Rogaland 

Boken er resultat av et av de største forskningsprosjekt og er utført av professorene
Dr. Elizabeth Warren og   Amelia Warren Tyagi - mor og datter.  Harvard University. 2003.

Elisabeth Warren er jussprofessor ved Harvard Law School.  Hun har skrevet flere bøker om konkurs og er regnet som en av de fremste kvinnelige jurister i USA.

Rapporten er blitt til blant annet på grunnlag av dybdeintervju med 2200 gjeldsrammede.

Boken viser at spillereglene er blitt forandret og den viser den amerikanske middelklasse hvordan disse forandringene er og taler til deres håp og frykt.  Den gir retning og håp for fremtiden.  Boken har også relevans for norske forhold.

Sitat fra forordet: ”Det er en opprivende fortelling. Den vitner også om overlevelsesevne og triumf. Den amerikanske middelklasse er klar til å slå tilbake..”

RASKE FORANDRINGER
Ting går fortere og fortere.  Samfunnet forandrer seg i stadig økende fart, og gårsdagens spilleregler er ikke nødvendigvis de samme som i dag.  Dette er tilfelle i næringslivet, og det gjelder også folks daglige liv i hjem og skole.  Vi er på en måte fanget i en global malstrøm og kan vanskelig hoppe av. 

Det er i alle tilfelle viktig å se realitetene i øynene både som samfunn og enkeltmennesker slik at vi er forberedt i den grad det er mulig.

Boken har skremt meg – den har rystet meg.  Vi har hørt om de 20-30% fattige i USA – et problem vi ikke har i samme grad her.  Men at middelklassen i stor grad har det mye tøffere enn for en generasjon siden – var det ikke mange som var klar over. Årsakene er mange. Professorene beviser situasjonen med statistikk og tall.  Det er ennå svært store forskjeller mellom Norge og USA – det kan nesten ikke sammenlignes.  På mange måter ser vi likevel at vi (Norge og Europa)  beveger oss i amerikansk retning.  Nå har USA gått foran – de har måttet spise fruktene av sine egne feil.  Vi har deres erfaringer og kan muligens lære å forebygge?

”FAMILIEVERDIER” ER I FARE OG TRUES
Boken har også rystet USA og har fått toppoppslag i New York Times, Financial Times, Business Week og i mange andre media.  Folk er blitt oppmerksomme på et problem de trodde var perifert – nå erkjennes personlig økonomi ute av kontroll som en  hovedproblem når det gjelder familieliv og helse hos den amerikanske middelklasse.

Forskerne understreker at gjeldsproblemer er et hovedanliggende for dem som legger vekt på verdier og familieverdier.  Økonomiske problemer er ifølge flere forskningsprosjekter den viktigste årsak til familieoppløsning – studie etter studie bekrefter dette.  Hvis utviklingen forsetter som nå, vil 1 av 7 barn i USA ha vært gjennom en konkurs.  En konkurs – som er lettere og mindre ødeleggende enn en gjeldsordning i Norge – er likevel en traumatiserende opplevelse for mange. Det tar tid og reise seg igjen - mange klarer det ikke og problemene før en kommer så langt har ofte vært ødeleggende fysisk og psykisk for både barn og voksne.

Det er også et skambelagt tabuområde som bare de færreste involverte klarer å snakke om.   Men trolig ikke i samme grad som i Norge?  Symptomene er de samme. Folk flykter fra problemene, åpner ikke konvolutter, gjør dumme valg, tar risiko av mange slag, blir asosiale apatiske, uansvarlige og likegyldige.  De har mistet kontrollen i livet. De krangler og skylder på hverandre og alle.  Det fører til indre oppløsning og personlighetsforandringer av mange slag. 

 Det har også store økonomiske konsekvenser for samfunnet.

