blod der. Kunne dei serbiske styrkane ha utført
dette medan dei var under eld av UCK? Berliner Zeitung skreiv (23.3.00)
at UCK-leiar Hashim Tachi sa til BBC at UCK hadde ei sentral eining der.
”Det var ein voldsom kamp og me hadde dessverre store tap.” Vil det
nokon gong koma opp kva Thacis var med på i Klecka? Eg veit ikkje
om Bjørnsen kjenner den historien, men her vart faktisk 22 serbarar
drepne i august 1988- Thaci skal ha vore innblanda. Det same gjeld Haridinaj
som var i landsbyen Glodanje som kammandosjef for UCK i regionen noko seinare
(september 1998). Her vart 34 serbarar, sigøynarar og kosovoalbanarar
med sympati for serbarane drepne. Bare desse to isolerte hendingane overgår
Racak. Problemet er at UCK sine mafia-metodar er så kjente, at ingen
vågar å vitna imot dei.
Den hemmelege obduksjonsrapporten
I vår fekk så Berliner Zeitung (23.3.00) tak i ein hemmeleg
rapport: Og her kan eg ha skrive feil. Det var visst ikkje ein
OSSE-rapport, men ein hemmeleg EU-rapport! Kanskje Bjørnsen kan
stadfesta det? Innhaldet er uansett det same. I denne rapporten går
det fram, i følgje rettsmedisinaren Helena Ranta, at dei ikkje fanst
noko i obduksjonsrapporten som prova avrettingar! Bare ein var blitt skoten
på kloss hald! Eit av prova på at dette hadde vore uvæpna
sivile, var at ho etter massakren hadde sagt at det ikkje var krutslam
på ermane deira. Nå avslører ho at dette ikkje var undersøkt!
Og det kjem eitt år etter at bombinga starta.
Svend Robinson (kanadahøyringa) viser til at UCK på ei
veke drap 12 serbiske politifolk og såra 35. I alle fall åtte
av dei drepne i Racak vart identifiserte som UCK-medlemmar i følgje
avisene eg refererer frå. Stemmer det då som den tyske
avisa ”Die Welt,” skriv alt den 22.1.99; ” die UCK habe aus der militärischen
Niederlage von Racak einen politischen Sieg machen wollen.”? Bjørnsen
stoler på Vollebæk som stoler på Walker som stoler på
UCK. . Men kva var grunnlaget for bombinga? Ein annan OSSE-observatør,
Rolly Keith, var i Kosovo til den 20. mars. Han såg ikkje noko teikn
på folkemord eller etnisk reinsing, men at UCK braut våpenkvilen
og drap politifolk. ( Møte i End the Arms Race, Vancouver,10.4.99).
”Det finnes ikkje per. i dag noko prov for eit statleg program for fordriving
av alle albanarar frå Kosovo….Politi og militæraksjonane rettar
seg framfor alt mot terroristiske aktivitetar i bestemte område.
(Bundesamt für die Anerkennung ausländischer Flüchtinge,
15.3.99(N.B.!)
”Operasjon Hestesko”
For å få støtte til bombinga måtte ein få
fram at ein bomba for å stoppa eit pågåande folkemord,
sjølv om me nå veit at det ikkje fann stad. Så sette
ein ut rykte om 100 000 drepne (Cohen, på CBS; Face the
Nation,16.5.99,sitert som fakta i The Washington Times, 17.5.99)
Støtte fekk ein: ”I would level that country so that there would
be nothing moving--no cars, no trains, nothing” Bill O'Reilly, Fox News
Channel (4/26/99).
Men i massegravene der dei 100 000 skulle vera, fann ein ikkje så
mange. I dag er det snakk om 2788, der dødsårsaka ikkje er
klarlagt. Det var ille nok, men ein hadde bruk for noko verre. Difor trong
NATO ”Operasjon Hestesko”. Sjefsanklagar i Haag, Louise Arbour, var ikkje
overtydd (Aftenposten, 27.6.00) Men i media (sjå ”Slaktehuset”,
Dagbladet, 10.juli, 99 ), var Hesteskoplanen ein av hovudanklagane
mot Milosevic. Heile saka vart seinare avslørt av den pensjonerte
Bundeswhr-generalen Heinz Loquai, militær observatør ved OSSE
hovudkvarteret i Wien. (Berlin Tribunalet, 21.6.00.) Det tyske Forsvarsdepartementet
laga sjølv ”Operasjon Hestesko”! Så kjem Bjørnsen
og seiar at utdrivinga skjedde jo i ei U-form! Ser ein nøyare etter
liknar det svært på ein hestesko! Eg er nær ved å
gje opp mitt bilete av ein intelligent mann. Men eg kjemper i mot.