STERK ØKNING: BOUTGIFTER, HELSE OG SKOLE
Årsakene er mange, spesielt at det er blitt mye dyrere å bo. Kampen om gode og trygge skoler har drevet boligprisene er været. Også stigende utgifter til helse og ikke minst skole. Konkurransen er sterkere – og foreldrene føler ansvar for sine barn og er opptatt på å gi dem det beste når det gjelder utdannelse.  Å gi barn trygghet og en utdannelse er en viktig faktor.

En annen hovedsak er at før forberedte en seg på å klare seg på en inntekt. Om det skulle bli problem for forsørgeren var det ofte en vei ut at hustruen kunne ”trå til” - Listen var lagt lavere .  Nå baserer enn seg på to inntekter – listen er lagt høyere.   Og viss da ikke alt går etter planen, ett ledd svikter, blir en mer sårbar.  (Sykdom, arbeidsledighet, skilsmisse og annet får ofte større konsekvenser og en kommer inn i onde sirkler.  Flere skilsmisser er en del av dette bildet.) Oppsigelser i arbeidslivet, for eksempel,  er 2,5 ganger mer vanlige i dag enn for 30 år siden.

FORGJELDETHET
140 millioner Amerikanere har så mye gjeld at det gjør livet bekymringsfullt.

De er flere som må søke beskyttelse av konkurslovene, enn de som skiller seg, får kreft, hjerteinfarkt eller tar høgskoleutdanning.
I 1981 var det 69 000 kvinner som søkte konkurs.
I 1999 var tallet 500 000.
Den typiske er en konkurssøker med både mann og barn.
Hvis trenden fortsetter vil 5 millioner familier gå konkurs innen neste 10 år.

EN LETT UANSVARLIG VEI UT AV PROBLEMENE?
Forskerne mener at alt for få tar de nødvendige steg og slå seg selv konkurs
for familiens og sin eget livs skyld.  Bare 20% av dem som burde gjøre det, gjør det. Stoltheten forbyr dem og de dreper seg i arbeid og stress.

 Det er ingen ting som tyder på at konkurs er en uansvarlig og lett løsning – bare helt unntaksvis.

KVINNESAK
Vanligvis er det mannen som har hovedansvaret for familiens økonomi – det er 3 ganger mer vanlig enn at kvinnene føler det ansvaret.  Men under økonomisk stress er det kvinnene som overtar – mennene flipper ut i en opplevelse av mislykkethet og skam..  Derfor er dette i stor grad også blitt en kvinnesak.

Det har vært en del kritiske røster som har hevdet at det har vært for enkelt. Professorene mener tvert imot at det en bør forenkle saker og ting med konkursprosessen og satse på forebygging. Mest av alle må rammebetingelsene forandres og folk må få en bedre opplæring i livets harde realiteter og spillereglene.  Det er bare at reglene har forandret seg så fort at få har klart å følge med. 

OVERFORBRUK – EN MYTE
Boken sier det er en myte at ”overforbruk” er hovedårsaken til økningen i gjeldsproblemer  og benekter på sterkeste at saken kan bli bortforklart med det.

Dette bevises med tall: Familiene bruker 20% mindre på mat (inkl. restaurant) enn i 1970.   De bruker også hele 40% mindre utstyr til huset  TV, kjøleskap etc.  Det bruker 30% mer på kabelTV og lignende.   De bruker noe mer på flyreiser – men mindre på flere andre ting.   De bruker mer på kjæledyr.  (Gjennomsnittstall)

De bruker mye mer på å bo.  Og kravet om å bo på rett sted til rett tid er større i et samfunn i hurtig forandring.  Utgiftene til skole, fritid og pass av barn har vokst.  Kravene til utdannelse føles mer og mer pressende og nødvendig.  Biler og bilhold er blitt billigere – da bilene varer lenger og er mer driftssikre.

Kapitlet om overforbruk har fått mye plass –  min gjengivelse ovenfor  er en sterk forkortelse og forenkling.

MYTEN OM DÅRLIG BETALINGSMORAL TILBAKEVISES - ROVDYRKREDITT
Myten om dårligere betalingsmoral blir tilbakevist.  Det finnes absolutt ingen forskning eller erfaring som peker i den retning.  Samfunnet forandrer seg raskere og folks evne til omstilling er ikke så stor som forandringene.  Det går rett og slett for fort. Dessuten er jobbtryggheten mindre -  arbeidsplasser kommer og går. Folk skifter ofte arbeidsplass. Skilsmisser er økende.  Helseutgiftene har økt dramatisk. Gjeldsgraden, spesielt dyr forbrukskreditt har blitt flerdoblet de siste 30 år. Dessuten har kjøpepress og ”pushing” av kreditt økt – ikke minst dyr forbrukskreditt – kredittreguleringer er blitt opphevet og vi ser en utvikling mot en større rovdyrmentalitet i mange finansinstitusjoner og banker.

PROFITTMAKSIMERING  OG RISK MANAGEMENT
6 mnd etter en konkurs hadde ca. 50% fått over 30 tilbud om kredittkort. Det var personlige tilbud hvor deres kredittverdighet var blitt sjekket, konkursen var kjent for tilbyder og denne visste om arbeidssituasjon o.m. 84% hadde fått minst 1 tilbud.  15% hadde ikke fått noe tilbud – og var trolig uinteressante for kredittgiver og bedømt som mindre kredittverdige. Forfatteren skriver:  ”Har du gått konkurs er du mer ettertraktet enn noen gang”. Det skyldes at utlånerne har erfaring på at de konkursrammede vil behøve kreditt – men best av alt – de vil måtte strekke kreditten - noe som øker inntektene for banken:  Renter, gebyrer og avgifter.  Det viser trolig også at kredittgiver ikke ser en konkurs som indikasjon på manglende betalingsmoral eller at de vil lure seg unna.  Det er kalkulert risiko bygget på erfaring – statistikk.  Risk-managment kaller de det. Låntakeren kan heller ikke gå konkurs igjen med det første – det vil ta minst 7 år før det er mulig igjen.  Finansinstitusjonenes mål er å maksimere sin egen fortjeneste – moral er ikke et tema i den sammenheng.

KREDITT EN FORUTSETNING FOR FORBRUK OG ARBEIDSPLASSER
Finansinstitusjonene og mange økonomer vil se på kreditt (inklusive forbrukskreditt) som er stort samfunnsmessig gode som holder forbruket oppe – det skaper innovasjon og arbeidsplasser.  Hvis ikke ville arbeidsløsheten vært mye større.  Det er en forutsetning for den økonomiske framgang og utvikling som har vært.  De motsetter seg reguleringer da det vil påvirke samfunnets verdiskaping og arbeidsløsheten vil øke.

BUSINESSWEEK
skriver i sin anmeldelse av boken: ”Men endog familier som gjør alt rett, linjen mellom å være solvent og insolvent (i en konkurssitusasjon) har aldri vært tynnere.  En katastrofal helsesituasjon, en jobboppsigelse, en skilsmisse – kan bety at en aldri mer kan reise seg igjen?   På tross av politikernes fagre løfter, det er ikke noe sikkerhetsnett* for mange av middelklassen”
*Oversetters anmerkning: Jeg går ut fra at de her mener sikkerhetsnett for å unngå konkurs. Konkurs er en mulighet til ”ny start” som er betydelig enklere og mindre ødeleggende enn norsk gjeldsordning.