Bjørnsen later som om han ikkje er klar over at amerikanarane
i Kosovo har laga hemmelege avtalar med UCK, men dette vart jo avslørt
i Politiken (21.3.00) ”Den amerikanske regering har indgået en diskret
studehandel med kosovaalbanske militsgrupper og deres ledere. Aftalen er
enkel: Amerikanske fredsstyrker fra KFOR vil tillade, at militsfolkene
opretholder deres ulovlige våbenlagre, hvis de til gengæld
stopper deres infiltration ind i det sydlige Serbien, hvor de provokerer
serbisk politi og militær til væbnede sammenstød.” Og
stadfesta av Washington Post. Nå går mot eit ”demokratisk val”.
Sjølv om serbarane ikkje vågar stemma, kjemper i alle
fall dei kosovoalbanske partia seg imellom. Og dei kjemper mellom anna
med skot og granatar. Spesielt tydeleg er konflikten mellom Kosovo Demokratiske
Liga (LDK) og Kosovo Demokratiske Parti (PDK), som er partiet til tidlegare
UCK-leiar Hashim Thaci. (CNN, 25.8.00)
Bjørnson skriv at eg opererer med for mange drepne ikkje-albanarar
etter at KFOR styrken overtok Kosovo. Eg håper han har rett. FN nemner
488 av ulike etnisk opphav. FN-toppen McNamara hevdar på si side
at kosovoalbanarane sine overgrep mot minoritetane har kostet minst 500
menneske livet det siste året. (CNN,4.7.00). Jugoslaviske kjelder
har 1028 drepne og 946 kidnappa. McNamara påpeikar at ingen
er stilt til rette for drapa, overfalla, eldspåsetjingane og de andre
overgrepa, og at vitnar vert truga til å teia eller blir drepne.
NATO sine klasebomber har drepe 150, mest barn, og fleire vil det bli.
(Aftenposten, 2.9.00) Bjørnsen skriv at ”forureinar bør betala”
og at NATO bør reinska opp. Godt forslag! Også etter bombinga
av 144 kjemiske fabrikkar og forureininga av Donau i Serbia?
Eg har særleg drege fram, i artiklar og dikt, ein nordmann som
framfor nokon vore har med på å stadfesta eit falskt bilete
av denne konflikten, og vore ein aktiv medspelar i sjølve prosessen,
i dobbeltrollen som OSSE-formann og NATO-ministar; Knut Vollebæk.
Kor mange flyktningar det vart av dette er vanskeleg å seia. 850
000 kosovoalbanarar for ei tid. Minst 200 000 serbarar og sigøynarar
som er flyktningar ennå. Kvalifiserer det til stillinga som FN sin
høgkommissær for flyktningar?
Mail til Helge Torvund
Professor Johan Galtung sin kommentar
Innlegget ble sendt inn 16/09/2000 06:53:23
Link
her
Skrevet av Tore Lende (tore@lende.no):
Galtung holder i disse dager kurs i Sandnes, hvor jeg er deltaker -
var litt spent på hvordan han ville se på denne artikkelen.
Han kommer nettopp fra Kosovo innbudt av OSSE. Han hadde kurs der nede
i konfliktløsing med fredelige midler. På kurset var det 50
albanske 30 serbere (mest kommunal byråkrater) - (om jeg husker rett).
Det var første gangen at serbere og albanere møttes på
den måten etter krigen. Galtung er nok en av de mest informerte i
verden om denne konflikten - etter inngående kjennskap til regionen
i flere tiår.
"En absolutt utmerket artikkel, og i full overenstemmelse med oppfatningen
til de fleste analytikere - om noen år vil alle, også i Norge,
dele disse synspunktene, men mange ting kunne Torvund uttalt enda sterkere".
Galtung har også klare meninger om hva som kunne vært gjort
for å unngå krigen, og peker på mulig veier til løsning,
selv om ting nå er blitt vanskelig eller umulig? Tore Lende, Sandnes
Tilbake til hovedside Tore Lende
--------------------------------------------------------------------------------
|