ETTER SPILLEREGLENE
De skriver: ”Familiene jeg studerte var ikke så veldig forskjellige fra våre egne.  Det var mennesker som fikk andre til å le, som hadde drømmer, og som også var i stand til av og til gjøre noen skikkelig dumme valg.  De arbeidet hardt, de fulgte spillereglene, men de tapte.  De gjorde mange av de valg vi har gjort.  De gikk på høgskoler og universitet, de kjøpte et hjem, begge foreldrene var i arbeid, men de ble fanget i omstendighetenes feller og de endte opp i finansiell ruin.  Vi tror på disse familiene. Men reglene de fulgte er blitt forandret – virkeligheten er ikke den samme som da reglene ble skapt.  På en generasjon er verden dramatisk forandret og familiene strever etter å tilpasse seg.  De ga seg selv til nøysomhet og hardt arbeid i troen og håpet på en sikker fremtid for seg selv og sine barn.  Det håpet forsvant.  Mange klarte det, men et økende antall mislyktes og finner seg selv i et finansielt mareritt.  Den amerikanske middelklasse er sterk – men styrken er begrenset. 
Vi må kjempe mot de krefter som vil stjele vår økonomiske vitalitet. Politikerne og næringslivet må gjøres ansvarlige. De kan slippe oss fri fra den fellen mange sitter  - vi tar utfordringen.”

Vi har også sett noen av disse forandringene i Norge.  Problemene er langt mindre i omfang. Dette er ingen trøst for de tusener, titusener, som opplever å miste kontrollen.  Stigmatiseringen er trolig mye større, og norske lover og praksis har et disiplinerende og tuktende (straffende) element som kalles gjeldsordning.   Det tjener verken skyldnere, kreditorer eller samfunnet.  Det gjør ydmykelsen – følelsens av utenforhet mye sterkere og mer knusende slik at folk blir satt utenfor den vanlige sosiale orden i større grad.  Vårt land bør få ordninger som tar bort skammen, og har fokus på løsning og rehabilitering og ny start. 

LESERNE MENER
Har lest en del kritikker.  Flere mener at ”overforbruk” er en større årsak enn forfatterne synes å erkjenne, og at derfor blir gjeldsofrene i for stor grad uskyldiggjort.  Det er mulig at det er rett?  Det er vel også et definisjonsspørsmål?  Forgjeldetheten kunne ofte være unngått ”om bare” – om en bare hadde vært litt mer fornuftig og forutseende. Det er også bokens budskap, så langt jeg forstår.  Forfatterne tror jeg er klar over dette – og løsningene går på en mer nøktern livsstil, større vekt på å legge opp reserver og være forberedt. Problemet er at folk ikke synes å forstå og gjør ukloke valg. Vi håper på alminnelig hell og tror det beste. Ikke alle har en like utviklet økonomisk sans Vi er forskjellige – et fargerikt fellesskap med sterke og svake egenskaper.  Boken gir ny og utvidet innsikt i problematikken og knuser likevel mange vanlige fordommer.

Newsweek skriver: ”En provoserende bok – forfatterne foreslår ambisiøse løsninger.”

Washington Post: ”En øyeåpner, veldokumentert forskning”

Senator John Edwards: ”En av de mest innsiktsfulle bøker som forklarer tidens problemer og beskriver hva mange må gjennomgå.”

Senator Edward M. Kennedy: ”En utmerket bok. Warren og Tyagi forteller en sjokkerende historie og den felle vi har gått i, og gir håp for fremtiden.”

Wall Street Journal: ”Argumenterer forståelsesfullt for de problemer og den elendighet som følger med forgjeldethet og konkurs som blir mer og mer vanlig”.

Paul Krugman: ”Et utmerket forsvar – en åpenbaring – konkursepidemien handler ikke først og fremst om uansvarlighet”
 
 

Artikler fra media finner du her: 
Time Magazine   USA Today, New York Times, Business Week, Wall Street Journal, Washington Post 

Om forfatterne:
Elizabeth Warren is the Leo Gottlieb Professor of Law at Harvard Law School. She is the co-author of As We Forgive Our Debtors and The Fragile Middle Class, as well as threeleading commercial law casebooks. She is vice-president of the American Law Institute,and served as Chief Advisor to the National Bankruptcy Review Commission. She lives in Cambridge, Massachusetts. 

Amelia Warren Tyagi has worked as an Engagement Manager with McKinsey and Company, specializing in health care, insurance, and education, and she co-founded the successful healthcare start-up HealthAllies. She lives in Pacific Palisades, California, withher husband and two-year-old daughter, Octavia.

"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

"For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "